Dagens besteforeldre

[AnonymBruker]

Er så travel. I allefall min familie og mannen sin familie. Jeg unner dem virkelig å drive med reising, hobbyer og det å selvrealisere seg. Ungene min maser stadig vekk om å besøke de/ligge over osv, vi inviterer gang på gang til ting gjennom skole/bhg. Jeg skulle ønske de kunne tatt seg litt tid til barnebarna. Som i morgen, når det er et opplegg i bhg der derimot alle besteforeldre møter opp. Vet ikke hva jeg vil med dette, egentlig. Jeg husker selv min barndom der mine besteforeldre var en stor del av livet mitt, og jeg føler barna mine går glipp av dette...

Anonymkode: 9c71d...1c4

[AnonymBruker]

Har kjent litt på dette jeg og, med mine egne besteforeldre(mulig samme generasjon, da alle besteforeldrene mine er veldig unge). De har prioritert reising, venner og jobb. Jeg har ikke sett farmor og farfar på 10 år, til tross for at de bor en time unna meg. Mormoren min sier at hun ikke har råd til å møte meg(ta buss for 40 kr), og er alltid opptatt når jeg spør om å få besøke henne. Men sydentur 10 ganger i året har hun råd til. Jeg har i grunn bare gitt opp. Jeg ble selv mor for 8 mnd siden så nå vil de plutselig ha kontakt igjen, føles litt sårt.

Foreldrene mine og svigerforeldrene mine derimot prioriterer sitt nye barnebarn over alt

Anonymkode: f0f07...49e

[Minlillelykke]

 Vi er veldig fornøyd med besteforeldrene til vårt barn. De reiser endel, men ofte blir vi invitert med. Vanligvis vil de også passe han hver lørdag, slik at vi får handlet og han kvalitetstid med dem😊

[AnonymBruker]

Her er de og travle. Jobber  mye, og reiser enda mer. De ble foreldre unge, og fikk 4 barn på 10år. Skjønner jo at de vil gjøre alt de har sjansen til nå som de ikke har hjemmeboende barn. Unner dem det, men er allikevel en del av mg som savner at de hadde brydd seg mer, og vært tilstede i hverdagen.

 

Men det er deres tap som går glipp av barnebarna sine!

Anonymkode: 2069d...a9d

[AnonymBruker]

Her er det sånn med 3 av besteforeldrene, men moren min er helt motsatt. Vil gjerne ha sønnen min på overnatting minst en natt i uka, tar ham med på ting og stiller alltid opp. For de andre virker det som han er mest i veien de få gangene vi treffes. Trist, men føler oss veldig heldige som har én engasjert besteforelder i alle fall.

Anonymkode: 538f2...9d9

[Teddi]

Mine besteforeldre deltok aldri på ting som hadde med skolen og gjøre, men jeg hadde fortsatt et utrolig godt forhold til dem. Skolen og aktiviteter rundt det var på en måte forbeholdt foreldre og søsken, så det var aldri et tema hos oss engang. 

Nå som jeg selv har barn, ønsker jeg selvfølgelig at besteforeldrene til sønnen min skal delta på ting. To av dem er ihvertfall veldig engasjerte. De to andre er splittet opp, der den ene dessverre bor langt unna, og den siste har så mange prosjekter at han rett og slett ikke har så mye tid til overs. Alle fire har fortsatt supre forhold til min sønn, så jeg klager overhodet ikke. 

[AnonymBruker]

Her er begge sider veldig engasjerte  

Anonymkode: 02ae8...21d

[Zienna]

Besteforeldre i dag er svært annerledes enn besteforeldre for et par generasjoner siden.  Mange av dem er som meg, jobber for fullt.  Altså kan jeg ikke delta på tilstelninger i barnehagen midt  i arbeidstiden. 

Vi besteforeldre av i dag er gjerne 60++.  Vi skal lage middag når vi er ferdige på jobb, stelle hus og hjem.  Foreldrene våre er kanskje på aldershjem, og trenger besøk og hjelp.  Så legger vi dagens tur i frisk luft mellom hjem og aldershjem.  Vi har venner som vi ønsker å være sammen med, og vi er gjerne engasjert i aktiviteter noen dager på fritiden også. 
 
Jeg trenger å sove lenger enn kl. 7 lørdag morgen, så jeg foretrekker at barnebarna overnatter fra lør til søn.  Har slitt mye med leggingen av de små, og du skal tro jeg har vært utslitt mang en lørdag kveld.  Heldigvis bor mine barnebarn nært, og de stikker innom nesten hver dag.  Så lager jeg middag til alle noen ganger i uken.  Når foreldrene trenger meg, så stiller jeg så sant jeg kan, ofte til tross for at jeg kjenner meg sliten og kunne hatt behov for alenetid. 

Min mor var hjemmeværende da hun ble bestemor. Det samme var min bestemor.  Forskjellen på deres liv og tilgjengelige tid er enorm i forhold til mitt liv.  Kort sagt, den bestemoren du husker, som satt med strikketøyet  gyngestolen, er nok borte for alltid.  Vi som er besteforeldre i dag kjenner oss ikke klare for gyngestolen enda.



 
 

[dillyduzit]

Morfaren min ser jeg ikke så mye, men passer på å sende en melding til ettersom. Han har sitt, og vi unner ham egentlig. Etter at mormor gikk bort ble han mer lukket ovenfor oss barnebarn, men vi merker veldig godt at han savner oss og koser seg når han endelig tar seg fri fra "hytta"

Farmor ser jeg ikke så ofte, men passer på å ringe ofte! Hver gang jeg er i området svipper jeg innom, for å hjelpe hun med saker og ting. Det ble spesielt viktig for meg etter at farfaren min gikk bort, som var en stor og viktig person i livet mitt. 

Men jeg tror det bare blir sånn. Husker når jeg var mindre så var vi hos farmor og farfar stadig vekk, ellers var det daglige telefoner. Trengte mamma og pappa hjelp med oss (type tannlege, var syke etc) så tok de oss mot med åpne armer (som har gjort at jeg har de aller beste minnene med dem, selvfølgelig) 

Mamma og pappa, når de blir besteforeldre kommer de til å stille opp, men de er nok drittleie alt som har med barnehage og skole å gjøre, så om de er ute å reiser klandrer jeg ingen. Moren og faren til samboeren bor på andre siden av verden, så for dem blir det nok mest over skype, eventuelt når vi reiser dit at de faktisk får tatt en del i livet når et eventuelt barn kommer. 

[AnonymBruker]

Mormor og farfar er de som engasjerer seg mest hos oss. 

morfar aner så vidt hvor gammel gutten vår er og søker ikke kontakt med gutten vår.

farmor er alkoholiker og av den grunn er ikke like mye tilstedet, selv om de gangene hun er med oss så ser vi at hun bryr seg veldig mye om gutten vår.

jeg selv hadde ikke nære besteforeldre på noen av sidene, men jeg ser nå hvor mye glede det faktisk kan gi.

Anonymkode: f2ab5...20f

[AnonymBruker]

Besteforeldre-generasjonene tidligere hadde bedre tid og rollene var nok litt anerledes. Litt mindre selvopptatthet. Selvrealisering sto ikke like høyt på agenda som nå til dags. Tenk hvordan Familierelasjonene/rollene vil bli når du blir oldemor. Før min siste åndedrag håper jeg teknologien er fullt ut kommet til det punktet at robotene kan ta over assistentrollene(selv om det ikke kanskje ikke er mye omsorg å hente der). 

Anonymkode: 7e669...5d7

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Besteforeldre-generasjonene tidligere hadde bedre tid og rollene var nok litt anerledes. Litt mindre selvopptatthet. Selvrealisering sto ikke like høyt på agenda som nå til dags. Tenk hvordan Familierelasjonene/rollene vil bli når du blir oldemor. Før min siste åndedrag håper jeg teknologien er fullt ut kommet til det punktet at robotene kan ta over assistentrollene(selv om det ikke kanskje ikke er mye omsorg å hente der). 

Anonymkode: 7e669...5d7

Jeg tror nok foreldre for noen generasjoner tilbake også var litt mindre selvopptatte. De krevde ikke at andre skulle stå på pinner for dem og stille opp sånn at de fikk barnefri. 

Dagens foreldre forventer for mye av besteforeldrene. Som noen tidligere har nevnt så er dagens besteforeldre i full jobb, de har kanskje egne foreldre som trenger mye hjelp. De er ikke unge lenger med samme energinivå som tidligere. Å de har endelig anledning til å realisere seg selv. Hvem kan klandre de for det eller nekte de. Besteforeldregenerasjonen har hatt barn med alt det medfører. Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at de vil ha litt fri når barna deres er voksne?

Når dere får barn så kan dere ikke belage dere på hjelp fra andre. Dere må faktisk klare å ta dere av barna deres selv. Også er det endel ting som dere må sette på vent til barna deres blir større - sånn som besteforeldrene i sin tid gjorde. 

Det er ikke dagens besteforeldre som stiller for lite opp, men dagens småbarnsforeldre som er for egoistiske og forventer for mye. 

Anonymkode: af766...e85

[Simmis]

Besteforeldrene til våre barn både reiser, jobber, har hytte, har vennekvelder osv, men de prioriterer alltid barnebarna. Sånn er det på begge sidene. Er veldig takknemlige for at vi har det sånn.

[Zienna]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror nok foreldre for noen generasjoner tilbake også var litt mindre selvopptatte. De krevde ikke at andre skulle stå på pinner for dem og stille opp sånn at de fikk barnefri. 

Dagens foreldre forventer for mye av besteforeldrene. Som noen tidligere har nevnt så er dagens besteforeldre i full jobb, de har kanskje egne foreldre som trenger mye hjelp. De er ikke unge lenger med samme energinivå som tidligere. Å de har endelig anledning til å realisere seg selv. Hvem kan klandre de for det eller nekte de. Besteforeldregenerasjonen har hatt barn med alt det medfører. Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at de vil ha litt fri når barna deres er voksne?

Når dere får barn så kan dere ikke belage dere på hjelp fra andre. Dere må faktisk klare å ta dere av barna deres selv. Også er det endel ting som dere må sette på vent til barna deres blir større - sånn som besteforeldrene i sin tid gjorde. 

Det er ikke dagens besteforeldre som stiller for lite opp, men dagens småbarnsforeldre som er for egoistiske og forventer for mye. 

Anonymkode: af766...e85

Takk!  Du sier det som det er.  Tror de fleste besteforeldre i dag ønsker et godt og nært forhold til barnebarna, men i passelige doser og for vår egen og barnebarnas skyld.  Jeg har ingen sans for at foreldre trenger "barnefri" fra tor til søn for å ha en romantisk helg sammen i Paris. Det er et oppkonstruert og egoistisk voksenbehov.  Foreldrene tenker ikke primært på barna, men på seg selv.    
 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Zienna skrev:

Takk!  Du sier det som det er.  Tror de fleste besteforeldre i dag ønsker et godt og nært forhold til barnebarna, men i passelige doser og for vår egen og barnebarnas skyld.  Jeg har ingen sans for at foreldre trenger "barnefri" fra tor til søn for å ha en romantisk helg sammen i Paris. Det er et oppkonstruert og egoistisk voksenbehov.  Foreldrene tenker ikke primært på barna, men på seg selv.    
 

Å der hvor dagens foreldre trenger fri og avkobling, tok vi og foreldrene våre med barna på hyttetur eller camping. Barna trenger også avkobling fra hverdagen og opplevelser, sammen med foreldrene - ikke med besteforeldrene. 

Anonymkode: af766...e85

[Zienna]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å der hvor dagens foreldre trenger fri og avkobling, tok vi og foreldrene våre med barna på hyttetur eller camping. Barna trenger også avkobling fra hverdagen og opplevelser, sammen med foreldrene - ikke med besteforeldrene. 

Anonymkode: af766...e85

Men det tar seg klart bedre ut på Facebook å flagge at man har hatt "barnefri" langweekend i Paris!  I forhold til en campingtur med svigers.. 

[Carrot]

Tidene og samfunnet endrer seg, dagens besteforeldre er gjerne i full jobb og har mange jern i ilden, realiserer seg selv osv og jeg kan se at det med voksne barn og tapt tid å ta igjen kanskje for enkelte står i veien for å bli kjent med og å bruke tid med barnebarn i noen tilfeller - men jeg tror også at mye kan løses med god kommunikasjon, måten man legger frem saken er ofte avgjørende for hvor vellykket samtalen blir. 

Det hjelper ikke spørre om besøk og overnatting når det egentlige problemet er tid. Da må man nesten si at barnebarna vil gjerne ha tid til å bli kjent med sine besteforeldre - kan dere sette av tid i timeplanen til det? 

[Frøkenfryd30]

Pappa har alltid vært veldig flink til å komme på besøk. Går det ei lita uke uten at han ser lillegull, så kommer han på besøk, kan gjerne komme 1-3 småturer iløpet av uka. Kommer når det er for besteforeldre i barnehagen og er veldig på tilbud- siden hvis vi trenger barnepass, henting i bhg osv. Mamma jobber både tidlig og sent så hun ser han ikke like ofte, kan nok fort gå et par uker, men de ber oss på middag/ besøk regelmessig, ber oss med på hyttetur osv

Svigermor kommer bortimot aldri på besøk med mindre vi ber henne, men hender lillemann og sambo besøker henne da. (For ordens skyld så er hun en utrolig koselig dame, men grunnen til at jeg ikke er med er pga. jeg er allergisk mot pelsdyr og reagerer veldig når jeg er i nærheten av firbeinte, og hun har katt).

Svigerfar møter vi maks 1 gang i året, men det har sine "naturlige" årsaker. Veldig hyggelig mann og kjekt å møte han når vi først møtes da

[AnonymBruker]

Misunner dere som har skikkelige besteforeldre til barna deres. Som barn så hadde jeg fantastiske besteforeldre på min fars side.

Derfor er det så synd at min far ikke har sett viktigheten av barnebarna sine. Men han prioriterte jobben foran meg og så jeg burde vel ikke være overrasket. Nå er han egentlig for syk til å komme å besøke oss og vi har ikke muligheten til å reise opp. Så da blir det til telefoner og gaver. Han har vært kjempegrei og hjulpet oss mye økonomisk når vi har trengt det.  Og som han selv sier, det er det han føler han kan bidra med for han ser jo selv nå at han har prioritert feil. 

Min mor har jeg kuttet kontakt med, hadde aldri sluppet hun nær mine barn for å si det slik. 

Alt i alt så har vi det kjempefint, har laget vårt eget nettverk av mennesker i stedet. Men det er jo litt sårt å ikke ha det som de fleste andre har. Men, det er alltid noen som har det verre.

Anonymkode: a91d5...0ec

[Zienna]

7 minutter siden, Carrot skrev:

Tidene og samfunnet endrer seg, dagens besteforeldre er gjerne i full jobb og har mange jern i ilden, realiserer seg selv osv og jeg kan se at det med voksne barn og tapt tid å ta igjen kanskje for enkelte står i veien for å bli kjent med og å bruke tid med barnebarn i noen tilfeller - men jeg tror også at mye kan løses med god kommunikasjon, måten man legger frem saken er ofte avgjørende for hvor vellykket samtalen blir. 

Det hjelper ikke spørre om besøk og overnatting når det egentlige problemet er tid. Da må man nesten si at barnebarna vil gjerne ha tid til å bli kjent med sine besteforeldre - kan dere sette av tid i timeplanen til det? 

Kanskje et sidespor, men jeg undrer meg på hva dere unge mener med at vi besteforeldre "realiserer oss selv"?   Vi var unge på tidlig 70-tall, gikk i protesttog for manglende barnehageplasser og for lengre fødselspermisjon.  Vi reiste på Interrail, dro verden rundt på konserter.  Det faktiske forhold er at vi realiserte oss i langt større grad enn det de fleste unge gjør i dag!  

Ellers er jeg med deg.  Vi foreldre/besteforeldre er ikke fraværende, bare i kulissene.  Vi balanserer mellom foreldrene og deres behov for å være seg selv, og deres forventninger.  Kommunikasjon er svaret, ja!