Kverulerende datter på 6 år

[stan]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde en venninne med foreldre som sa det. Jeg husker jeg ble opprørt og vantro over at hun fant seg i det. Verdens dårligste og mest nedlatende begrunnelse! Vekket definitivt revolusjonære tanker hos meg! 

Anonymkode: 4a5d5...58d

Som jeg skrev i et annet svar: Hvis jeg bare sa det slik hele tiden og ved enhver anledning så tviler jeg på om det ville fungert.

Jeg passer jo på at barna føler at de er hørt og blir tatt på alvor. Men noen ganger må man som voksen ta avgjørelser som barna ikke helt skjønner eller liker. Så når avgjørelsen et tatt svarer jeg ofte "Fordi pappa sier det.", da vet de at det ikke lengre er vits i å diskutere. Siden de er vandt med at jeg hører på dem, og at jeg tar hensyn til deres ønsker og behov, skjønner de at jeg allerede har vurdert dem når avgjørelsen ble tatt.

Det har med å vise respekt for hverandre, barna må også læres å ha respekt for foreldrene og at foreldrene har ansvaret. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, stan skrev:

Som jeg skrev i et annet svar: Hvis jeg bare sa det slik hele tiden og ved enhver anledning så tviler jeg på om det ville fungert.

Jeg passer jo på at barna føler at de er hørt og blir tatt på alvor. Men noen ganger må man som voksen ta avgjørelser som barna ikke helt skjønner eller liker. Så når avgjørelsen et tatt svarer jeg ofte "Fordi pappa sier det.", da vet de at det ikke lengre er vits i å diskutere. Siden de er vandt med at jeg hører på dem, og at jeg tar hensyn til deres ønsker og behov, skjønner de at jeg allerede har vurdert dem når avgjørelsen ble tatt.

Det har med å vise respekt for hverandre, barna må også læres å ha respekt for foreldrene og at foreldrene har ansvaret. 

Det er interessant at du mener at en person får respekt ved at personen sier "fordi jeg har bestemt det".

Anonymkode: 791c8...d94

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er litt lei av at ordet autoritet har blitt synonymt med maktmisbruk. Barn trenger autoriteter, akkurat som de trenger grenser og veiledning (eller irettesetting, men er vel galt det óg i følge enkelte). Skal du være en autoritet, så må du faktisk bestemme. Men selvsagt, alt med måte.

Anonymkode: 81365...6ca

Det er forskjell på disse to lederstilene:

1) Autoritær, fordi jeg sier det, jeg er stor-du er liten, instrukser/kommando/befaling

og

2) Dialog, gjensidig respekt, beslutninger fattes absolutt men ikke på en autoritær måte

 

Nr 2 er mer intelligent.

 

 

 

Anonymkode: 791c8...d94

[Mamma31]

Ts her.

 

Takk for mange gode svar.

Til vedkommende som syntes det var "rart" at 6 åringen har tilgang på Ipad - vi har 1 felles i husholdningen og 6 åringen får lov til å spille/se på film innimellom. For henne er dette stas, derfor er det et "gode" hvis vi fjerne denne. Det samme er hvis vi "fjerner" mulighet til å se på barnetv o.l.
Vi opererer med belønningssystem, der hun har ulike "oppgaver" hver dag, f.eks rydde rommet på lørdag o.l. Dette fungerer vanligvis fint. De gangene hun gjør "opprør" er ofte når vi er ute og/eller hun ikke får viljen sin.

Min mann og jeg backer hverandre opp. Hvis pappa'n irettesetter henne og/eller forteller hva som skal gjøres, er jeg alltid enig med han (ellers blir jo datteren vår forvirret).

Er sikkert ganske vanlig, men blir litt rådvill når hun skriker og sier stygge ord. Er ofte da jeg ikke vet hva jeg skal si?!

 

[stan]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er interessant at du mener at en person får respekt ved at personen sier "fordi jeg har bestemt det".

Anonymkode: 791c8...d94

Tror ikke du tar poenget.

Om man sier det hele tiden, i enhver situasjon da funker det ikke.

Respekten må være der først. 

[Try2]

"fordi pappa sier det" betyr jo at du ikke har noe gjennomslagskraft. Og ikke spør en "trassunge" om hun er sulten. 
Alt for mye forhandlinger gjør ungen sliten,forvirret og mer sint. Hun føler at verden er i mot henne.
Å spise er en selvfølgelighet, et gode, en kjærlighetshandling. 

[absinthia]

For det første: Velkommen til " den lille pubertet" : 

I 6-7 årsalderen får barn en ekstra dose hormoner, som gjør at de oppfører seg som minitenåringer en stund fremover. Du finner sikkert noe info  om dette om du googler litt.

Synes det høres ut som dere gjør en grei jobb, for den viktigste jobben er å holde de grensene som er satt, uavhengig av skrik og skrål, samt at dere forteller hvorfor dere har reglene dere har. Det siste kan man gjerne gjøre uten at man er midt oppe i en situasjon. 

Jeg har aldri fjernet goder, uten at de har direkte tilknytning til konflikten å gjøre. 

Når hun sier stygge ting til deg, ville jeg slått ned på det straks og sagt kontant at " slik snakker vi ikke til hverandre her i huset" og hatt litt fokus på hvordan man snakker til andre på en god måte fremover. 

To av mine var slik i den alderen og jeg har pleid å sende såpass store barn på rommet for å hyle ferdig, slik at vi andre skal slippe å få hørselsskader, eller hodepine, men har gjort det klart at jeg sendte dem på rommet fordi vi andre fikk vondt i ørene, ikke fordi det ikke var lov til å være uenig. 

Denne kveruleringen lærer hun utrolig nok også en masse positivt av, selv om vi som voksne skal dempe det, sette grenser og ikke gi etter.  Det er viktig å lære seg til å stå i en konflikt og si sine meninger, din jobb er bare å justere det litt, slik at hun senere kan bruke dette til konstruktive ting og bruke mer konstruktive metoder. 

Beste rådet jeg kan gir er altså bare å fortsette å oppdra, det glir inn til slutt.  Du kommer antagelig til å rive deg i håret over alt mulig rart i minst 12 år til ( min samboers bestemor river seg fortsatt litt i håret over sine barn som er i 50 og 60-årene.  ) 

Bare ha i hodet, at det faktisk er sluttresultatet som teller.

Selv om enkelte skal ha oss til å tro at det finnes oppskrifter på perfekte, veloppdragne barn, som ikke trasser, skriker, maser eller hyler av sinne en del ganger i løpet av livet, så betviler jeg at de har mer enn maks ett barn, om de i det hele tatt har noen. 

 

Endret 13. oktober 2016 av absinthia

[AnonymBruker]

19 timer siden, Mamma31 skrev:

Ts her.

Er sikkert ganske vanlig, men blir litt rådvill når hun skriker og sier stygge ord. Er ofte da jeg ikke vet hva jeg skal si?!

 

Det er da jeg ikke sier noe. Når dere er midt i en 'kamp' så kommer hun uansett ikke til å høre/bry seg om hva du sier. 

Snakk med henne når situasjonen har løst seg, be om en unnskyldning fra henne og snakk om hvordan det føles å bli snakket slik til. Det betyr ikke at hun kommer til å slutte (hun blir jo sint/skuffet når hun ikke får lov til det hun vil), men hun vil etter hvert bli bevisst på hvordan stygge ord kan såre.

Anonymkode: 43aa8...717

[AnonymBruker]

Sier barnet mitt noe slikt så skjer det bare en gang. De får straks beskjed, i meget streng stemme, og litt høyt, at SLIK SIER MAN IKKE! Ikke noe dikkedarer, ikke noe jatting. Det funker som bare det. 

Har tre ungdommer nå, og de oppfører seg eksemplarisk. Det har de alltid gjort.

Det er så mange foreldre i dag som dikker og jatter, så budskapet om at SLIKT GJØR MAN BARE IKKE blir borte i alle forklaringer, regler og....vås. 

Og til deg som mener det er "kvalmt" at voksne har autoritet over barna (!!!) : WTF! Selvsagt har foreldre autoritet over sine egne barn! Noe av det viktigste du kan gjøre for barnet ditt er å gi det trygghet. Klare grenser og faste rammer er det som gir disse små trygghet! Det er jo en av hovedpilarene!

Anonymkode: f3aa9...7ac

[AnonymBruker]

På 13. oktober 2016 den 11.15, AnonymBruker skrev:

Det er forskjell på disse to lederstilene:

1) Autoritær, fordi jeg sier det, jeg er stor-du er liten, instrukser/kommando/befaling

og

2) Dialog, gjensidig respekt, beslutninger fattes absolutt men ikke på en autoritær måte

 

Nr 2 er mer intelligent.

 

 

 

Anonymkode: 791c8...d94

Du starter ikke dialog med et lite barn, de er for små til å forstå poenget, og dermed er det ikke noe poeng, det gir bare utrygghet!

Små barn trenger trygge rammer, de trenger faktisk å vite at foreldrene betemmer. Det er en av de tingene som gir trygge barn.

Anonymkode: f3aa9...7ac

[AnonymBruker]

På 13. oktober 2016 den 11.11, AnonymBruker skrev:

Det er interessant at du mener at en person får respekt ved at personen sier "fordi jeg har bestemt det".

Anonymkode: 791c8...d94

Når en 6-åring kaller deg feit får du ikke respekt ved å dille og dalle og ta bort en Ipad. Man sier ikke at andre er feite. Punktum! Unger skjønner faktisk det!

Anonymkode: f3aa9...7ac

[Gjest MissEhrmann]

På 12. oktober 2016 den 14.55, AnonymBruker skrev:

Hvorfor lar du en seksåring ha en Ipad? Ikke rart hun blir gira.

Anonymkode: a2ac1...47f

Herregud, min 2-åring har Ipad, hun blir ikke gira av den grunn.

Det er så rart at alle de som er hysteriske for Ipad og sukker alltid er de som har så gira barn. 

[AnonymBruker]

På 12. oktober 2016 den 16.39, AnonymBruker skrev:

Da er målet å utøve autoritet - og altså ikke skape forståelse for noe/læring.

Slik vil ikke jeg ha det...

 

Barn er smarte. Min teori er at "dumme" foreldre får som fortjent.

Anonymkode: 791c8...d94

Du trenger ikke skape forståelse for læring (???) når ungen din kaller deg feit. Du forteller ungen at SÅNN SIER MAN IKKE. Om du ser etter er det foreldre som dikker og jatter, forklarer og går i dialog om de enkleste ting ofte er de som har bedritne unger. Disse ungene er usikre, for de har ingen grenser, det de har er voksne som kommer med så mange fancy ord at ungene blir usikre, og ikke skjønner bæret. 

Anonymkode: f3aa9...7ac

[Gjest MissEhrmann]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du trenger ikke skape forståelse for læring (???) når ungen din kaller deg feit. Du forteller ungen at SÅNN SIER MAN IKKE. Om du ser etter er det foreldre som dikker og jatter, forklarer og går i dialog om de enkleste ting ofte er de som har bedritne unger. Disse ungene er usikre, for de har ingen grenser, det de har er voksne som kommer med så mange fancy ord at ungene blir usikre, og ikke skjønner bæret. 

Anonymkode: f3aa9...7ac

Amen! 

Jeg har ei venninne med en 4-åring som ikke "kan" gå med bukser. Mor, på 35 klarer altså ikke få 4-åringen sin til å ta på seg bukse! Istedefor å si at "Du SKAL ta på deg bukse", så går hun i "dialog" og ender selvsagt, etter mye skrik og hyl, opp med å finne frem kjole eller tunika.

Helt fantastisk at noen tror at en 4-åring som får bestemme selv er en god ting! Barn trenger grenser for å bli trygge, ikke selvstendighet og "dialog" om alt mulig tullball.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sier barnet mitt noe slikt så skjer det bare en gang. De får straks beskjed, i meget streng stemme, og litt høyt, at SLIK SIER MAN IKKE! Ikke noe dikkedarer, ikke noe jatting. Det funker som bare det. 

Har tre ungdommer nå, og de oppfører seg eksemplarisk. Det har de alltid gjort.

Det er så mange foreldre i dag som dikker og jatter, så budskapet om at SLIKT GJØR MAN BARE IKKE blir borte i alle forklaringer, regler og....vås. 

Og til deg som mener det er "kvalmt" at voksne har autoritet over barna (!!!) : WTF! Selvsagt har foreldre autoritet over sine egne barn! Noe av det viktigste du kan gjøre for barnet ditt er å gi det trygghet. Klare grenser og faste rammer er det som gir disse små trygghet! Det er jo en av hovedpilarene!

Anonymkode: f3aa9...7ac

Synes man kan si "slikt gjør man ikke!!" Og forklare hvorfor senere den dagen/kvelden.

 

Ikke "fordi mamma sa det!"

Anonymkode: 791c8...d94

[AnonymBruker]

3 timer siden, Introvertaberta skrev:

Amen! 

Jeg har ei venninne med en 4-åring som ikke "kan" gå med bukser. Mor, på 35 klarer altså ikke få 4-åringen sin til å ta på seg bukse! Istedefor å si at "Du SKAL ta på deg bukse", så går hun i "dialog" og ender selvsagt, etter mye skrik og hyl, opp med å finne frem kjole eller tunika.

Helt fantastisk at noen tror at en 4-åring som får bestemme selv er en god ting! Barn trenger grenser for å bli trygge, ikke selvstendighet og "dialog" om alt mulig tullball.

Jo men det er fullt mulig å si til barnet:

"Nå tar du på bukse! Nå må vi gå!!"

Behøves ikke noe "FORDI pappa sier det".....(!!)

Anonymkode: 791c8...d94

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du trenger ikke skape forståelse for læring (???) når ungen din kaller deg feit. Du forteller ungen at SÅNN SIER MAN IKKE. Om du ser etter er det foreldre som dikker og jatter, forklarer og går i dialog om de enkleste ting ofte er de som har bedritne unger. Disse ungene er usikre, for de har ingen grenser, det de har er voksne som kommer med så mange fancy ord at ungene blir usikre, og ikke skjønner bæret. 

Anonymkode: f3aa9...7ac

Ikke enig med deg. Leser av ditt språk at vi ikke er enige.  Mulig du har usikre barn?

Barn liker dialog og læring selv om de "MÅ noe".

 

Anonymkode: 791c8...d94

[AnonymBruker]

 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du trenger ikke skape forståelse for læring (???) når ungen din kaller deg feit. Du forteller ungen at SÅNN SIER MAN IKKE. Om du ser etter er det foreldre som dikker og jatter, forklarer og går i dialog om de enkleste ting ofte er de som har bedritne unger. Disse ungene er usikre, for de har ingen grenser, det de har er voksne som kommer med så mange fancy ord at ungene blir usikre, og ikke skjønner bæret. 

Anonymkode: f3aa9...7ac

Haha...hvis barnet kaller meg tykk så sies selvsagt ingenting. Man ignorerer det. Senere den kvelden kan forelder og barn snakke om det.

 

Masse utropstegn og drama er ikke så sunt...👍🏻😬

Anonymkode: 791c8...d94

[AnonymBruker]

3 timer siden, Introvertaberta skrev:

Amen! 

Jeg har ei venninne med en 4-åring som ikke "kan" gå med bukser. Mor, på 35 klarer altså ikke få 4-åringen sin til å ta på seg bukse! Istedefor å si at "Du SKAL ta på deg bukse", så går hun i "dialog" og ender selvsagt, etter mye skrik og hyl, opp med å finne frem kjole eller tunika.

Helt fantastisk at noen tror at en 4-åring som får bestemme selv er en god ting! Barn trenger grenser for å bli trygge, ikke selvstendighet og "dialog" om alt mulig tullball.

Hvorfor SKAL barnet ha på bukse?! 

Hvis barnet vil ha på kjole eller tunika, hvorfor ikke? Er bare å kle på etter været.

Hvorfor skal ikke barnet få bestemme dette av og til??!!!😲😳😑🤔😡😡

Anonymkode: 791c8...d94

[Gjest MissEhrmann]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor SKAL barnet ha på bukse?! 

Hvis barnet vil ha på kjole eller tunika, hvorfor ikke? Er bare å kle på etter været.

Hvorfor skal ikke barnet få bestemme dette av og til??!!!😲😳😑🤔😡😡

Anonymkode: 791c8...d94

Fordi det ofte er mest praktisk! Vi skulle ut i parken, litt kaldt og hun elsker sandkassa. Ikke særlig praktisk med kjole da.

Når du, som voksen forelder, mener at en 4-åring skal få bestemme hva hun skal ha på seg sier jeg bare værsågod! Du sier også at du ignorerer det om ungen din kaller deg feit. Med andre ord mener du det er god barneoppdragelse å overse dårlig oppførsel og å tape selv de enkleste kamper (som å ta på en bukse). Sånt blir det trivelige unger av! Det ser jeg på bl.a. hun "kjolejenta" jeg nevnte tidligere.

En ting til: Når du overser bedriten oppførsel tenker ungen at det er ok, og for å gjøre det enda verre så velger du å ta det opp senere på dagen?! For et lite barn er den saken glemt for lenge siden, og de skjønner ikke hvorfor i alle dager du kommer med det mange timer etterpå. Du forvirrer dem, og de blir usikre. Men vil du ha slike barn så kjør på!