Dagens besteforeldre

[Zienna]

8 timer siden, Carrot skrev:

For min egen del, som ble født i staten av 70 og har barn som nok vil få barn snart legger jeg slikt som dette i "realisere";  å prioritere ting jeg liker som å delta på kurs jeg ønsker (være seg for eksempel klatrekurs) som jeg ikke kunne når jeg hadde små barn osv, jeg tenker på reisene jeg kan ta nå som jeg ikke selv har små barn å ta hensyn til for eksempel - det å realisere drømmer og ønsker jeg tidligere la bort fordi hensynet til barna kom først. Jeg kjøpte for eksempel ikke sportsbilen med to seter når jeg trengte stasjonsvogna eller transporteren, eller kjørte motorsykkel når jeg skulle ha med ungene for levering i barnehagen - den type realisering som man kan gjøre når ungene har vokst opp og som kanskje hindrer en i å stille opp så mye som egne unger gjerne ønsker? Å dra på interrail er i dag like aktuelt som før  barn til venner haiker verden rundt as we speak, andre seiler - leide ut hus og bil og tok med småttisene, så den type realisering skjer nok like mye i dag for de som ønsker dette. Vi går fortsatt inn for bedre barnehange, skole osv - det er ikke den type realisering jeg tenker på når jeg bruker begrepet for egen del i allefall. 

Da forstår jeg hva som menes.  I min tid var nemlig det å realisere seg selv synonymt med å ta utdannelse og stå på ene bein framfor å være hjemmeværende husmor

Heldigvis har de fleste foreldre enn ganske lang periode fra barna flytter hjemmefra og klarer seg selv, til de blir besteforeldre.  Økonomien er bedre, foreldre er enda friske og klarer se selv, og plutselig har man mulighet til å leve ut drømmer man hadde. 

En ny epoke kommer med barnebarna og gamle foreldre, i hvert fall om de bor nær.  Stadig færre gjør det, men jeg ser hvordan nettet har økt muligheten til kontakt  mellom generasjonene.  Jeg har venninner som synger og sier natta til sine barnebarn som bor langt borte, hver kveld.  De møtes kanskje bare i ferier, men barnebarnet vet godt at hun er spesiell i mormorens øyne. 

Å kjenne seg spesiell, det er hva jeg ønsker for mine barnebarn.  Det er små ting som skal til, tror jeg.  Å lage en ekstra fin matpakke til skolebarnet i blant, med en lapp inni med hjerte f.eks.  Å koke grøt og be på kveldsmat, overraske med vafler osv. 


 

[Fru Uperfekt]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes det var kjempekjedelig å være hos besteforeldrene da jeg var barn. De skjønte seg ikke på spill og film, og det skjedde aldri noe spennende der. Er ikke sikkert det hadde vært så givende for dine barn heller. Det med å skjemme bort barn hos besteforeldre syns jeg for øvrig er en uting.

Anonymkode: 5b52b...db0

Hvorfor?

Nå kan ikke jeg skjemme vekk mine barnebarn når de kommer pga at jeg i tillegg til å ha voksne barn og har spebarn men anser det som en besteforelders privilegium å kunne skjemme vekk sine barnebarn litt...

[Carrot]

@Zienna vi bruker mye skype, fb, video call osv med familie utenfor norge så jeg er veldig glad for at internett er her for egen del og som du skriver gir muligheter for god kontakt selv ved avstand, men jeg tror også mange barn forventer at foreldrene skal stille opp som besteforeldre - en forventning de blir skuffet over ikke blir oppfylt i så stor grad som de ønsker osv. Dette med forventninger er vanskelig når man ikke klarer kommunisere uten å la følelser ta over.

Det er flott å be på vafler osv om man bor nær og har tid, men jeg tenker at det er mange måter å vise barn at man bryr seg på, at de er ønsket osv - man trenger ikke sitte barnevakt eller brukes til avlastning for å bry seg og være glad i og alt det der..

Det jeg er skeptisk til er for eksempel som @Fru Uperfekt skriver "skjemme vekk" - hva legger man i det? Jeg tenker at å bruke tid på de, overøse de med klemmer og kjærlighet osv ikke er å skjemme vekk, men å gi de alt de peker på osv er - da undergraver man kanskje det foreldrene prøver oppnå og vips er dette med forventninger et problem man har bidratt til å skape. 
Besteforeldre har ingen "rett" eller "privilegium" ut over å følge de ønskene foreldrene har osv, komplisert og keitete forklart kanskje men.. 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vil ikke skjønne, det er det som er problemet.

Jeg er lykkelig for at du ikke er min bortskjemte og kravstore unge som kun ser deg og ditt, men som ikke evner å se foreldrene sine sin situasjon. 

En annen ting som enda ikke er nevnt i denne tråden er at når man blir eldre så drar man gjerne også på seg kroniske sykdommer, man har ikke lenger helse som da man selv var småbarnsforeldre. Dette igjen gjør at man har behov for mer hvile, energinivået er ikke lenger så høyt fordi at man faktisk ikke klarer masse aktivitet ved siden av jobb og plikter. 

Anonymkode: af766...e85

Og jeg er glad for at ikke jeg har en mor som deg som er så stygg i kjeften og egoistisk som ikke bryr seg om barna sine. Vil tro du kommer til å angre den dagen du sitter gammel og alene, fordi barna dine ikke gidder å stille opp for deg sånn som du ikke stilte opp for dem. 

Anonymkode: 3a9ee...7d4

[Minlillelykke]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg håper virkelig du aldri hadde barnefri i småbarnsperioden din. For du klarte deg nok selv, slik du forventer av andre...

Anonymkode: 7ec61...b5b

Tror ikke det er det Zienna mener. Jeg er selv småbarnsmor, og skjønner heller ikke greia med lang helg alene? Når jeg har fri vil jeg at vi skal være sammen som familie. Kjærsteturer har vi hatt masse av, og kan fpr mer av når barna er store. Barna er veldig mye vekk fra foreldrene i dagens samfunn, og de også trenger tid med mamma og pappa. Gjerne det og reise vekk med dem også. Vi har også barnefri, men lengste er vel 48 timer. Og det var pga flytting.

[Fru Uperfekt]

Akkurat nå, Carrot skrev:

@Zienna vi bruker mye skype, fb, video call osv med familie utenfor norge så jeg er veldig glad for at internett er her for egen del og som du skriver gir muligheter for god kontakt selv ved avstand, men jeg tror også mange barn forventer at foreldrene skal stille opp som besteforeldre - en forventning de blir skuffet over ikke blir oppfylt i så stor grad som de ønsker osv. Dette med forventninger er vanskelig når man ikke klarer kommunisere uten å la følelser ta over.

Det er flott å be på vafler osv om man bor nær og har tid, men jeg tenker at det er mange måter å vise barn at man bryr seg på, at de er ønsket osv - man trenger ikke sitte barnevakt eller brukes til avlastning for å bry seg og være glad i og alt det der..

Det jeg er skeptisk til er for eksempel som @Fru Uperfekt skriver "skjemme vekk" - hva legger man i det? Jeg tenker at å bruke tid på de, overøse de med klemmer og kjærlighet osv ikke er å skjemme vekk, men å gi de alt de peker på osv er - da undergraver man kanskje det foreldrene prøver oppnå og vips er dette med forventninger et problem man har bidratt til å skape. 
Besteforeldre har ingen "rett" eller "privilegium" ut over å følge de ønskene foreldrene har osv, komplisert og keitete forklart kanskje men.. 

En mellomting

Feks noe godt etter maten, enten det være seg is eller kaker. 

Klemmer, osv vil de få mye av på lik linje med mine egne barn.

Å få være oppe kanskje 30-60 min mer enn de hadde fått lov hod mor og far er og en måte å skjemme bort på.

Å få være med oss på teltturer og andre ferietype turer når foreldre som er i etterbleringsfasen kanskje ikke har tid eller råd til.

Det er jo forskjell på hva en legger i det å skjemme bort, og jeg står på mitt at det er ens privilegium når en blir besteforelder.

Men det er selvfølgelig ikke en besteforelders rett å undergrave barnets foreldre.

Som før nevnt så vil jeg ha småbarn i hus når jeg blir bestemor når eldstebarnet er 21 år og minsten er 8 mnd slik at bortskjemming vil begrense seg selv.

 

[Carrot]

Jeg er glad du ikke er bestemor til mine barn @Fru Uperfekt her er det is og kaker hver lørdag, punktum! Ufravikelig - heldigvis har besteforeldrene her respektert våre regler for oppdragelse og ikke sett det som deres mål å torpedere den med "privilegier", det samme gjelder rutiner og leggetid som er viktig - og mer en undergraving enn en belønning slik jeg ser det.. MEn telttur og kos er jeg for - i mengder, men det er som sagt ikke å skjemme dem bort heller, det er å vise omsorg - noe som helt klart er på sin plass.. 

[Fru Uperfekt]

3 minutter siden, Carrot skrev:

Jeg er glad du ikke er bestemor til mine barn @Fru Uperfekt her er det is og kaker hver lørdag, punktum! Ufravikelig - heldigvis har besteforeldrene her respektert våre regler for oppdragelse og ikke sett det som deres mål å torpedere den med "privilegier", det samme gjelder rutiner og leggetid som er viktig - og mer en undergraving enn en belønning slik jeg ser det.. MEn telttur og kos er jeg for - i mengder, men det er som sagt ikke å skjemme dem bort heller, det er å vise omsorg - noe som helt klart er på sin plass.. 

Og her er det dessert hver dag.

Kaker trenger ikke å være proppet av sukker, etter at jeg fikk en niese med sukkersyke har jeg blitt flink til å bake sukkerfritt.

Kommer ikke til å ha mål om å torpedere mine barns regler for sine barn, men vil ikke droppe dessert til mine barn pga besøk.

Forøvrig så går det og fint ann å lage sukkerfri is og, har laget det mang en gang.

 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg er glad for at ikke jeg har en mor som deg som er så stygg i kjeften og egoistisk som ikke bryr seg om barna sine. Vil tro du kommer til å angre den dagen du sitter gammel og alene, fordi barna dine ikke gidder å stille opp for deg sånn som du ikke stilte opp for dem. 

Anonymkode: 3a9ee...7d4

Jeg tror nok du kunne trenge å bli satt på plass, og du har tydeligvis vokst opp uten grenser. Nå vet ikke jeg hvor du leser at jeg ikke stiller opp for mine barn. Kanskje du kan vise meg. 

Mina barn har hatt grenser, de har lært å respektere andre og deres tid, de har ikke blitt kravstore, men lært å sette pris på den hjelpen de får, og de har lært å gi noe tilbake - ikke bare forlange. Jeg har et godt forhold til barn og barnebarn - noe jeg har fått uten å ha blitt pressa inn i en barnepasser rolle av noen bortskjemte ufordragelige unger. 

Anonymkode: af766...e85

[Carrot]

poenget for min del @Fru Uperfekt er ikke nødvendigvis sukker, men læren om å ikke spise "snop" og dessert til hverdags men ha et sunt kosthold hvor mat ikke er "kos" og man ikke vokser opp og lærer at man skal "unne seg" noe i form av ting å putte i munnen  selv om "tea and cake" er en del av min opprinnelige kultur, men jeg skjønner at det kanskje er et ømt tema så vi skal kanskje la det ligge.

[Fru Uperfekt]

4 minutter siden, Carrot skrev:

poenget for min del @Fru Uperfekt er ikke nødvendigvis sukker, men læren om å ikke spise "snop" og dessert til hverdags men ha et sunt kosthold hvor mat ikke er "kos" og man ikke vokser opp og lærer at man skal "unne seg" noe i form av ting å putte i munnen  selv om "tea and cake" er en del av min opprinnelige kultur, men jeg skjønner at det kanskje er et ømt tema så vi skal kanskje la det ligge.

Anser det ikke som ett ømt tema.

Sier bare at jeg ikke vil legge om på vaner som vi har hatt i fam i over 25 år pga besøk, for det er jo besøk en får fra sine barnebarn.

Nå har vi ikke lørdagsgodt, men vi har som sagt dessert hver dag.

Å koble ordet dessert med noe sukkerholdig, og usunt er noe ofte folk gjør men det trenger ikke å være det.

En typisk dessert er f.eks friske bær med yougurt naturell (hjemmelaget yougurt uten tilsatt sukker og ingen sukring av bærene.)

Bær med melk

Frukt suppe

Søtpotet lapper (også disse uten sukker eller annen søtning)

 

Det er heller ikke snakk om store mengder men en til 3  munnfuller

 

Så det å koble dessert automatisk til noe usunt blir feil, med mindre du regner f.eks epler som usunt bare fordet enkelte typer er søte og om du varmebehandler de fleste epletyper så blir de søte uten at en tar vekk den sunnheten de har.

[Carrot]

Så om jeg skjønner deg riktig @Fru Uperfekt så vil en evt svigersønn/datter og deres ønsker ikke bety noe fordi du ikke vil endre dine vaner og at du som bestemor trumfer ditt syn og ser det som et privelegium? 

[Fru Uperfekt]

4 minutter siden, Carrot skrev:

Så om jeg skjønner deg riktig @Fru Uperfekt så vil en evt svigersønn/datter og deres ønsker ikke bety noe fordi du ikke vil endre dine vaner og at du som bestemor trumfer ditt syn og ser det som et privelegium? 

Vel om de mener at f.eks dessert i en ukedag er en uting så vil jeg ikke la mine barn lide av den grunn.

Som nevnt før så har jeg små barn såvel som voksne barn og dermed vil daglig rutinene følges opp.

La oss ta ett annet eksempel. Mine barn får ikke sykle til butikken før de er ca 12 år og har tatt sykkellappen (vet ikke om den finnes i hele landet men den finnes her) om ett barnebarn på 11 år som foreldrene syns det er OK at sykler til og fra butikken her vi bor så får ikke det barnet lov å sykle til butikken her. (Dette til tross for at de sykler på en lite og ofte ikke trafikkert strekning)

 

Vet det nok er sært for mange at jeg har fått barn over så mange år, og det er jo langt fra normen men vinkan ikke alle følge normen.

Tviler egentlig på at jeg vil få problemer med at mine barn ikke skulle ønske å sende sine barn på besøk til mormor/ farmor når den tid kommer all den tid det er samme regime som de selv vokste opp under.

Så langt har vi Iallefall ikke fått klager når vi har hatt grandnieser og grandnevøer på besøk.

[Carrot]

Å ha barn i "alle aldre" er mer normalt enn man kanskje skal tro @Fru Uperfekt så det reagerer jeg ikke på overhode, men jeg tenker at som besteforeldre har man både et eget liv å ivareta og rollen som mormor/farmor osv - og at i den siste rollen skal man både ivareta seg selv, egne barn og svigerbarn såvel som barnebarnet og balansen kan være vanskelig om forventninger og ønsker ikke luftes og man finner en enighet, det vil si at begge parter må "fire på kravene" og møtes på halvveien. 

[Fru Uperfekt]

10 timer siden, Carrot skrev:

Å ha barn i "alle aldre" er mer normalt enn man kanskje skal tro @Fru Uperfekt så det reagerer jeg ikke på overhode, men jeg tenker at som besteforeldre har man både et eget liv å ivareta og rollen som mormor/farmor osv - og at i den siste rollen skal man både ivareta seg selv, egne barn og svigerbarn såvel som barnebarnet og balansen kan være vanskelig om forventninger og ønsker ikke luftes og man finner en enighet, det vil si at begge parter må "fire på kravene" og møtes på halvveien. 

Sier ikke at en ikke skal ta hensyn men en skal ikke måtte endre rutinene helt pga besøk.

La oss si at ett av de eldste barna blir forelder om 9 mnd da vil det være 17mnd mellom barnebarn og mitt yngste barn, skal jeg si da til mine barn at beklager siden *** kommer på besøk så vi kan ikke ha dessert i dag så f.eks fruktsalaten utgår?

Barn er dyktige til å skjønne at det er forskjellig å være hos besteforeldre eller venner e.l kontra å være hjemme.

Når mine er på besøk hos andre og spiser f.eks så vet de at normen, Iallefall her vi bor, er å ikke ha dessert hver dag men det er helt ok for de skjønner at forskjellige hus har forskjellige rutiner.

[Celtic Heart]

Jeg har rett og slett gitt opp. Ungene mine er for store til at det er noe håp for et godt forhold til besteforeldrene sine. Har aldri forventer at de stiller opp som barnevakt.

meeeen: 

det hadde vært koselig om de svarte ja til en invitasjon i ny og ne. Er flere år siden jeg sluttet å invitere, siden det bare kom nei allikevel. 

Etter at svigermor døde for 3 år siden har svigerfar kun vært her i konfirmasjonen til ungene våre. Han ringer aldri og når vi inviterer han så får vi bare beskjed om ar han ikke liker å ligge borte. 

Men han bryr seg jo ikke om sin yngste sønn så hvorfor skulle han vel bry seg om barna hans?

Faren min er det vel ikke så mye å si om. Min yngste sønn er 15 og han har aldri sett ham. Han kastet meg ut av livet sitt til fordel for ny familie så forventet ikke at han skulle bry seg om barnebarna sine heller, men håpet var jo der.

Så har vi moren min som ikke får nok av barnebarna sine. Hun elsker å tilbringe tid med dem. Inviterer og blir invitert. Noen ganger passer det ikke og da får vi et ærlig svar på det. Hun er av typen som faktisk kan finne på å bli fornærmet hvis hun ikke får ha gutta minst to uker i året. 

Som sagt forventer jeg ikke at besteforeldrene skal stille opp for oss, men at de kunne ønsket å faktisk kjenne barnebarna sine.

Eldstegutten begynte på vgs i år og bestefaren har ikke engang ønsket lykke til eller svart på meldingene gutten har sendt. DET gjør meg forbanna på mine barns vegne.

Og dessverre er det slik at mange besteforeldre er slik. Så travelt har man det ikke ar man ikke kan sende en melding eller ringe en gang i ny eller ne. At man kan forsvare slikt er skammelig. Ikke noe rart "dagens unge foreldre" er så ufordragelige. Vi har jo lært det fra er sted.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke inne på dette med sitering osv 😜 Fikk et spm om at ikke jeg skulle invitere besteforeldre på middag i steden. Og ja, vi bruker å gjøre det, men de er alltid på et eller annet. Vi har på en måte gitt opp. Nå får de heller ta kontakt når de har tid, så vi slipper å bli så skuffet...

Anonymkode: 9c71d...1c4

[honnipuff]

Vi så besteforeldrene våre hver sommer, og kanskje en gang ekstra hvis vi dro i høst- eller vinterferien og vi har hatt et fantastisk forhold til hverandre! Vi har bodd langt unna hverandre så derfor ble det sånn. 

Selv om vi ikke så hverandre kjempeofte var vi likevel veldig nære og hadde et flott forhold! Jeg har tatt vare på alle de flotte minnene og vært veldig takknemlig siden vi som regel bare fikk en sommer sammen per år.

Endret 7. oktober 2016 av honnipuff