Er dette voldtekt?

[Gjest supernova_87]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for alle svar. Jeg var jenta, men det er nesten tjue år siden. Jeg har fått meg mann, barn, utdannelse og et relativt godt liv.  Likevel, dette hjemsøker meg fra tid til annen. Nå i det siste har jeg hatt endel mareritt om dette. Egentlig er jeg veldig ferdig med det hele, det ligger så langt bak. Samtidig ble det plutselig latterlig overveldende viktig for meg å få bekreftet det jeg har tenkt alltid. At det ikke var min feil, selv om jeg gjorde det "frivillig". At det kanskje ville blitt straffet om det samme hadde skjedd idag. Ingen fikk noen gang vite om det, og egentlig lå det godt begravd langt bak. Noe i meg nå søker liksom en bekreftelse på at jeg som den unge jenta ble begått urett mot. På den ene siden var det  slik det var. På den andre siden kan jeg ikke forstå det riktig. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ble. Jeg forstår ikke hvorfor jeg trodde at et ytterst eventuelt selvmord ville ha vært min skyld. Men det var så ekstremt overveldende der og da. Hadde det vært idag hadde jeg bare gått.

Anonymkode: b4b8f...457

Hei!

Du ble gjort urett mot, det han gjorde var fullstendig galt, samtidig som det ikke er sikkert at han klarte å se det. Det unnskylder ikke hva han gjorde mot deg, og gjør det ikke mindre ille, men er kanskje en forklaring på hvorfor han aldri var i stand til å si unnskyld eller påpeke det gale han hadde gjort. Din trang for bekreftelse er naturlig, det var ikke din skyld at dette skjedde! 

Det virker som du klandrer deg selv for å ha blitt i situasjonen, det synes jeg ikke du skal gjøre. Du var 14 år! Du var utsatt for et ekstremt psykologisk press, og ble manipulert til å gjøre det du gjorde, dette er ikke noe jeg synes du skal klandre deg selv for. Det er helt forståelig at du handlet slik du gjorde. Det handler ikke om at du valgte "ja, jeg får vel ha sex med ham da" i stedet for å forlate situasjonen. Slik du skriver i HI så handlet det om at du trodde at hvis du lot være å ha sex med ham ville du få et liv på samvittigheten. Det var jo det han truet med, og det er et utrolig sterkt pressmiddel, selv om man hadde visst at det i bunn og grunn ikke hadde vært sin feil. Grunnen til at du ble var at du ble presset til det, ikke at du var dum eller naiv. Du var et barn, og selv voksne ville følt seg presset til å gjøre det samme. 

Jeg har hørt et ordtak, eller vet ikke om det er ordtak egentlig, men noe man sier, at man først håndterer et problem når man er klar til å takle det. At man kan undergrave et problem i åre-årevis, fordi man aner at man ikke ville være i stand til å håndtere det uten å bryte sammen, eller kanskje til og med uten å bli fullstendig ødelagt, fordi man ikke er i stand til å forholde seg til det på en sunn måte, og ikke ville vært i stand til å finne gode mestringsstrategier. Kanskje det er derfor det kommer opp nå, fordi du trenger at du forholder deg til det. Får et avklart forhold til det som skjedde, og kan jobbe med det for så å legge det bak deg. 

[AnonymBruker]

16 timer siden, made4u skrev:

Det er en adferd som er så langt fra normalen at det er vanskelig å se for seg, jeg vet at personer kan true med selvmord og skade seg selv ved f.eks. brudd, men da ramler livet sammen rundt dem og de vet at de har en følelsesmessig relasjon til den som går fra dem... Dette stiller seg jo ganske annerledes...

Bruk noen dager på å lese r9k, så tenker jeg du ser at dette er nærmest mild adferd fra en person

Anonymkode: 25f71...4b7

[jabx]

På 12.10.2016 den 23.29, AnonymBruker skrev:

17 år gammel gutt er kjæreste med 14 år gammel jente. (Hun er fysisk velutviklet for alderen). Hun er absolutt ikke klar for sex. Han ønsker dette sterkt. Han sliter psykisk. Han sier han elsker henne og at sex ikke er farlig. Hun vil ikke. Han gjentar at han elsker henne, og at hun må bevise sin kjærlighet. Hun vil ikke. Han sier at han ikke føler seg elsket, og at hvis hun ikke har sex med ham tar han livet sitt. Hun prøver modig å snakke ham til fornuft. Hun blir sjokkert. Han tar en kniv og skjærer seg på håndleddene. Det blør godt. (Det er ikke fare for liv her men det vet ikke jenten). Han sier at han skjærer dypere hvis hun ikke kan bevise at hun elsker han. Hun kler av seg. De har sex. 

Ingen vold, ingen fysisk makt. Hun kler selv av seg og legger seg i sengen hans. Men hun vil ikke. Og hun føler han vet at hun ikke vil. Hun gråter lenge etterpå. Han trøster. Han takker for beviset om at hun elsker han. Hun går hjem og kaster opp fordi hun elsker ikke, men trodde i sin ungdommelige naivitet at hun ville få et liv på samvittigheten ved å la være. 

Er dette voldtekt?

Anonymkode: b4b8f...457

Ja, det er voldtekt. Han skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd. Denne atferden trenger ikke være rettet mot den som blir voldtatt. Han utøver vold mot seg selv, og kommer med trusler om ytterligere vold.

Endret 13. oktober 2016 av jabx

[AnonymBruker]

På 13.10.2016 den 15.00, AnonymBruker skrev:

Jeg er så fryktelig lei meg for at du ble utsatt for dette! Dette med skyldfølelse er ikke alltid logisk. Jeg synes det er helt normalt at du trengte denne bekreftelsen på at det ikke var din feil. For det var det ikke. Det ble begått urett mot deg, ingen tvil. Det er godt å høre at det har gått så bra med deg. Håper du nå kan legge dette bak deg, eller eventuelt prate med noen om det om du føler behov for det. Du gjorde det du trodde/følte var riktig der og da,- med de forutsetningene du hadde. Du var bare et barn. Han gjorde noe galt, ikke du.

Anonymkode: 49647...ea2

❤️ tusen takk.  Det betyr inderlig mye.

Anonymkode: b4b8f...457

[AnonymBruker]

På 13.10.2016 den 15.43, Rainstorm skrev:

Hei!

Du ble gjort urett mot, det han gjorde var fullstendig galt, samtidig som det ikke er sikkert at han klarte å se det. Det unnskylder ikke hva han gjorde mot deg, og gjør det ikke mindre ille, men er kanskje en forklaring på hvorfor han aldri var i stand til å si unnskyld eller påpeke det gale han hadde gjort. Din trang for bekreftelse er naturlig, det var ikke din skyld at dette skjedde! 

Det virker som du klandrer deg selv for å ha blitt i situasjonen, det synes jeg ikke du skal gjøre. Du var 14 år! Du var utsatt for et ekstremt psykologisk press, og ble manipulert til å gjøre det du gjorde, dette er ikke noe jeg synes du skal klandre deg selv for. Det er helt forståelig at du handlet slik du gjorde. Det handler ikke om at du valgte "ja, jeg får vel ha sex med ham da" i stedet for å forlate situasjonen. Slik du skriver i HI så handlet det om at du trodde at hvis du lot være å ha sex med ham ville du få et liv på samvittigheten. Det var jo det han truet med, og det er et utrolig sterkt pressmiddel, selv om man hadde visst at det i bunn og grunn ikke hadde vært sin feil. Grunnen til at du ble var at du ble presset til det, ikke at du var dum eller naiv. Du var et barn, og selv voksne ville følt seg presset til å gjøre det samme. 

Jeg har hørt et ordtak, eller vet ikke om det er ordtak egentlig, men noe man sier, at man først håndterer et problem når man er klar til å takle det. At man kan undergrave et problem i åre-årevis, fordi man aner at man ikke ville være i stand til å håndtere det uten å bryte sammen, eller kanskje til og med uten å bli fullstendig ødelagt, fordi man ikke er i stand til å forholde seg til det på en sunn måte, og ikke ville vært i stand til å finne gode mestringsstrategier. Kanskje det er derfor det kommer opp nå, fordi du trenger at du forholder deg til det. Får et avklart forhold til det som skjedde, og kan jobbe med det for så å legge det bak deg. 

Tusen, tusen takk for et reflektert og innholdsrikt svar. Det er utrolig godt med bekreftelse og støtte❤️

Anonymkode: b4b8f...457