Min 27 år gamle svigerinne furter fordi hun ikke fikk bursdagspakke, men for aldri til oss.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Lykkehjerte skrev:

Rett skal være rett mht hva? Hvis du mener at fordi tanten gir kjøpte gaver til tantebarna, gir henne både rett og krav på kjøpte gaver tilbake, ja, da sier jeg bare, at det understreker virkelig at det denne utakknemlige tanten ikke er alene her i verden med sitt svært umodne og trange tunnellsyn på saken!  

Hvorfor skal familiemedlemmer kjøpe gaver til din familie, hvis du ikke gidder det? 

Er det nå vi skal snakke om hvem som er umoden og utakknemmlig som forventer, har rett og krav at det skal bli kjøpt gave til din familie uten å måtte gjøre gi gaver tilbake?

Som ikke forstår at det er ikke alle som har like god råd som deg?

Anonymkode: 861ea...dc5

[Lykkehjerte]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så med andre ord du forventer at svigerinne skal kjøpe gave til barna/din familie skal kjøpe gave til barna dine uten at du skal  måtte gi noe tilbake.

Greit at man skal man skal glede med de små, men da har man ikke noe særlig selvinnsikt til å forstå på at det kanskje ikke er alle som har like godt råd som deg.

Anonymkode: 861ea...dc5

Nå siterte du ikke alt jeg skrev da!  Men ja, jeg har en forventning generelt om at tanter og onkler gir sine nevøer og nieser gaver!  Å ha en forventning om en ting, betyr ikke at det er mangel på forståelse dersom ikke forventningene oppfylles, det er nemlig en vesentlig for skjell! En forventning for meg, er slett ikke det samme som et krav!  Som sagt, her pratet jeg om det generell forventing, og ikke spesiell forventning om gaver fra min familie til mine eventuelle barn!  Jeg har faktisk svært stor empati for de som ikke har råd til for eksempel gaver! Men la oss holde oss til tråden som TS startet, og ikke meg personlig og min eventuelle familie. Du insinuerer at tanten kanskje ikke hadde så god råd. Vil hun få bedre råd om hun fikk en kjøpt gave i stedet for den hjemmelagde? Dersom hun egentlig ikke har råd til gaver til sine tantebarn, så kommer her hennes alder opp i tema igjen, mht at hun er hele 27år og derfor tilsier alderen hennes, at hun burde være i stand til å tenke selv, og ta fornuftige avgjørelser! Og en fornuftig avgjørelse her, vil da nemlig ikke tilsi kjøp av gaver til verken store eller små! Og alderen tilsier også at, dersom hun rett og slett ikke har råd til gave til sin bror, burde fornuften også si henne at forventninger om gave fra han, bør legges på is!  Det burde hun da også gjøre mht gaver til de små, eller justere ned disse gavene i pris!  Verre er det ikke!  Jeg er en person som er kjent for å ha svært god selvinnsikt, og faktisk også for å ha og god innsikt hos andre!  Høres ut som at du har ganske bra innsikt du også, eller? Som faktisk påstår her at jeg har god råd, uten at jeg engang har presisert det!  

[AnonymBruker]

Jeg kjenner at jeg hadde blitt litt lei meg dersom jeg hadde opplevd at jeg skulle kjøpe gaver til alle i min familie, men ikke skulle fått noenting selv.

Det skyldes nok at i min familie legger mye omtanke bak hver enkelt gave. Det er aldri så mange gaver, men hver av dem er gitt med hjerte og er en måte å fortelle "Jeg er glad i deg" (i tillegg til at det sies med ord og klemmer selvsagt).

Som den eneste uten barn og ektefelle ville det da ikke blitt noe. Det kjenner jeg hadde blitt tomt og trist.

Anonymkode: d2b02...859

[Cathrine88]

2 timer siden, Lykkehjerte skrev:

 De stoppet da virkelig ikke? I stedet for å bruke penger på gave som er pakket inn, brukte de penger på kort, og lot barna lage gaver, som var tegningene! Jeg har nå forstått at det ikke regnes som gaver i dine øyne, men i mine øyne så er dette altså gave!  En svært så flott gave og oppmerksomhet også!  Ved det du skriver, sier jeg nok en gang, at da virker det jo som om du nettopp tenker at kostnadene av gaven betyr alt, ikke slett ikke innholdet, og at hjemmelaget gave ikke er omtanke nok!  

Nå har jeg sagt flere ganger at det er innsats og omtanke som teller, og har også nevnt at jeg har fått hjemmelagde kaker og hjemmestrikkede ullsokker som jeg ble svært glad for. Ett år, da søsteren min fortsatt studerte og hadde dårlig råd, fikk jeg en tegning hun hadde tegnet bare for å få meg til å le (hun kan overhodet ikke tegne ). Jeg har den fortsatt.  

Tantebarna har sendt tegninger, så det er ikke deres innsats det står på, men foreldrenes. Søsteren har altså fått gave hvert år, men dette året er innsatsen begrenset til å skrive navnene sine på et kort. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Lykkehjerte skrev:

Nå siterte du ikke alt jeg skrev da!  Men ja, jeg har en forventning generelt om at tanter og onkler gir sine nevøer og nieser gaver!  Å ha en forventning om en ting, betyr ikke at det er mangel på forståelse dersom ikke forventningene oppfylles, det er nemlig en vesentlig for skjell! En forventning for meg, er slett ikke det samme som et krav!  Som sagt, her pratet jeg om det generell forventing, og ikke spesiell forventning om gaver fra min familie til mine eventuelle barn!  Jeg har faktisk svært stor empati for de som ikke har råd til for eksempel gaver! Men la oss holde oss til tråden som TS startet, og ikke meg personlig og min eventuelle familie. Du insinuerer at tanten kanskje ikke hadde så god råd. Vil hun få bedre råd om hun fikk en kjøpt gave i stedet for den hjemmelagde? Dersom hun egentlig ikke har råd til gaver til sine tantebarn, så kommer her hennes alder opp i tema igjen, mht at hun er hele 27år og derfor tilsier alderen hennes, at hun burde være i stand til å tenke selv, og ta fornuftige avgjørelser! Og en fornuftig avgjørelse her, vil da nemlig ikke tilsi kjøp av gaver til verken store eller små! Og alderen tilsier også at, dersom hun rett og slett ikke har råd til gave til sin bror, burde fornuften også si henne at forventninger om gave fra han, bør legges på is!  Det burde hun da også gjøre mht gaver til de små, eller justere ned disse gavene i pris!  Verre er det ikke!  Jeg er en person som er kjent for å ha svært god selvinnsikt, og faktisk også for å ha og god innsikt hos andre!  Høres ut som at du har ganske bra innsikt du også, eller? Som faktisk påstår her at jeg har god råd, uten at jeg engang har presisert det!  

Hva er du snakker om? I min familie er det 3 barn (mitt søsken), det er minst en tusen lapp til julegaver til barna, også 1000 kr til bursdgene til barna, det er 2 tusen kr.  Stort sett bruker jeg mer.

Og så har du gaver til foreldre til barna både jul og bursdager som igjen er gjerne 2000 kr tilsammen. Så minium 4000 I ÅRET TIL DEN FAMILIEN.

Da synes jeg det er ganske så gniet å ikke gidde å kjøpe en gave til den personen. Som har kjøpt gaver til familien.

 

 

 

Jeg personlig kjøper kun til familie, det er gaver til søsken, deres barn, foreldrene våres, beste foreldre osv, det går en god penger til det.

Anonymkode: 861ea...dc5

[AnonymBruker]

Jeg syns vi må ta i betraktning at det ikke er avholdt bursdagsfeiring/markering - i alle fall virker det ikke sånn siden tegningene ble sendt. TS sier ingenting om at hun aldri kjøper julegave og slike ting. Hvis man feirer jul sammen så er det kanskje en mer naturlig ting å gjøre.

Og til dere som tenker på "pengeregnskapet" - vi vet ingenting om hva slags gaver tantebarna får. Det er ikke sikkert at gavene er så dyre, og at det å gi en tegning ikke er så langt unna verdien av gaven med tanke på tid og innsats. Svigerinnen er også bare 27 år. Hun har mange år igjen på å få barn som da vil få gaver tilbake. Svigerinnen sender heller ikke hilsener til TS på bursdagen. Det er ikke så rart at TS tenker at bursdag ikke er så viktig, når det ikke ser ut til å være tradisjon i familien å markere eller gratulere hverandre på bursdagen. I min verden er ogsoå gaver noe som er til for barna. Voksne kan selvsagt bli enige om å kjøpe gaver til hverandre hvis de øsnker, eller hvis de kommer over noe som de tenker at den andre trenger. Ellers syns jeg ikke at det å gi gaver til et par barn, skal føre til at foreldrene til disse barna må gjenyte en presang tilbake - i alle fall ikke når det ikke er felles feiring. 

 

Anonymkode: 2d7c5...757

[Lykkehjerte]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal familiemedlemmer kjøpe gaver til din familie, hvis du ikke gidder det? 

Er det nå vi skal snakke om hvem som er umoden og utakknemmlig som forventer, har rett og krav at det skal bli kjøpt gave til din familie uten å måtte gjøre gi gaver tilbake?

Som ikke forstår at det er ikke alle som har like god råd som deg?

Anonymkode: 861ea...dc5

Du burde først av alt sette deg inn i hvordan man diskuterer på et forum, for nå har du gått vekk fra TS sitt innlegg og opplysningene der, og over på meg personlig, og overført det til meg at det er jeg som ikke gidder å kjøpe gaver osv. Her er det ikke snakk om å gidde, noen veier!  Når det er sagt kan jeg opplyse deg om at jeg med glede både kjøper og lager gaver, og gir bort til store og små i hele familien, alle venner, og til og med så svært mange flere!  Gir aldri om en forventning tilbake! Men har en forventning og ikke minst et ønske om å gi. Ser du forskjellen her?  Jeg har aldri sagt noe om at jeg har rett og krav på å få noe tilbake, nå ble kjenner jeg at jeg ble svært nysgjerrig på hvem jeg diskuterer med, som ikke kan sitere riktig og slenger ut kraftige påstander som ikke har rot noen steder!  Jeg er på ingen måte umoden, tvert i mot, og svært takknemlig av natur, rett og slett en genuint takknemlig person!  Og det siste om økonomi, svarte jeg på i stad!  Råder deg til å holde til TS sine opplysninger, og diskutere ut i fra de, eller det som faktisk blir skrevet i innlegg. Setter liten pris på akkurat den tingen, at du forsøker her å tillegge meg egenskaper jeg ikke har!  Sakens kjerne, tanten ble furt fordi hun ikke mottok gave som var kjøpt for penger, det er umodent det! Hvordan kan du vri det over på at jeg er umoden og utakknemlig, når jeg selv hadde blitt svært glad for oppmerksomheten og gaven i posten? Ville heller sagt det motsatte da, at jeg her er både moden, reflektert og takknemlig! Hvor gikk det forresten "galt" på veien her, fra at jeg hadde vært svært glad for tegningene som gave, til at jeg ikke gidder å kjøpe gaver til mine? Og om min økonomi, som jeg aldri har nevnt med et ord her? Bare en refleksjon her nå: Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg kanskje trodd at du muligens var denne tanten det var snakk om, og at du her ved å innse og kjenne på skammen over din egen smålighet, desperat nå forsøkte å dekke det over, med å overføre ufinhetene på andre, som her i dette tilfellet er meg! Husk nå endelig på nå, at dette var bare en tanke, ingen påstand!  

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Lykkehjerte skrev:

Du burde først av alt sette deg inn i hvordan man diskuterer på et forum, for nå har du gått vekk fra TS sitt innlegg og opplysningene der, og over på meg personlig, og overført det til meg at det er jeg som ikke gidder å kjøpe gaver osv. Her er det ikke snakk om å gidde, noen veier!  Når det er sagt kan jeg opplyse deg om at jeg med glede både kjøper og lager gaver, og gir bort til store og små i hele familien, alle venner, og til og med så svært mange flere!  Gir aldri om en forventning tilbake! Men har en forventning og ikke minst et ønske om å gi. Ser du forskjellen her?  Jeg har aldri sagt noe om at jeg har rett og krav på å få noe tilbake, nå ble kjenner jeg at jeg ble svært nysgjerrig på hvem jeg diskuterer med, som ikke kan sitere riktig og slenger ut kraftige påstander som ikke har rot noen steder!  Jeg er på ingen måte umoden, tvert i mot, og svært takknemlig av natur, rett og slett en genuint takknemlig person!  Og det siste om økonomi, svarte jeg på i stad!  Råder deg til å holde til TS sine opplysninger, og diskutere ut i fra de, eller det som faktisk blir skrevet i innlegg. Setter liten pris på akkurat den tingen, at du forsøker her å tillegge meg egenskaper jeg ikke har!  Sakens kjerne, tanten ble furt fordi hun ikke mottok gave som var kjøpt for penger, det er umodent det! Hvordan kan du vri det over på at jeg er umoden og utakknemlig, når jeg selv hadde blitt svært glad for oppmerksomheten og gaven i posten? Ville heller sagt det motsatte da, at jeg her er både moden, reflektert og takknemlig! Hvor gikk det forresten "galt" på veien her, fra at jeg hadde vært svært glad for tegningene som gave, til at jeg ikke gidder å kjøpe gaver til mine? Og om min økonomi, som jeg aldri har nevnt med et ord her? Bare en refleksjon her nå: Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg kanskje trodd at du muligens var denne tanten det var snakk om, og at du her ved å innse og kjenne på skammen over din egen smålighet, desperat nå forsøkte å dekke det over, med å overføre ufinhetene på andre, som her i dette tilfellet er meg! Husk nå endelig på nå, at dette var bare en tanke, ingen påstand!  

Vet du hva jeg orker ikke å lese innlegget ditt, lest dine tidligere, og så kjap på slutten, jeg synes du er litt nedlatende, og hva er det med alle disse blunke smila? Uansett I am out.

Anonymkode: 861ea...dc5

[Gjest The damned]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis dere ikke ønkser å gi gave til søster lengre pga alder så syns jeg det skal snakkes om før en bursdag eller jul. 

Hun gir til barna deres, og når hun ikke har egne barn ennå syns jeg det er normalt å gi gave til henne. Tegninger kan lages hele tiden. Men hvis dere ville at barna skulle lage gaver så ville jeg funnet på noe mer en  en tegning. Min tidligere svigerinne fikk sønnene sine til å lage malerier eller tegne på type underlag man kan lage til å ha kjeler på. Og når det ble pakket opp fikk vi ogaå historie rundt tegningen.

Ellers syns jeg det ser ut som om dere prøvde å slippe billig unna.

Anonymkode: ffb8a...f07

Jeg og kjæresten min har heller ikke barn enda,men ingen av oss forventer noe bursdagsgave eller julegave. Allikevel gir vi bursdagsgaver og julegaver til kjæresten sine nevøer og nieser.

Jeg har det også sånn at jeg viser kjærlighet gjennom gaver. Synes det er hyggelig å bruke tid på å finne gaver jeg vet at mottaker kommer til å like og jeg liker veldig godt å lage mat som jeg også vet at mottaker setter stor pris på. Men jeg forventer ikke at andre er som meg. Jeg hadde forresten satt større pris på å få et kort og tegninger enn et eller annet dill dall. Det er jo personlig og viser at de har tenkt på meg. Det samme føles det ikke alltid som når man får en eller annen grell pynteting som absolutt ikke er min/vår smak.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Lykkehjerte skrev:

Du burde først av alt sette deg inn i hvordan man diskuterer på et forum, for nå har du gått vekk fra TS sitt innlegg og opplysningene der, og over på meg personlig, og overført det til meg at det er jeg som ikke gidder å kjøpe gaver osv. Her er det ikke snakk om å gidde, noen veier!  Når det er sagt kan jeg opplyse deg om at jeg med glede både kjøper og lager gaver, og gir bort til store og små i hele familien, alle venner, og til og med så svært mange flere!  Gir aldri om en forventning tilbake! Men har en forventning og ikke minst et ønske om å gi. Ser du forskjellen her?  Jeg har aldri sagt noe om at jeg har rett og krav på å få noe tilbake, nå ble kjenner jeg at jeg ble svært nysgjerrig på hvem jeg diskuterer med, som ikke kan sitere riktig og slenger ut kraftige påstander som ikke har rot noen steder!  Jeg er på ingen måte umoden, tvert i mot, og svært takknemlig av natur, rett og slett en genuint takknemlig person!  Og det siste om økonomi, svarte jeg på i stad!  Råder deg til å holde til TS sine opplysninger, og diskutere ut i fra de, eller det som faktisk blir skrevet i innlegg. Setter liten pris på akkurat den tingen, at du forsøker her å tillegge meg egenskaper jeg ikke har!  Sakens kjerne, tanten ble furt fordi hun ikke mottok gave som var kjøpt for penger, det er umodent det! Hvordan kan du vri det over på at jeg er umoden og utakknemlig, når jeg selv hadde blitt svært glad for oppmerksomheten og gaven i posten? Ville heller sagt det motsatte da, at jeg her er både moden, reflektert og takknemlig! Hvor gikk det forresten "galt" på veien her, fra at jeg hadde vært svært glad for tegningene som gave, til at jeg ikke gidder å kjøpe gaver til mine? Og om min økonomi, som jeg aldri har nevnt med et ord her? Bare en refleksjon her nå: Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg kanskje trodd at du muligens var denne tanten det var snakk om, og at du her ved å innse og kjenne på skammen over din egen smålighet, desperat nå forsøkte å dekke det over, med å overføre ufinhetene på andre, som her i dette tilfellet er meg! Husk nå endelig på nå, at dette var bare en tanke, ingen påstand!  

En ting, lag litt skille mellom det du skriver, veldig slitsomt når det er så mye skrevet sammensatt-

Anonymkode: 861ea...dc5

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at jeg som 27-åring godt kunne bli lei av gaveforventningene foreldrene hadde på tantebarns vegne mens jeg aldri fikk noe tilbake. Jeg visste også at jeg aldri ville få barn, samt at ungene fikk mange gaver uansett. Med dårlig råd var det frustrerende å bruke 1000 kroner på en familie og få ingenting tilbake. Jeg tipper svigerinnen bare har luftet sin frustrasjon til moren sin, som dessverre har prøvd å være "snill" ved å bringe det videre.

Anonymkode: f943d...37b

[Lykkehjerte]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva jeg orker ikke å lese innlegget ditt, lest dine tidligere, og så kjap på slutten, jeg synes du er litt nedlatende, og hva er det med alle disse blunke smila? Uansett I am out.

Anonymkode: 861ea...dc5

Da skal jeg svare det kortere her! Mine blunk er tegn på det du ser at det er, et glimt i øyet, altså ingen nedlatende tone, men for meg understreking at fra min side er det ikke ment som aggressiv tone, rett og slett ment for å myke opp. Så vet du det! Har ingenting med nedlatenhet å gjøre, for det er slett ikke ment som, noen gang. Kan stille meg undrende til meninger og saker, men aldri en nedlatende holdning, så det er beklagelig om du har oppfattet det slik. Forskjell på å være nedlatende og det å ha ulik mening! Det er også slik, at jeg kan ikke ta ansvar for dine følelser rundt det du leser! Dette er diskusjonsforum, og jeg må tåle akkurat som du, at noen er uenig i ens meninger! Lurer fortsatt på hvor det gikk  "galt" på veien her, fra at jeg hadde vært svært glad for tegningene som gave, til at jeg ikke gidder å kjøpe gaver til mine? Og om min økonomi, som jeg aldri har nevnt med et ord her? Du ønsker kanskje ikke å gi svar på det, men jeg syns det er synd at du ila meg ord som ikke kom fra meg, og insinuerte det ene og det andre om meg og mitt. Klart du har lov til å gjøre det, men personlig tenker jeg at det vitner om mangel på argumentasjon, eller rett og slett innsikt og forståelse mht betydningen av det jeg har skrevet!  

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må innrømme at jeg som 27-åring godt kunne bli lei av gaveforventningene foreldrene hadde på tantebarns vegne mens jeg aldri fikk noe tilbake. Jeg visste også at jeg aldri ville få barn, samt at ungene fikk mange gaver uansett. Med dårlig råd var det frustrerende å bruke 1000 kroner på en familie og få ingenting tilbake. Jeg tipper svigerinnen bare har luftet sin frustrasjon til moren sin, som dessverre har prøvd å være "snill" ved å bringe det videre.

Anonymkode: f943d...37b

Enig.

Anonymkode: 861ea...dc5

[Gjest O.G.]

På 6.10.2016 den 16.32, FrøkenMånestråle skrev:

Så lenge hun gir gave til barna så hadde jeg gitt en gave til henne. Men voksne folk som blir sure fordi de ikke får gave er litt sært for meg, men som sagt når hun ikke har barn og gir til deres så hadde jeg gitt til henne. 

Nå det er vanligere enn du tror, en gang hadde jeg en venninne som raste ilag med mora si om at hun ikke fikk gave av en annen venninne av oss, for den gaven hun hadde gitt henne, den var så dyr liksom (150kr). Det var så pinlig, du aner ikke. Det hører også med til historien at hun hadde glemt å gi meg julegave det året og jeg lurte på om jeg skulle minne dem på det (angrer meg veldig i dag på at jeg ikke sa noe på det), da gav jeg til hele familien hennes, inkludert den der fyren hennes som jeg ikke er overbegeistret for. 

[Drakan]

Hadde blitt glad om jeg fikk et bursdagskort. 
Fikk et kort en måned etter bursdagen min, fra en fjern slektning. Var eneste hilsen jeg fikk. Så... synes hun er litt umoden.  

Endret 8. oktober 2016 av Drakan

[lostpenguin]

Gosh, jeg fikk ikke bursdagsgave av kjæresten min eller søstrene mine hverken i år eller året før. I følge logikken her skal jeg visst furte over det ettersom jeg har kjøpt gave til dem alle hvert år, og gjerne brukt noen kroner, men det tar jeg meg ikke bryet med altså. Det er utrolig koselig å få gaver, men det er ingen selvfølge. Man kan tenke at de som får gaver er gniene om de ikke kjøper gaver tilbake. Men man kjøper da ikke gaver til folk for å få noe tilbake. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg kjøper gaver fordi det gir meg en glede å kunne glede andre, barn som voksne. Derfor gidder jeg ikke gi til de av mine nære som ikke blir fornøyd uansett hva jeg gir, for da blir gleden av å gi noe borte med en gang. Jeg gidder ikke gi gaver bare på prinsipp eller som byttehandel. Vil noen gi meg gaver setter jeg stor pris på det samme hva det er eller koster, selv om jeg helt ærlig kunne ønske folk brukte pengene sine på noe fint til seg selv når det lyser igjennom at de gir kun fordi de føler de må, og ikke fordi de ønsker det selv. Ønsker de ikke gi meg noen gaver, så er det helt greit. En koselig personlig hilsen, og spesielt kort og tegninger fra barna varmer hjertet like mye.

[melatonin]

På Friday, October 07, 2016 den 9.50, ClickB4it skrev:

Det blir litt som den Sex og Singelliv-episoden "A woman's right to shoes"; som singel bruker man gjerne mye penger på andres lykke. Bursdagspresanger, bryllupspresanger, fødselspresanger...innimellom blir det kanskje litt i overkant, da, også skulle man ønske at man ble satt litt pris på selv.

Kan det være at svigerinnen din har lettet hjertet sitt til moren sin, og at det er moren som egentlig tråkker over grenser her?

Fantastisk! Det er godt mulig at dette aldri skulle komme tilbake til ts og mannen forde søsteren viste at følelsen kanskje var litt barnslig. Men noen følelser kan man ikke styre og var kanskje godt å snakke litt med moren om det. Og så ler broren av det og ts lager en tråd om det...

[AnonymBruker]

10 timer siden, lostpenguin skrev:

Gosh, jeg fikk ikke bursdagsgave av kjæresten min eller søstrene mine hverken i år eller året før. I følge logikken her skal jeg visst furte over det ettersom jeg har kjøpt gave til dem alle hvert år, og gjerne brukt noen kroner, men det tar jeg meg ikke bryet med altså. Det er utrolig koselig å få gaver, men det er ingen selvfølge. Man kan tenke at de som får gaver er gniene om de ikke kjøper gaver tilbake. Men man kjøper da ikke gaver til folk for å få noe tilbake. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg kjøper gaver fordi det gir meg en glede å kunne glede andre, barn som voksne. Derfor gidder jeg ikke gi til de av mine nære som ikke blir fornøyd uansett hva jeg gir, for da blir gleden av å gi noe borte med en gang. Jeg gidder ikke gi gaver bare på prinsipp eller som byttehandel. Vil noen gi meg gaver setter jeg stor pris på det samme hva det er eller koster, selv om jeg helt ærlig kunne ønske folk brukte pengene sine på noe fint til seg selv når det lyser igjennom at de gir kun fordi de føler de må, og ikke fordi de ønsker det selv. Ønsker de ikke gi meg noen gaver, så er det helt greit. En koselig personlig hilsen, og spesielt kort og tegninger fra barna varmer hjertet like mye.

Du får lese hva  enkelte folk har skrevet,du tar det rimelig langt når du skriver at drar inn at du ikke gidder å gi bare pga prinsip eller som en byttehandel-Da har du virkelig misforstått, ingen har sagt det. og helt du drar diskusjon på ett nivå, at nesten blit stum. Du har virkelig ikke fått med det, hva folk har skrevet og hvorfor det ble diskusjon, prat om å være arrogant. Jesses.,

Anonymkode: 861ea...dc5

[lostpenguin]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du får lese hva  enkelte folk har skrevet,du tar det rimelig langt når du skriver at drar inn at du ikke gidder å gi bare pga prinsip eller som en byttehandel-Da har du virkelig misforstått, ingen har sagt det. og helt du drar diskusjon på ett nivå, at nesten blit stum. Du har virkelig ikke fått med det, hva folk har skrevet og hvorfor det ble diskusjon, prat om å være arrogant. Jesses.,

Anonymkode: 861ea...dc5

Hva er det som gjør meg så arrogant?

Siter meg gjerne der jeg har skrevet at andre mener man skal kjøpe gaver av prinsipp og som byttehandel, jeg skrev kun utifra hva JEG mener. Det er likevel slik jeg føler samfunnet har blitt, og det er noe jeg selv ønsker å gå bort i fra. Godt mulig jeg tolker ting helt annerledes enn deg, men det er snakk om forventninger. Det er forventninger om å få noe tilbake fordi man selv har gitt, forventninger skaper press og man føler man må gi fordi man selv har fått - mao man gir av prinsipp. Her ligger også det JEG anser som byttehandel. Dette om forventninger kommer jo frem i diskusjonen, så hvilket nivå jeg har dratt et forstår jeg ikke. 

Det er tydelig at folk har forskjellige meninger om hva som er gaver. I dette tilfellet ble ikke tegningene fra barna sett på som en gave, noe det ville vært for meg. For meg er det ikke riktig å skulle forvente en gave som koster penger bare fordi man selv har gitt gaver til disse barna. Jeg har selv to nieser og tre nevøer som jeg gir gaver til uten at jeg får gaver av foreldrene dems når jeg fyller år. Hvis det spiller noen rolle har jeg heller ingen barn de kjøper gaver til. Søstera mi har også fått bursdagsgaver av meg uten at jeg har fått tilbake, - helt til den dagen jeg overhørte henne si at jeg bare ga dritt. Jeg liker å gi gaver fordi jeg liker å glede andre, og legger derfor mye tanke bak gavene jeg gir. Det blir mye penger i løpet av et år, men jeg velger jo selv hvor mye penger jeg skal legge i det, eller om jeg skal gi i det hele tatt. Det er for meg mye større glede å få en tegning fra ti-åringen som hun har brukt tid på, eller at de kommer på besøk, enn å få noe foreldrene har rasket kjapt med seg fordi de føler de må kjøpe noe. Tid og omtanke er mye mer verdt enn materielle greier. 

Jeg vet ikke om jeg forklarer meg godt nok eller om du skjønner hvor jeg vil hen med dette, for det er tydelig at du ikke forstod poenget mitt i mitt forrige innlegg. Poenget er at jeg ikke forstår hvordan tanten kan bli skuffet, for i mine øyne er ikke gaver en selvfølge. 

 

[AnonymBruker]

Merkelig oppførsel av henne. Mine tanteunger får bursdagspresangee av meg og kjæresten hvert år, men jeg forventer absolutt ingenting tilbake, og får heller ikke noe(vi har ikke barn selv). Er ikke noe å bli furten for , utrolig barnslig. 

Anonymkode: 34a6a...0e7