Min 27 år gamle svigerinne furter fordi hun ikke fikk bursdagspakke, men for aldri til oss.

[AnonymBruker]

Ååå, furte mennesker i mitt hjerte 

jeg og samboer har 6 tante og onkel barn som får både julegave og bursdagsgave hvert år, samtidig som vi skjemmer de bort litt ellers. Av de 6 barna så er det en gave jeg får tilbake og det er fordi jeg er fadderen til den ene jenta så foreldrene der pleier å kjøpe en liten julegave til meg. Vi krever aldri noe fra de andre og kommer heller ikke til å gjøre det. Når vi får barn selv så får jo selvfølgelig våre barn gaver fra de. Gaver til nieser og nevøer blir gitt fra de er født og frem til konfirmasjonsalderen. Likt skal være likt!

 

Anonymkode: 2ad1e...fb2

[AnonymBruker]

2 timer siden, Maleficenta skrev:

når hun kjøper gave til barna dine bør jo hun og få gave. Hun er en person og dere er flere. Dere bruker mindre penger på gave til henne enn det hun måtte brukt omhun skulle kjøpe gave både til deg, mannen og barna

Enig.

Anonymkode: 861ea...dc5

[Jus sanguinis]

1 time siden, Maleficenta skrev:

Hva om du ikke får barn? Og hvm kjøper gave til sine søsken fra nille? 

Og hva så? Hvilken forskjell vil det utgjøre? Det er ikke foreldrene jeg kjøper gave til, i en byttetransaksjon, er det vel?

Hva angår Nille så kan sikkert de kondisjonerte klage over at åtte av ti hjem de besøker har Arne Jacobsen-stoler, Alessi-kanner og PH-lamper, men for meg er prinsippet det samme. Det er skit jeg ikke trenger.

[Maleficenta]

3 minutter siden, Jus sanguinis skrev:

Og hva så? Hvilken forskjell vil det utgjøre? Det er ikke foreldrene jeg kjøper gave til, i en byttetransaksjon, er det vel?

Hva angår Nille så kan sikkert de kondisjonerte klage over at åtte av ti hjem de besøker har Arne Jacobsen-stoler, Alessi-kanner og PH-lamper, men for meg er prinsippet det samme. Det er skit jeg ikke trenger.

Det er jo foreldrene som har valgt å få barna og de forventer også gaver til barna.  Barna har helt sikkert mer enn nok leker. 

[Cathrine88]

2 timer siden, Jus sanguinis skrev:

Jeg forstår rett og slett ikke dette ønsket om å få gaver tilbake fra foreldrene dersom man kjøper gaver til søsknenes barn. Hva skal det være godt for? Den største gaven onkeljenta mi kunne gi meg tilgjengeld, ga hun meg allerede da hun fikk gaven. Hun strålte som en sol da hun fikk en søt lekehund som kunne lage noen hundelyder og røre litt på seg, og lekte kun med den resten av julekvelden til tross for at hun fikk flere og dyrere gaver (jeg kjenner henne og vet at hun er overmåtes glad i hunder og dyr). Altså et hyggelig barndomsminne for oss begge, og som hun for alltid vil forbinde med onkel. Hva skal så foreldrene hennes kjøpe til meg fra henne, som kan toppe det?

Jeg på min side klarer meg i hvert fall godt uten billig skit fra Nille, og ikke liker jeg å kjøpe det til andre voksne heller.

Jeg har aldri fått gave fra Nille, men jeg har fått album med bilder av tanteungene, julekaker de har bakt sammen med foreldrene (laget med hunde- og katteformer ettersom de vet at jeg også er glad i dyr), søsteren min har strikket matchende ullsokker til meg og niesen min og jeg har fått kinobilletter for å dra på kino sammen med dem. Jeg kan love deg at de også strålte som soler og var kjempestolte da de ga meg gavene.

Det er ikke snakk om å bruke mye penger, men om å vise at man bryr seg. At man gidder å gjøre en aldri så liten innsats for å gjøre den andre glad.

[Jus sanguinis]

2 minutter siden, Maleficenta skrev:

Det er jo foreldrene som har valgt å få barna og de forventer også gaver til barna. 

Men det er mitt valg å kjøpe gaver til onkelbarna mine fordi jeg får et ikke-materielt utbytte av det. Jeg forstår rett og slett ikke tankegangen til mennesker som kjøper gaver til barn av sitt eget blod som et ledd i en verditransaksjon med foreldrene? Hva slags sykt forhold er ikke det til sin egen families barn?

I min familie er det heller ingen som forventer gaver til barna sine. Det eneste de forventer er at jeg møter opp til familiesammenkomster, så fremt jeg ikke har god grunn til å la være. Gaver tar de seg av selv. Det er ikke på grunn av det materielle at vi møtes, som om vi gikk til et marked for å handle.

Den eneste grunnen til at jeg kjøper gaver til barna er fordi barna blir skuffet hvis jeg ikke gjør det, og jeg ønsker ikke å skuffe barna. Det gleder meg å se gleden i ansiktet deres når de får noe fra meg. Og det er derfor jeg bruker penger på dem, ikke for å få en verditransaksjon til gjengjeld fra foreldrene.

Akkurat det siste er et prinsipp som rett og slett byr meg i mot. Hvilket er grunnen til at jeg finner liten glede i verditransaksjonen som gaver mellom voksne er. Hvis det er selve verditransaksjonen som er viktig, så kan vi like godt la være for min del. Ikke minst fordi det stort sett bare ender opp med skit ingen av oss egentlig trenger.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her er det du som er smålig!! Hun gir gaver til døtrene til jul og bursdag, så gidder du dere ikke sende henne en oppmerksomhet.!? Så lenge hun ikke har barn er det bare vanlig folkeskikk å tenke på henne. At du ikke klarer å se dette sier nok litt mer om deg en det sier om henne.

Anonymkode: 7ce22...aee

enig.

Anonymkode: 861ea...dc5

[Jus sanguinis]

1 time siden, Cathrine88 skrev:

Jeg kan love deg at de også strålte som soler og var kjempestolte da de ga meg gavene.

Det blir noe helt annet igjen. Selv billig skit fra Nille hadde fått relativt stor verdi for meg dersom ungene hadde valgt ut gaven spesielt til meg, til og med enda bedre betalt for den med penger fra egen sparebøsse, og tydelig stolte hadde overrakt meg den.

Men det er faktisk ikke noe jeg krever eller forventer. Det er ikke fordi jeg forventer en materiell verditransaksjon at jeg bruker penger på onkelbarna mine, og i hvert fall ikke som en verditransaksjon mellom meg og foreldrene. Jeg blir faktisk like glad når jeg får lov til å ta onkelbarna mine med på kino som om jeg hadde fått kinobillettene betalt av foreldrene.

Det er rett og slett ikke verditransaksjonen mellom meg og foreldrene som betyr noe for meg, og jeg forstår meg rett og slett ikke på mennesker hvor det er det som betyr noe.

Endret 6. oktober 2016 av Jus sanguinis

[AnonymBruker]

4 timer siden, Cathrine88 skrev:

Dere burde i det minste ha kjøpt gave og skrevet at den var fra tantebarna. Hva om hun aldri får barn? Skal hun kjøpe bursdags- og julegaver til ungene deres helt til de blir voksne og aldri få noe annet enn et kort tilbake? 

Greit nok at gaver og pengene som brukes på gaver ikke er det viktigste i verden, men jeg skjønner at hun er skuffet.

enig.

Anonymkode: 861ea...dc5

[Kuleku]

Er det virkelig mulig! 😳 Voksen jente som er skuffet fordi hun ikke har fått pakke, herregud!!! 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

enig.

Anonymkode: 861ea...dc5

Har du prøvd å sende en melding til moddene ang. at problemet med at innlegg blir postet mange ganger ikke har blitt fikset? 

Anonymkode: c74dc...9c1

[Lykkehjerte]

1 time siden, Cathrine88 skrev:

Jeg har aldri fått gave fra Nille, men jeg har fått album med bilder av tanteungene, julekaker de har bakt sammen med foreldrene (laget med hunde- og katteformer ettersom de vet at jeg også er glad i dyr), søsteren min har strikket matchende ullsokker til meg og niesen min og jeg har fått kinobilletter for å dra på kino sammen med dem. Jeg kan love deg at de også strålte som soler og var kjempestolte da de ga meg gavene.

Det er ikke snakk om å bruke mye penger, men om å vise at man bryr seg. At man gidder å gjøre en aldri så liten innsats for å gjøre den andre glad.

Enig i at det er hyggelig å vise at en bryr seg! Jeg oppfattet at det var nettopp det de gjorde? Ved å gi både kort og tegninger!  Noe så søt og koselig!  Tenker barna var stolte da de sendte dette!  At tanten ikke var fornøyd med å motta dette, syns jeg sier mye om henne, tenk å prestere å klage på/undergrave hilsenen fra sine tantebarn! Noe sier meg at denne tanten er svært bortskjemt!

[Cathrine88]

1 time siden, Jus sanguinis skrev:

Det er rett og slett ikke verditransaksjonen mellom meg og foreldrene som betyr noe for meg, og jeg forstår meg rett og slett ikke på mennesker hvor det er det som betyr noe.

Det er ikke pengeverdien som betyr noe, men at foreldrene også har gjort en innsats for å glede meg. Dersom denne innsatsen skulle være at de har tatt ungene med på Nille og hjulpet dem med å velge ut noe, så er det selvfølgelig flott.

40 minutter siden, Lykkehjerte skrev:

Enig i at det er hyggelig å vise at en bryr seg! Jeg oppfattet at det var nettopp det de gjorde? Ved å gi både kort og tegninger!  Noe så søt og koselig!  Tenker barna var stolte da de sendte dette!  At tanten ikke var fornøyd med å motta dette, syns jeg sier mye om henne, tenk å prestere å klage på/undergrave hilsenen fra sine tantebarn! Noe sier meg at denne tanten er svært bortskjemt!

Hun klager ikke på hilsenen fra tantebarna, men hun er lei seg fordi broren ikke har giddet å gjøre noe mer enn å skrive Gratulerer med dagen på et kort. Kanskje bruker hun lang tid på å lete etter de riktige gavene til tantebarna hver jul og bursdag. legger hele sjelen sin i det, og så får hun noe så upersonlig tilbake.

[Jus sanguinis]

38 minutter siden, Cathrine88 skrev:

Hun klager ikke på hilsenen fra tantebarna, men hun er lei seg fordi broren ikke har giddet å gjøre noe mer enn å skrive Gratulerer med dagen på et kort. Kanskje bruker hun lang tid på å lete etter de riktige gavene til tantebarna hver jul og bursdag. legger hele sjelen sin i det, og så får hun noe så upersonlig tilbake.

Hadde det vært min søster hadde jeg gitt henne et kakk i hodet.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Cathrine88 skrev:

Jeg har aldri fått gave fra Nille, men jeg har fått album med bilder av tanteungene, julekaker de har bakt sammen med foreldrene (laget med hunde- og katteformer ettersom de vet at jeg også er glad i dyr), søsteren min har strikket matchende ullsokker til meg og niesen min og jeg har fått kinobilletter for å dra på kino sammen med dem. Jeg kan love deg at de også strålte som soler og var kjempestolte da de ga meg gavene.

Det er ikke snakk om å bruke mye penger, men om å vise at man bryr seg. At man gidder å gjøre en aldri så liten innsats for å gjøre den andre glad.

Enig.

Anonymkode: 861ea...dc5

[Lykkehjerte]

1 time siden, Cathrine88 skrev:

Det er ikke pengeverdien som betyr noe, men at foreldrene også har gjort en innsats for å glede meg. Dersom denne innsatsen skulle være at de har tatt ungene med på Nille og hjulpet dem med å velge ut noe, så er det selvfølgelig flott.

Hun klager ikke på hilsenen fra tantebarna, men hun er lei seg fordi broren ikke har giddet å gjøre noe mer enn å skrive Gratulerer med dagen på et kort. Kanskje bruker hun lang tid på å lete etter de riktige gavene til tantebarna hver jul og bursdag. legger hele sjelen sin i det, og så får hun noe så upersonlig tilbake.

Virker jo som om du syns pengeverdien har noe å bety, siden du mener gaven bør være kjøpt? At hjemmelaget innsats tydeligvis ikke var bra nok? Jeg tenker selv at tegningene fra barna, var både omtenksomt, koselig og verdifull gave på så mange måter!  Her er det nok foreldrene som har fått barna til å lage tegninger til tanten, så er ikke det innsats for omtanke, så vet ikke jeg.  Til opplysning så klaget tanten ikke på kortet eller innsats over kortet, hun klaget til sin mamma over at de hadde glemt henne og bursdagen!  Men det hadde de altså ikke!  Slett ikke, faktisk!  De hadde sendt svært hyggelig post med gratulasjonskort og (helt sikkert flotte) sjarmerende tegninger fra de små!  Dessuten, hvordan vet du hva som stod på kortet? Så ikke noen steder der teksten stod, men kan ha oversett det. Om ikke, så kan det jo hende at kortet var valgt ut med kjærlighet, og at det stod andre ting på det kortet også? Uansett hva teksten var, så ble da denne tanten både husket på og gitt oppmerksomhet til! Når det er sagt, kan jeg med rimelig sikkerhet si at tante (pose) ikke legger sjelen sin i å lete etter riktige gaver til tantebarna, i alle fall ikke til jul, for mener at TS skrev at hun sto oppført på pakkelappene sammen med sine foreldre. (Og ja, det finnes så klart unntak) Erter nok noen på meg ved å si det. Av alle jeg kjenner til, som legger sjelen sin i gaveutvalg osv, ordner med stolthet pakkene selv med egen til-og-fra-lapp.   At du mener at kort og tegninger er upersonlig, så undres jeg her over tankegangen, at en kjøpt ting fra Nille skulle være mer personlig.. Er for øvrig så enig med @Jus sanguinis, det er jo bare en ære å kunne glede sine nevøer og nieser. Skamfullt at man har forventninger om (kjøpte) gaver tilbake.

[Maleficenta]

8 timer siden, Lykkehjerte skrev:

Virker jo som om du syns pengeverdien har noe å bety, siden du mener gaven bør være kjøpt? At hjemmelaget innsats tydeligvis ikke var bra nok? Jeg tenker selv at tegningene fra barna, var både omtenksomt, koselig og verdifull gave på så mange måter!  Her er det nok foreldrene som har fått barna til å lage tegninger til tanten, så er ikke det innsats for omtanke, så vet ikke jeg.  Til opplysning så klaget tanten ikke på kortet eller innsats over kortet, hun klaget til sin mamma over at de hadde glemt henne og bursdagen!  Men det hadde de altså ikke!  Slett ikke, faktisk!  De hadde sendt svært hyggelig post med gratulasjonskort og (helt sikkert flotte) sjarmerende tegninger fra de små!  Dessuten, hvordan vet du hva som stod på kortet? Så ikke noen steder der teksten stod, men kan ha oversett det. Om ikke, så kan det jo hende at kortet var valgt ut med kjærlighet, og at det stod andre ting på det kortet også? Uansett hva teksten var, så ble da denne tanten både husket på og gitt oppmerksomhet til! Når det er sagt, kan jeg med rimelig sikkerhet si at tante (pose) ikke legger sjelen sin i å lete etter riktige gaver til tantebarna, i alle fall ikke til jul, for mener at TS skrev at hun sto oppført på pakkelappene sammen med sine foreldre. (Og ja, det finnes så klart unntak) Erter nok noen på meg ved å si det. Av alle jeg kjenner til, som legger sjelen sin i gaveutvalg osv, ordner med stolthet pakkene selv med egen til-og-fra-lapp.   At du mener at kort og tegninger er upersonlig, så undres jeg her over tankegangen, at en kjøpt ting fra Nille skulle være mer personlig.. Er for øvrig så enig med @Jus sanguinis, det er jo bare en ære å kunne glede sine nevøer og nieser. Skamfullt at man har forventninger om (kjøpte) gaver tilbake.

Hun sto på pakkelappene til gavene til broren og ts. Gave tilbarna kjøpte hun selv var det jeg leste

[Gjest ClickB4it]

Det blir litt som den Sex og Singelliv-episoden "A woman's right to shoes"; som singel bruker man gjerne mye penger på andres lykke. Bursdagspresanger, bryllupspresanger, fødselspresanger...innimellom blir det kanskje litt i overkant, da, også skulle man ønske at man ble satt litt pris på selv.

Kan det være at svigerinnen din har lettet hjertet sitt til moren sin, og at det er moren som egentlig tråkker over grenser her?

[Gjest The damned]

Jeg synes det er litt rart å bli lei seg for at man ikke har fått gave. Det var jo ikke akkurat som dere glemte henne. Hun fikk jo en oppmerksomhet fra dere,og det mener jeg er mer enn nok.

Jeg og kjæresten min gir gaver til alle hans nevøer og nieser på bursdag og til jul,men vi får ingenting tilbake på våre bursdager og det har jeg aldri forventet. Vi får en liten oppmerksomhet til jul,og det trodde jeg at var helt vanlig. Må si at jeg synes dette er temmelig sært å forvente og i tillegg bli lei seg for.

Endret 7. oktober 2016 av The damned

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke anta det er normalt å bli furten fordi man ikke får gave.

Dette avhenger litt av situasjonen og hvilke tradisjoner dere har i familien. I familien min sluttet vi søskene å gi hverandre gaver når vi ble ca 22 år. Vi har det vi trenger, og det er bare teit å gi noe bare for å gi noe. Jeg syns derfor det ville vært rart om broren min skulle begynte å gi meg gave igjen fordi han hadde nevøer som fikk bursdags- og julegave av meg. Å trekke inn "pengeregnskap" med hvem husholdning som gir hva, syns jeg bare blir kunstig.

Personer har ulike kjærlighetsspråk. Kanskje det å få gaver og ting er et viktig symbol for svigerinnen, som viser at dere setter pris på henne, og at dere er glad i henne. Jeg tror jeg ville gitt henne gave heretter. Gave var tydeligvis viktigere for henne enn dere først trodde. Selv om det for oss som ikke bryr oss om gaver, fremstår som litt komisk. 

Anonymkode: 2d7c5...757