Alkoholmisbruk - finne rett hjelp

[AnonymBruker]

Jeg har en stund slitt litt med at jeg drikker for mye. Primært vin, primært alene. Det startet med kjærlighetssorg, og etterhvert er det vel generell ensomhet. Jeg vet jo at det ikke er bra, men jeg vet heller ikke helt hvor jeg skal starte.

Har forhørt meg litt her og der ang. hjelp men har egentlig opplevd at jeg ikke har fått respons som har vært så veldig konkret. Det virker som om jeg ikke passer den typiske "profilen" - siden jeg ser bra ut og utad er "vellykket" så er det ikke årsak til alarm. Det er jo ikke som jeg har kommet full på jobb eller noe slikt. Når jeg har luftet det for en kontaktperson for alkoholmisbruk har jeg selvsagt fått noen detaljer om hvor jeg kan henvende meg. Men jeg ser at det ofte er fellesorgan for "rus" - dvs. både alkohol og narkotika og de fleste profilene har jeg ikke så mye til felles med.

Tør ikke snakke med fastlegen! Vet ikke engang hvor jeg skulle begynt. Han ser ut til å se på meg som selve idealbildet av helse.

Jeg kan vel ikke være den eneste unge kvinnen på 26 år som sliter med dette. Er det noen her f.eks.?

Anonymkode: 8791c...356

[AnonymBruker]

Jeg er alkoholiker. Kvinne, 33 år.

Anonymkode: 427f6...175

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er alkoholiker. Kvinne, 33 år.

Anonymkode: 427f6...175

Går du noe sted / snakker med noen?

Anonymkode: 8791c...356

[AnonymBruker]

Hei!

Kjenner meg godt igjen i det du skriver her. Jeg er 27 .Alt på stell. 

De siste årene har jeg i perioder drukket tett. Vi snakker da om alt fra ei halv flaske til to flasker vin om kvelden, alt fra 1-5 dager i uka. 

Ofte ser jeg bare ikke "vitsen" i å være edru. Det er deilig å koble hodet av. Jeg liker rusen, hodet mitt liker rusen. Men jeg hater det jeg gjør med kroppen min. Det blir som en ond sirkel. Dårlig dag? Vin. Sliten? Vin. Kjeder meg? Vin. Belønning? Vin. 

Samtidig fungerer jeg jo i hverdagen, så slik som deg føler jeg meg ikke helt "alkis" heller. Selv om jeg vet at det ikke er bra, at jeg gjerne gjør meg vondt verre. Og at det ikke vil bli bedre hvis jeg fortsetter. 

Surfet litt på nett etter AA-møter, men det ble aldri mer enn det. Har aldri snakket med noen om dette, foruten min samboer. Han hadde heldigvis forståelse for det jeg fortalte, og påpekte at når jeg selv anser det som et problem og innrømmer det, ikke bare ovenfor meg selv men også ham, så er jeg "på veg". 

Så jeg gikk inn for å holde meg edru. Hver kveld laget jeg en strek for hvor hver dag, også skrev jeg ned en god grunn til å holde meg unna alkohol. Jeg tar et glass i ny og ned. Men jeg har jobbet en del med å bli enig med meg selv om at måtehold er nøkkelen. Må jeg tømme hele flaska? Er det verdt det? Kanskje jeg bare skal gå å legge meg nå mens leken er god? 

Anonymkode: 325ab...c50

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Kjenner meg godt igjen i det du skriver her. Jeg er 27 .Alt på stell. 

De siste årene har jeg i perioder drukket tett. Vi snakker da om alt fra ei halv flaske til to flasker vin om kvelden, alt fra 1-5 dager i uka. 

Ofte ser jeg bare ikke "vitsen" i å være edru. Det er deilig å koble hodet av. Jeg liker rusen, hodet mitt liker rusen. Men jeg hater det jeg gjør med kroppen min. Det blir som en ond sirkel. Dårlig dag? Vin. Sliten? Vin. Kjeder meg? Vin. Belønning? Vin. 

Samtidig fungerer jeg jo i hverdagen, så slik som deg føler jeg meg ikke helt "alkis" heller. Selv om jeg vet at det ikke er bra, at jeg gjerne gjør meg vondt verre. Og at det ikke vil bli bedre hvis jeg fortsetter. 

Surfet litt på nett etter AA-møter, men det ble aldri mer enn det. Har aldri snakket med noen om dette, foruten min samboer. Han hadde heldigvis forståelse for det jeg fortalte, og påpekte at når jeg selv anser det som et problem og innrømmer det, ikke bare ovenfor meg selv men også ham, så er jeg "på veg". 

Så jeg gikk inn for å holde meg edru. Hver kveld laget jeg en strek for hvor hver dag, også skrev jeg ned en god grunn til å holde meg unna alkohol. Jeg tar et glass i ny og ned. Men jeg har jobbet en del med å bli enig med meg selv om at måtehold er nøkkelen. Må jeg tømme hele flaska? Er det verdt det? Kanskje jeg bare skal gå å legge meg nå mens leken er god? 

Anonymkode: 325ab...c50

Takk for dette! Mye gjenkjennelig her. Du skriver at du har samboer - han må vel da merke dette? Eller drikker du alene, uten ham?

Jeg har ingen problemer med å begrense inntaket når jeg har selskap. F.eks. om jeg drar hjem til foreldrene mine på middag har vi ofte et glass vin til maten, men det blir med det. Jeg kan spise middag med en god venninne og ta et par glass vin og det er det. Det sosiale holder meg okkupert. 

Når jeg er alene er det verre. Skal jeg gå og legge meg 'cold turkey' får jeg ofte ikke sove. Blir liggende og stirre i taket og gruble - ofte til det blir altfor sent. Har også erfart at jeg må ha "noe" - har endt med å overspise når jeg ikke skal ha noe å drikke. Vin har mange kalorier, men du kan tross alt nyte det utover kvelden. En sjokolade med 500 kcal er spist på en jafs...

Anonymkode: 8791c...356

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for dette! Mye gjenkjennelig her. Du skriver at du har samboer - han må vel da merke dette? Eller drikker du alene, uten ham?

Jeg har ingen problemer med å begrense inntaket når jeg har selskap. F.eks. om jeg drar hjem til foreldrene mine på middag har vi ofte et glass vin til maten, men det blir med det. Jeg kan spise middag med en god venninne og ta et par glass vin og det er det. Det sosiale holder meg okkupert. 

Når jeg er alene er det verre. Skal jeg gå og legge meg 'cold turkey' får jeg ofte ikke sove. Blir liggende og stirre i taket og gruble - ofte til det blir altfor sent. Har også erfart at jeg må ha "noe" - har endt med å overspise når jeg ikke skal ha noe å drikke. Vin har mange kalorier, men du kan tross alt nyte det utover kvelden. En sjokolade med 500 kcal er spist på en jafs...

Anonymkode: 8791c...356

Jeg drikker alene, uten ham. Ja, han har merket det. Men vi er veldig romslig for den andres behov/uvaner. Han legger seg ikke oppi det jeg gjør, vica versa. Ikke fordi han ikke bryr seg, men fordi vi begge av erfaring vet at det ikke "hjelper" når andre "legger seg borti". Han har jo ventet på at jeg skal se det selv, og det gjorde jeg. Og han var ikke bekymret i så måte. Nettopp fordi jeg ikke har hatt øyensynlige "problemer" med at jeg drikker. 

Som du skriver kunne jeg også holde meg til et glass vin i sosialt lag, til middag osv. Men når jeg satt alene på kveldene, da gav jeg faen. 

Jeg var nok avhengig av den rusen og sovemedisinen, og kunne veldig gjerne tenke meg å gå til sengs hver kveld, lukke øynene og sovne på et blunk. Jeg hater ofte å tenke på ting, men da er det gjerne noe som ligger å gnager. Noe som plager meg. Stemmer egentlig godt over ens; perioder med tett drikking=ting som har foregått i livet som har plaget meg på ett eller annet vis. 

Er det noe som plager deg? Kanskje du kan se det på den måten? Ensomheten? Ingen der til å "stoppe" deg? 

Anonymkode: 325ab...c50

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg drikker alene, uten ham. Ja, han har merket det. Men vi er veldig romslig for den andres behov/uvaner. Han legger seg ikke oppi det jeg gjør, vica versa. Ikke fordi han ikke bryr seg, men fordi vi begge av erfaring vet at det ikke "hjelper" når andre "legger seg borti". Han har jo ventet på at jeg skal se det selv, og det gjorde jeg. Og han var ikke bekymret i så måte. Nettopp fordi jeg ikke har hatt øyensynlige "problemer" med at jeg drikker. 

Som du skriver kunne jeg også holde meg til et glass vin i sosialt lag, til middag osv. Men når jeg satt alene på kveldene, da gav jeg faen. 

Jeg var nok avhengig av den rusen og sovemedisinen, og kunne veldig gjerne tenke meg å gå til sengs hver kveld, lukke øynene og sovne på et blunk. Jeg hater ofte å tenke på ting, men da er det gjerne noe som ligger å gnager. Noe som plager meg. Stemmer egentlig godt over ens; perioder med tett drikking=ting som har foregått i livet som har plaget meg på ett eller annet vis. 

Er det noe som plager deg? Kanskje du kan se det på den måten? Ensomheten? Ingen der til å "stoppe" deg? 

Anonymkode: 325ab...c50

Ja, det er diverse ting relatert til økonomi, bolig osv. Jeg er ikke så fornøyd med jobben heller og har deltidsstudier jeg sliter med å fullføre. Og jeg savner utvilsomt nærhet - jeg har veldig draget på menn, men det er sjelden jeg treffer noen det klaffer med. Og med så mye på plakaten får jeg sjelden satt av tid til å potensielt møte noen. 

Men sannheten er at jeg ofte har hatt behovet for å drikke selv om det ikke er noe presserende som plager meg. Jeg liker å drømme meg bort - med film, musikk etc. og alt er bedre og lettere å leve seg inn i en mild rus. En psykolog ville kanskje stilt spørsmålstegn ved hvorfor jeg er nødt til å "slippe unna". Jeg vet ikke. Har mange ganger lurt på om jeg er en person som sliter litt med å være lykkelig.

Du er forresten heldig som har en så god samboer. Moren min har også bemerket drikkingen, og tok det opp med meg. Utover det har hun holdt seg unna. Hun kjenner meg godt nok til å vite at om man presser seg for mye inn på min private sfære, så stenger jeg folk mer ute.

Anonymkode: 8791c...356

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Men sannheten er at jeg ofte har hatt behovet for å drikke selv om det ikke er noe presserende som plager meg. Jeg liker å drømme meg bort - med film, musikk etc. og alt er bedre og lettere å leve seg inn i en mild rus. En psykolog ville kanskje stilt spørsmålstegn ved hvorfor jeg er nødt til å "slippe unna". Jeg vet ikke. Har mange ganger lurt på om jeg er en person som sliter litt med å være lykkelig.

Anonymkode: 8791c...356

Som å høre meg selv tenke. 

Nei, det er ikke alltid like godt å være alene. Og jeg forstår godt hva du mener med å "slippe unna". Enkelte er nok mer latente til å kjenne på den "gleden" rusen medfører. Dersom man sliter med å være lykkelig som menneske i utgangspunktet, altså har en mer hang til å være tung i sinnet, så er det jo godt og enkelt å finne denne glede i et glass eller to eller fem. Alkohol er jo svært tilgjengelig. 

Synes dette er et dilemma. Uten å vite hvor mye du drikker, så er du i hvert fall obs på det selv. Og det at du "holder" deg i sosiale lag er jo fint. Samtidig er det jo når man er alene at man får frie tøyler til å gjøre som man vil, og hvis du er mye alene... Faresignaler kan være så mangt, men dersom du begynner gå på tvers at ditt eget mønster, da burde man kanskje oppsøke hjelp. Det kan jo være så enkelt som å snakke med noen, en god venninne. Eller din mor. Bedre føre var. Du trenger jo ikke starte samtalen med å si at du er så avhengig at du ikke klarer deg uten; for det er vel ikke det som er problemet her. 

Å være lei ifht. jobb og økonomi kan være ganske tungt i lengden, da det styrer veldig mye av hverdagen, og du tyr til alkohol i kombo med film eller musikk for å føle deg bedre. Det trenger ikke være mer komplisert enn dette. Samtidig kan det jo ligge mye annet bak, men det vet jo ikke jeg noe om. 

Tenker det beste er å gå litt i seg selv, selv om det er jævla ubehagelig. 

De første ukene jeg holdt meg unna som jeg beskrev tidligere, stod jeg opp hver morgen og jogget. Jeg har aldri jogget. Jeg hater det så intenst. Men jeg ville forsøke å få en annen type rus. Og det fikk jeg forsåvidt, om noe annerledes enn det alkoholen gav meg. Fra ett ytterpunkt til et annet, på en måte. 

Nei, jeg vet ikke jeg. Men du er ikke alene, og dine tanker rundt det du føler er et overdrevent bruk av alkohol er ikke unormalt. At du ser deg selv sier meg at du har evner til å gjøre noe med dette om du ønsker det  

Anonymkode: 325ab...c50

[AnonymBruker]

Jeg lar ikke meg selv få være lykkelig. Jeg har blitt utsatt for så mye jævlig i mitt liv at jeg har null selvrespekt og jeg fortjener ikke å ha det bra. Alkoholen er fantastisk å ha i så måte, jeg får først en rolig stund med rus der jeg slipper å kjenne på vonde følelser, og dagen etter får jeg kjenne på alle de vonde følelsene som er forbundet med rusen. Helt perfekt, med andre ord.

Anonymkode: 5a756...67a

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Går du noe sted / snakker med noen?

Anonymkode: 8791c...356

Tre ganger i behandling, går ved DPS. Gjort det i tre år.

Anonymkode: 427f6...175

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men sannheten er at jeg ofte har hatt behovet for å drikke selv om det ikke er noe presserende som plager meg. Jeg liker å drømme meg bort - med film, musikk etc. og alt er bedre og lettere å leve seg inn i en mild rus. En psykolog ville kanskje stilt spørsmålstegn ved hvorfor jeg er nødt til å "slippe unna". Jeg vet ikke. Har mange ganger lurt på om jeg er en person som sliter litt med å være lykkelig.

Anonymkode: 8791c...356

Jeg er for tiden mye syk og klarer ikke gjøre stort. Men til tross for litt "vanskelig" hverdag føler jeg meg ikke deprimert, føler ikke behov for å rømme fra hverdagen. ¨Har på en måte akseptert at livet mitt ble slik. MEN jeg liker å drikke og drømme meg bort i den rusen, jeg også. Musikk føles ekstra digg å høre på, morsomme ting blir enda morsommere osv. Så jeg drikker meg som regel brisen/ full 1 gang i uka, med mindre jeg ikke har alkohol i skapet. Jeg lar meg selv ikke drikke mer enn det grunnet at det ikke er så sunt og jeg er litt bekymret for at det skal påvirke hjernen min negativt (at jeg får reduserte kognitive evner)

Anonymkode: 05d22...96e