Kontaktet av bortadoptert barn

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Nøste~ skrev:

Ikke om personen ikke gir seg og presser frem samhold.

Kanskje etter mange forespørsler og like mange svar, men ikke på første forespørsel.

Anonymkode: 130de...70e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Tibbie skrev:

Så mange dømmende svar her! Jeg vedder på at det var en vanskelig beslutning for TS den gang, og vi aner ikke bakgrunnen for avgjørelsen. Kanskje hun var 12 år, kanskje hun var voldtatt, kanskje hun er imot abort og kanskje det ikke var hennes valg! Det er mange muligheter.

Jeg tror uansett at vi ikke helt klarer å sette oss i denne situasjonen. Selv om jeg tenker at det tydelige svaret er å møte barnet og svare på alle spørsmålene, så er det ikke sikkert at det er like enkelt i virkeligheten.

Spesielt vanskelig er det sikkert når ingen rundt henne vet om dette.

Har dessverre ingen gode råd, TS. Aner ikke hva som er best for deg og den det gjelder, men håper du finner ut av det  Ville bare gi deg litt støtte. Det kan trenges innimellom blant alle heksene på KG.

12 år å i mot abort? Et barn som venter barn.. Om hun var 12 år liksom. Det må no ha vært et fornuftig voksent menneske som tok til fornuften rundt omstendighetene. Lege eller noen andre helsepersonell.

Anonymkode: 2b5d8...902

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Ravna skrev:

Ja selvfølgelig, men hvorfor TS ikke ønsker kontakt, og hvorfor barnet ble bortadoptert er det kun TS som vet, og det er ikke rettferdig og sitte her og kalle h*n isbit, kald og dårlig menneske.

Uansett hva forhistorien er, lar man ikke bare være å svare på en slik forespørsel.

Anonymkode: 130de...70e

[petterm]

Jeg synes det er mest realt å gi et svar, også når du ikke ønsker kontakt. Jeg vet ikke hvordan du har blitt kontaktet, dvs om du har fått forespørsel direkte, eller om f. eks. fylkesmannen har sendt deg en forespørsel. Hvis det er noen i mellom så kunne du kanskje vurdere om du ønsker å gi noe informasjon av en eller annen art til barnet, uten at du avslører deg selv

[Tibbie]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

12 år å i mot abort? Et barn som venter barn.. Om hun var 12 år liksom. Det må no ha vært et fornuftig voksent menneske som tok til fornuften rundt omstendighetene. Lege eller noen andre helsepersonell.

Anonymkode: 2b5d8...902

Hva er det du reagerer på?

At en 12-åring kan bli gravid? Jeg synes i hvert fall at adopsjon er veldig fornuftig om man blir gravid i den alderen.

[Nøste~]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje etter mange forespørsler og like mange svar, men ikke på første forespørsel.

Anonymkode: 130de...70e

Nei var ikke det jeg skrev heller. Mange forespørsler?? Altså, har man fått et nei så er det et nei, vet ikke med deg men jeg blir jævla irritert om noen fortsetter å mase om det samme når de har hørt svaret.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Tibbie skrev:

Hva er det du reagerer på?

At en 12-åring kan bli gravid? Jeg synes i hvert fall at adopsjon er veldig fornuftig om man blir gravid i den alderen.

Nei reagerer heller på at en 12 åring skal igjennom en fødsel..

Anonymkode: 2b5d8...902

[Tibbie]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei reagerer heller på at en 12 åring skal igjennom en fødsel..

Anonymkode: 2b5d8...902

Kanskje det var for sent å ta abort. At 12-åringen enten holdt det hemmelig eller ikke visste det selv før det var for sent. Ikke vet jeg. Hehe, som vi overtolker nå

[AnonymBruker]

Det gjør meg trist å lese dette. Jeg er selv vokst opp uten min far, og har nå i senere år forsøkt å få kontakt med han, uten hell. 

Du skjønner at din sønn/datter ønsker å vite hvor h*n kommer fra? Bli kjent med forelderen sin, familien sin, og kanskje få noen svar på de alle de spørsmålene som surrer i hodet.. Det er så utrolig vondt å gå sånn, uten å vite... 

Tenk deg godt om, før du knuser hjertet hans/hennes.. 

Anonymkode: 3be32...9ca

[AnonymBruker]

Jeg hadde skrevet et brev, og forklart hvorfor det ble adopsjon og hvorfor du ikke ønsker kontakt. Det er mye bedre enn å ignorere synes jeg.

Anonymkode: 874a6...3c8

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde skrevet et brev, og forklart hvorfor det ble adopsjon og hvorfor du ikke ønsker kontakt. Det er mye bedre enn å ignorere synes jeg.

Anonymkode: 874a6...3c8

Dette skulle jeg også svare. 

Skriv et brev, fortell forhistorien for adopsjonen og hvorfor du ikke ønsker å ha kontakt (altså fortelle det til familien). Men skriv ned alt av interesse, om barndommen din, helseopplysninger som kan ha betydning (arvelige sykdommer etc), og hvorfor barnet ble bortadoptert. Alt barnet kan ha interesse av. Da får barnet de opplysningene h*n ønsket og trengte, og du slipper mer kontakt. Kunne ikke det vært en løsning?

Anonymkode: 98003...63d

[Gjest SuperSonic]

Svar må du gi. Dette er tross alt et menneske av ditt kjøtt og blod. Du kan skrive brev om opplysninger hun trenger eller kanskje dere kan booke en time på familievernkontoret, og la det være med den ene timen. Det må være utrolig sårt for et barn å ikke vite hvem foreldrene er eller bakgrunnen til familien. 

[Gjest SuperSonic]

6 timer siden, Nøste~ skrev:

Nei var ikke det jeg skrev heller. Mange forespørsler?? Altså, har man fått et nei så er det et nei, vet ikke med deg men jeg blir jævla irritert om noen fortsetter å mase om det samme når de har hørt svaret.

Du kan bli irritert når noen maser om å sende sukkeret ørten ganger. Du blir ikke irritert hvis ditt bortadopterte barn ytrer ønske om kontakt et par ganger. Så kald kan du ikke være. 

[hog]

8 minutter siden, SuperSonic skrev:

Svar må du gi. Dette er tross alt et menneske av ditt kjøtt og blod. Du kan skrive brev om opplysninger hun trenger eller kanskje dere kan booke en time på familievernkontoret, og la det være med den ene timen.

Hvis dette er hva som forventes av folk som adopterer bort er det ikke rart få gjør det..

[EvaLena]

Jeg synes du skal møte barnet ditt en gang. Dette barnet sitter med mange ubesvarte spørsmål og de svarene sitter du med. Han har kanskje visst at han/hun har vært adoptert i flere år allerede og tenker mye hva, hvis og hvorfor spørsmål.

Hjelp barnet med å få svar på noen spørsmål, så kan du evt si at det blir med det ene møtet og ikke noe mer.

Kanskje dere klaffer så godt sammen at selv du vil opprettholde kontakten.

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette skulle jeg også svare. 

Skriv et brev, fortell forhistorien for adopsjonen og hvorfor du ikke ønsker å ha kontakt (altså fortelle det til familien). Men skriv ned alt av interesse, om barndommen din, helseopplysninger som kan ha betydning (arvelige sykdommer etc), og hvorfor barnet ble bortadoptert. Alt barnet kan ha interesse av. Da får barnet de opplysningene h*n ønsket og trengte, og du slipper mer kontakt. Kunne ikke det vært en løsning?

Anonymkode: 98003...63d

Signerer denne. Uansett hvilken grunn du har for adoptere bort barnet, så mener jeg at du skylder barnet ditt en forklaring og noen opplysninger om både helse innen familien og om du vet noe om faren til barnet. Min samboer er selv adoptert, og selv om han hadde fin oppvekst ønsket han å få vite litt mer om sin biologiske familie. Som han sa; han ønsket å vite litt om hvor han har arvet hårfargen fra, hvem han er lik osv. Han har også hatt noen helseproblem som han ønsket å vite mer om, og naturlig nok hvorfor ting ble som de ble. Vi diskuterte lenge i forkant at det er jo alltid en grunn for at man velger å adoptere vekk sitt eget barn, det kan være alt fra at mor er svært ung og med dårlig råd, til verste utfall; barnet ble unnfanget under tvang. Særlig det siste var han forbredt på, men trangen til å vite noe var så pass høy at han valgte likevel å spore opp sin biologiske mor. Han var forbredt på det meste, at hun ikke ønsket kontakt, at hun som sagt ble gravid ved tvang, at hun ikke svarte på opplysninger. 

For min samboers del gikk det greit, han fikk vite det han ønsket og har slått seg til ro med det. 

Så til trådstarter; jeg skjønner at noe har skjedd og jeg skjønner at du antagligvis har slitt med hele prosessen og at familien din ikke vet noe. Svar likevel barnet ditt og skriv ned helseopplysninger osv, du kan godt være ærlig med tanke på at familien din ikke vet og at du ønsker de ikke skal vite, men husk også at du kanskje har andre barn som gjerne ville visst at de hadde ett eldre søsken. 

La ikke være å svare i alle fall, du sliter med ditt, men jeg kan love deg at ditt bortadopterte barn sliter også nok med sitt. 

Anonymkode: 20191...103

[Biloba]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man har alltid et valg. Uansett hva det valget faller på.

Anonymkode: 2b5d8...902

Smarting. Hvis man alltid kunne velge å ikke bli voldtatt, hadde denne type forbrytelse rammet færre...

Ts, du må ingenting, men du kan gjøre et annet menneske godt med å svare. Tenk deg at det var en av dine venninner som var i samme situasjon som denne ungdommen. Du kan f.eks skrive at omstendighetene rundt din livssituasjon og svangerskapet den gangen var svært vanskelige, og at det blir for mye for deg å rippe opp i det igjen.  Skriv evt noe om at du dessverre ikke kan anbefale kontakt med biologisk far. Har du fått det godt senere i livet, skriv det. Beklag at du ikke kan ha kontakt, og ønsk barnet alt godt i livet. Hvis barnet skal ha det brevet som det eneste etter sin biologiske mor, gjør det bittelitt varmere enn bare en avvisning uten forklaring. Det kommer til å bety mye for den personen. 

[Gjest O.G.]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet jeg adopterte bort i svært ung alder ønsker kontakt, da h*n er blitt voksen. Min familie vet ikke noe om barnets eksistens og jeg vil heller ikke ha kontakt med barnet. Skal jeg la være å svare, eller bare svare at kontakt er uønsket? 

Anonymkode: c79fc...ec0

Du er virkelig ikke interessert i å ha kontakt med ungen? Har ikke det her nøret oppunder noe følelser for barnet?

[Nøste~]

4 timer siden, SuperSonic skrev:

Du kan bli irritert når noen maser om å sende sukkeret ørten ganger. Du blir ikke irritert hvis ditt bortadopterte barn ytrer ønske om kontakt et par ganger. Så kald kan du ikke være. 

Jo, jeg blir irritert over slike ting uansett hva det er. Masing om det samme flere ganger når man allerede vet svaret ....som om jeg hadde forandret mening bare man gjentok spørsmålet mange nok ganger. Det er ikke lite frekt. Jeg har ikke et bortadoptert barn, men har noe som kan ligne andre veien og vet at det irriterer meg.

[AnonymBruker]

10 timer siden, Nøste~ skrev:

Du bare sier at du nekter å ha noe kontakt med han/hun og hvis han/hun prøver å ringe deg på telefonen så kommer du ikke til å svare. Du kommer også bare til å ignorere han/hun om du treffer vedkommende på gaten. Ha gjerne en litt sint/irritert stemme i tillegg, i tilfelle han/hun ikke skjønner at dette er noe du ikke finner deg i.

Dette er noe av det mest åndssvake rådet jeg har lest. Ingen med mere enn 40 I IQ klarer å hoste opp noe slikt. Håper du bare har en dårlig dag og tuller. 

Anonymkode: 11ad6...c83