Dagens besteforeldre

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Misunner dere som har skikkelige besteforeldre til barna deres. Som barn så hadde jeg fantastiske besteforeldre på min fars side.

Derfor er det så synd at min far ikke har sett viktigheten av barnebarna sine. Men han prioriterte jobben foran meg og så jeg burde vel ikke være overrasket. Nå er han egentlig for syk til å komme å besøke oss og vi har ikke muligheten til å reise opp. Så da blir det til telefoner og gaver. Han har vært kjempegrei og hjulpet oss mye økonomisk når vi har trengt det.  Og som han selv sier, det er det han føler han kan bidra med for han ser jo selv nå at han har prioritert feil. 

Min mor har jeg kuttet kontakt med, hadde aldri sluppet hun nær mine barn for å si det slik. 

Alt i alt så har vi det kjempefint, har laget vårt eget nettverk av mennesker i stedet. Men det er jo litt sårt å ikke ha det som de fleste andre har. Men, det er alltid noen som har det verre.

Anonymkode: a91d5...0ec

Hva mener du skikkelige besteforeldre er da? Sånn som besteforeldre var før? Verden har gått videre, og nå er også bestemor i full jobb - noe som begrenser muligheten til å være koselig bestemor som møter barnebarna i døra etter skolen med forkle på, nystekte boller og kakao. 

Anonymkode: af766...e85

[Jerry Lee]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her er de og travle. Jobber  mye, og reiser enda mer. De ble foreldre unge, og fikk 4 barn på 10år. Skjønner jo at de vil gjøre alt de har sjansen til nå som de ikke har hjemmeboende barn. Unner dem det, men er allikevel en del av mg som savner at de hadde brydd seg mer, og vært tilstede i hverdagen.

 

Men det er deres tap som går glipp av barnebarna sine!

Anonymkode: 2069d...a9d

Dessverre er det barnas tap, også.

[Aomame]

Da jeg var liten var mine besteforeldre (på morssiden, de på farssiden døde tidlig) i full jobb begge to, men det hindret dem ikke i å være svært deltakende besteforeldre som hadde barnebarna på overnattinger, hytteturer og ferier. Nå som jeg har blitt mor seg jeg at moren min legger seg på samme innsatsnivå på tross av at hun er i full jobb med mye ansvar og har et aktivt sosialt liv. De resterende besteforeldrene er også opptatt av barnebarnet og er også tilstede en del, selv om det ikke er like mye. 

Jeg synes derfor ikke det at man er i jobb og har et liv er en god unnskyldning for å ikke prøve å bli kjent med barnebarna sine, på tross av at jeg aldri har hatt hjemmeværende bollebakende besteforeldre med forkle i døra i barndommen. Det handler jo om hvordan man kommuniserer interesse for familien sin og viser at man prioriterer dem man er glad i. Og det betyr ikke at man skal bruke hver ledige stund på barnabarna, men sette av tid til dem med jevne mellomrom og vise genuin interesse for hvem de er som mennesker. 

[kvinneguide]

Jeg forstår godt at du blir skuffet over manglende interesse. Det å motta hjelp synes jeg derimot ikke en skal forvente. Dersom det er ønskelig at barnebarn skal omgåes sine besteforeldre ofte kan man ta initiativ og ansvar for dette selv. Jeg har kanskje noe eldre foreldre enn gjennomsnittet, jeg tar ansvar for både egne barn og foreldre. Kontakt med min far tar jeg alt ansvar for, jeg inviterer oss til han, har med mat og serverer, rydder og vasker litt for han mens jeg er der osv. Han er veldig glad og setter pris på at vi kommer innom. Med min mor er det fortsatt litt mer jevnt fordelt. Jeg hjelper henne med ting i huset iblandt og hun passer et par timer for meg et par ganger i måneden. Ellers ber vi hverandre på middag eller lunch ca annenhver gang. Jeg sier ikke at dette gjelder deg for det vet jeg ingenting om men generelt tenker jeg noen forventer at besteforeldre skal stille opp og passe uten å ta hensyn til at de også trenger å bli satt pris på. Vi må også huske at selv om de gamle reiser så har de en kropp som blir skrøpeligere og får vonter, og det er mer slitsomt å passe barn i flere timer og døgn enn å ligge på solseng med en bok. Dere som har foreldre som greier seg selv er heldige, det kommer en tid der de kommer til å kreve mer av dere, for mange er kanskje barna blitt store innen den tid. 

Endret 6. oktober 2016 av kvinneguide

[Carrot]

11 timer siden, Zienna skrev:

Kanskje et sidespor, men jeg undrer meg på hva dere unge mener med at vi besteforeldre "realiserer oss selv"?   Vi var unge på tidlig 70-tall, gikk i protesttog for manglende barnehageplasser og for lengre fødselspermisjon.  Vi reiste på Interrail, dro verden rundt på konserter.  Det faktiske forhold er at vi realiserte oss i langt større grad enn det de fleste unge gjør i dag!  

Ellers er jeg med deg.  Vi foreldre/besteforeldre er ikke fraværende, bare i kulissene.  Vi balanserer mellom foreldrene og deres behov for å være seg selv, og deres forventninger.  Kommunikasjon er svaret, ja! 

For min egen del, som ble født i staten av 70 og har barn som nok vil få barn snart legger jeg slikt som dette i "realisere";  å prioritere ting jeg liker som å delta på kurs jeg ønsker (være seg for eksempel klatrekurs) som jeg ikke kunne når jeg hadde små barn osv, jeg tenker på reisene jeg kan ta nå som jeg ikke selv har små barn å ta hensyn til for eksempel - det å realisere drømmer og ønsker jeg tidligere la bort fordi hensynet til barna kom først. Jeg kjøpte for eksempel ikke sportsbilen med to seter når jeg trengte stasjonsvogna eller transporteren, eller kjørte motorsykkel når jeg skulle ha med ungene for levering i barnehagen - den type realisering som man kan gjøre når ungene har vokst opp og som kanskje hindrer en i å stille opp så mye som egne unger gjerne ønsker? Å dra på interrail er i dag like aktuelt som før  barn til venner haiker verden rundt as we speak, andre seiler - leide ut hus og bil og tok med småttisene, så den type realisering skjer nok like mye i dag for de som ønsker dette. Vi går fortsatt inn for bedre barnehange, skole osv - det er ikke den type realisering jeg tenker på når jeg bruker begrepet for egen del i allefall. 

Endret 6. oktober 2016 av Carrot

[Vera Vinge]

Det er jo vanskelig å ha en generell diskusjon rundt dette. For jeg kjenner noen som har store forventninger om at besteforeldre skal sørge for barnefri både titt og ofte. Vi som har fått barn må jo belage oss på at småbarnsårene betyr mye tid hjemme og tidlig opp i helgene, og det ansvaret ligger på oss som småbarnsforeldre. Men, selvsagt er det hyggelig at besteforeldre viser interesse. Og jeg skjønner det er sårt når besteforeldre aldri tar kontakt osv. Og vi har såkalt "barnefri" i blant vi også, når vi f.eks. nylig trengte å skifte panel på en del av huset eller andre ting hvor det er praktisk at vi er to som holder på litt. Men sånn for min egen del, syns jeg vi er såpass mye på jobb, at massevis av tid til å bare slappe av, har jeg ikke lyst på, da jeg også vil tilbringe tid med barna mine. Så de som har fast barnevakt med overnatting hver helg, og selv er i full jobb, forstår jeg meg ikke på. Hvertfall når de er små og legger seg relativt tidlig, har man jo i prinsippet mye tid til voksenting etter barnas leggetid.

Så, jeg syns hovedfokuset bør være at det er fint at barnebarn og besteforeldre knytter bånd, men det blir i mitt hode litt uheldig når det voldsomme fokuset er på å ha barnevakt.

Endret 6. oktober 2016 av Vera Vinge

[AnonymBruker]

Mange blir besteforeldre sent. Mange får ikke barn før de er rundt 40 år. Man kan ikke forvente så mye hjelp fra besteforeldrene hvis de er i 70-årene eller 80-årene. Da får man heller være glad hvis bestforeldrene ikke selv trenger hjelp. Det er slitsomt å ha omsorg for både barn og gamle foreldre samtidig.

Anonymkode: 4907b...b64

[Gjest Sly]

Dette er jo veldig individuelt også. Det er rett og slett ikke alle som er så barnekjære, selv om det handler om egne barnebarn. De er selvfølgelig glad i barnebarna sine de også, men er kanskje ikke så interessert i å ha dem alene. Det må da være lov. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, Zienna skrev:

Kanskje et sidespor, men jeg undrer meg på hva dere unge mener med at vi besteforeldre "realiserer oss selv"?   Vi var unge på tidlig 70-tall, gikk i protesttog for manglende barnehageplasser og for lengre fødselspermisjon.  Vi reiste på Interrail, dro verden rundt på konserter.  Det faktiske forhold er at vi realiserte oss i langt større grad enn det de fleste unge gjør i dag!  

Ellers er jeg med deg.  Vi foreldre/besteforeldre er ikke fraværende, bare i kulissene.  Vi balanserer mellom foreldrene og deres behov for å være seg selv, og deres forventninger.  Kommunikasjon er svaret, ja! 

Ja, jeg håper virkelig du aldri hadde barnefri i småbarnsperioden din. For du klarte deg nok selv, slik du forventer av andre...

Anonymkode: 7ec61...b5b

[Pås]

Nå er ikke jeg bestemor ennå, men regner med at det kanskje ikke er så veldig lenge til jeg blir det... Og det er klart det blir stas, og det er klart jeg skal prøve å bli en super bestemor! MEN, det som er forskjellen på min generasjon (født 1967) og forrige, er at vi i MYE større grad har engasjert oss i barna våre sine liv. Vi har brukt utrolig mye tid på dem, deres skolegang, fritid og livet forøvrig. Det er ikke tilfeldig at våre barn kalles "curling-generasjonen", vi har faktisk gått foran og kostet. Det er først når barna ble voksne at vi kunne bruke tiden på oss selv, og knapt nok nå: det forventes fremdeles at vi skal støtte og bidra når det trengs. Jeg ble svært mye tidligere uavhengig av mine foreldre, etter at jeg var 19 og flyttet ut var jeg voksen, og forventet vel egentlig ingenting.

Mulig det bare er vi som har det slik altså, men jeg håper intenst på et pustehull mellom å være supermor til jeg skal bli superbestemor...

[AnonymBruker]

Dagens besteforeldre er virkelig ikke som tidligere generasjoner var. De er travle, egoistiske og bryr seg mest om å sitte på sosiale medier å skryte om hvor stolte besteforeldre de er framfor å faktisk være besteforeldre. Mine barns farmor og farfar kjenner omtrent ikke barnebarna sine. Hver helg drar de på hytta, de reiser til Syden 2-3 ganger i året, er travelt opptatt med aktiviteter i ukene når de ikke jobber. De har rett og slett ikke tid. Men rart nok er de flink å skryte til alle andre om hvor familiekjær de er. 

Anonymkode: 3a9ee...7d4

[AnonymBruker]

Besteforeldre skal få stille opp på sine og barnas premisser.  En barnevakt i ny og ne er greit,  men selve det gode forholdet bygges ikke opp av at besteforeldre blir rene avlastningsforeldre fordi barnas foreldre trenger frihelger titt og ofte! Finn andre "pustehull " i hverdagen, og inkluder barna.  Småbarnstida varer ikke evig! 

Anonymkode: 7e9d1...988

[AnonymBruker]

Blir litt matt av mange mødre. De minnes sine besteforeldre osv. Jeg er blitt mormor. Vi begge er i full jobb. Vi har også gamle foreldre som trenger hjelp osv.  Ingen av oss har 7 t dag. Jobben medfører en del reising. Kommer hjem sent fredag,og skal reise mandag. Eller vi skal på jobben ved hjemplassen. Vi har hatt barn selv, ingen barnehageplass.  Vi kjenner på kroppen etter mange år. Mine besteforeldre var ikke i jobb. Helt annen tid. Mange besteforeldre er i jobb...de fleste vil jeg tro. Besteforeldre er ikke gamle. 

Anonymkode: eafbe...aaf

[AnonymBruker]

Jeg forventer ingen avlastning fra besteforeldre til barna mine, så det er sagt. Men savner det at de engasjerer seg i barnebarna sine. Jeg savner at de ber oss på middag, savner at barnebarna får komme å ligge over en gang i blandt. For min del var det noe spesielt med å ligge over til besteforeldre, der en på en måte fikk "viljen" sin på det meste. Jeg minnes fisketurer/hytteturer i helgene. Mine besteforeldre var i jobb begge to, men de hadde tid til oss. Jeg kan godt finne på ting sammen med familiene på begge sidene, det er ikke barnepass jeg savner, men at barnebarna skal få være litt sammen med besteforeldrene sine.

ts

Anonymkode: 9c71d...1c4

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forventer ingen avlastning fra besteforeldre til barna mine, så det er sagt. Men savner det at de engasjerer seg i barnebarna sine. Jeg savner at de ber oss på middag, savner at barnebarna får komme å ligge over en gang i blandt. For min del var det noe spesielt med å ligge over til besteforeldre, der en på en måte fikk "viljen" sin på det meste. Jeg minnes fisketurer/hytteturer i helgene. Mine besteforeldre var i jobb begge to, men de hadde tid til oss. Jeg kan godt finne på ting sammen med familiene på begge sidene, det er ikke barnepass jeg savner, men at barnebarna skal få være litt sammen med besteforeldrene sine.

ts

Anonymkode: 9c71d...1c4

OK

Anonymkode: c9035...90a

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forventer ingen avlastning fra besteforeldre til barna mine, så det er sagt. Men savner det at de engasjerer seg i barnebarna sine. Jeg savner at de ber oss på middag, savner at barnebarna får komme å ligge over en gang i blandt. For min del var det noe spesielt med å ligge over til besteforeldre, der en på en måte fikk "viljen" sin på det meste. Jeg minnes fisketurer/hytteturer i helgene. Mine besteforeldre var i jobb begge to, men de hadde tid til oss. Jeg kan godt finne på ting sammen med familiene på begge sidene, det er ikke barnepass jeg savner, men at barnebarna skal få være litt sammen med besteforeldrene sine.

ts

Anonymkode: 9c71d...1c4

Jeg syntes det var kjempekjedelig å være hos besteforeldrene da jeg var barn. De skjønte seg ikke på spill og film, og det skjedde aldri noe spennende der. Er ikke sikkert det hadde vært så givende for dine barn heller. Det med å skjemme bort barn hos besteforeldre syns jeg for øvrig er en uting.

Anonymkode: 5b52b...db0

[Minlillesky]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er så travel. I allefall min familie og mannen sin familie. Jeg unner dem virkelig å drive med reising, hobbyer og det å selvrealisere seg. Ungene min maser stadig vekk om å besøke de/ligge over osv, vi inviterer gang på gang til ting gjennom skole/bhg. Jeg skulle ønske de kunne tatt seg litt tid til barnebarna. Som i morgen, når det er et opplegg i bhg der derimot alle besteforeldre møter opp. Vet ikke hva jeg vil med dette, egentlig. Jeg husker selv min barndom der mine besteforeldre var en stor del av livet mitt, og jeg føler barna mine går glipp av dette...

Anonymkode: 9c71d...1c4

Besteforeldrene til min datter (mine foreldre) er svært engasjerte og veldig behjelpelig om det skulle være noe. Hun har et spesielt bånd til bestefar. Å se de sammen er herlig!  Om bestefar kunne velge, hadde han sett henne hver dag..haha. 

Jeg er alene med barnet, og barnevakt er ikke langt unna.10/15 min med bil. Bestemor og bestefar stiller opp om det er noe rett og slett  Likevel sjeldent jeg har barnevakt, da jeg ikke trenger det rett og slett. Men vi er ofte på besøk. Bestemor og bestefar er verdens stolteste i mils omkrets, når de ser barnebarnet sitt i avisa, opptrer på noe eller har lært seg noe nytt og ved ulike arrangementer der besteforeldre kan bli med. De kommer til og med bort til oss på kvelden når min datter ønsker nattakos fra bestefar og bestemor 

Føler meg veldig heldig som har så herlige foreldre, som stiller opp for barnebarnet sitt

Ikke alle besteforeldre ønsker det, og det er helt greit. Å bli bestemor/bestefar betyr ikke at de MÅ og SKAL stille opp på alt mulig og henge med på alt. De er ferdige med sine barn, og barna dems har fått stiftet familie. De har lov til å si nei, og holde på med sitt. Trist for barna, at noen besteforeldre ikke interesserer seg eller er svært lite interessert, men sånn er det bare. Dessverre.. 

Blir jeg noensinne bestemor, så kommer jeg og til å være verdens stolteste i mils omkrets..haha. Håper den tid kommer. Gleder meg i hvert fall om det skjer. Men jeg kommer også til å si nei iblant. Har mitt eget liv når barnet/barna har vokst opp, og kommer til å reise en del (ikke utlandet), men på en spesiell og morsom måte. Men skal uansett stille opp for fremtidige barnebarn og bli godt kjent med dem  

[AnonymBruker]

Jeg fatter ikke de som alltid skal forsvare dagens besteforeldre kommer med argumenter om at de ikke skal brukes til barnevakt eller avlastning, og at foreldre må klare å se etter sine egne barn. Vel, det er jo heller aldri det som er problemstillingen. Det er at dagens besteforeldre er for travle til å i det hele tatt gidde å bry seg om å få et sterkt knyttet FORHOLD til barnebarna sine. At de er fraværende og "har ikke tid". Bruker jobb som en unnskyldning, som om de jobber 24 timer i døgnet. 

Anonymkode: 3a9ee...7d4

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dagens besteforeldre er virkelig ikke som tidligere generasjoner var. De er travle, egoistiske og bryr seg mest om å sitte på sosiale medier å skryte om hvor stolte besteforeldre de er framfor å faktisk være besteforeldre. Mine barns farmor og farfar kjenner omtrent ikke barnebarna sine. Hver helg drar de på hytta, de reiser til Syden 2-3 ganger i året, er travelt opptatt med aktiviteter i ukene når de ikke jobber. De har rett og slett ikke tid. Men rart nok er de flink å skryte til alle andre om hvor familiekjær de er. 

Anonymkode: 3a9ee...7d4

Så dagens besteforeldre er egoister siden de gjerne vil styre sin fritid selv nå når de endelig kan det, og at de ikke har samme energinivå som en på 20-25? Men dagens unge foreldre som forventer at besteforeldrene skal stille opp som barnevakt sånn at de unge foreldrene får fri i helgene er ikke egoister? Nei, kom deg ned på jorda. 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forventer ingen avlastning fra besteforeldre til barna mine, så det er sagt. Men savner det at de engasjerer seg i barnebarna sine. Jeg savner at de ber oss på middag, savner at barnebarna får komme å ligge over en gang i blandt. For min del var det noe spesielt med å ligge over til besteforeldre, der en på en måte fikk "viljen" sin på det meste. Jeg minnes fisketurer/hytteturer i helgene. Mine besteforeldre var i jobb begge to, men de hadde tid til oss. Jeg kan godt finne på ting sammen med familiene på begge sidene, det er ikke barnepass jeg savner, men at barnebarna skal få være litt sammen med besteforeldrene sine.

ts

Anonymkode: 9c71d...1c4

Kanskje besteforeldrene hadde syntes det var hyggelig om de ble bedt på middag hos dere. De kan være sammen med og bli kjent med barnebarna der også. 

Anonymkode: af766...e85

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fatter ikke de som alltid skal forsvare dagens besteforeldre kommer med argumenter om at de ikke skal brukes til barnevakt eller avlastning, og at foreldre må klare å se etter sine egne barn. Vel, det er jo heller aldri det som er problemstillingen. Det er at dagens besteforeldre er for travle til å i det hele tatt gidde å bry seg om å få et sterkt knyttet FORHOLD til barnebarna sine. At de er fraværende og "har ikke tid". Bruker jobb som en unnskyldning, som om de jobber 24 timer i døgnet. 

Anonymkode: 3a9ee...7d4

Du vil ikke skjønne, det er det som er problemet.

Jeg er lykkelig for at du ikke er min bortskjemte og kravstore unge som kun ser deg og ditt, men som ikke evner å se foreldrene sine sin situasjon. 

En annen ting som enda ikke er nevnt i denne tråden er at når man blir eldre så drar man gjerne også på seg kroniske sykdommer, man har ikke lenger helse som da man selv var småbarnsforeldre. Dette igjen gjør at man har behov for mer hvile, energinivået er ikke lenger så høyt fordi at man faktisk ikke klarer masse aktivitet ved siden av jobb og plikter. 

Anonymkode: af766...e85