Brimi Skrevet 6. oktober 2016 #21 Skrevet 6. oktober 2016 Skjønner godt at du fikk ekkel følelse. Det fikk jeg også av å lese dette. Jeg ville som andre har nevnt ventet litt og sett ann, men jeg ville aldri ha ventet så lenge som til etter jul. Det er alt for lenge. Bare husk å vær nøytral og ikke legg ord i munnen på barnet. La henne komme til deg.
AnonymBruker Skrevet 6. oktober 2016 #22 Skrevet 6. oktober 2016 På 4.10.2016 den 16.13, AnonymBruker skrev: Jeg fikk bare en så ekkel følelse, er faktisk kvalm ennå... Jeg håper for all del at det er helt uskyldig... jeg vet barn kan si mye rart, og som sagt så kjenner vi henne ikke ennå... Eneste inntrykket jeg har av henne er at hun er litt freidig og frekk og spør oss foreldre om mye rart... men så var det denne episoden i dag. Men som sagt så har jeg tenkt å heller se henne an, men får litt dårlig samvittighet om det er noe da.. at jeg ikke sa fra, ventet at andre hadde observert det samme og sagt fra. Fikk lyst til å si til henne at om noen er slemme med henne må hun si fra til en voksen... men jeg bør vel si minst mulig og heller observere om det er andre rare ting. Nå regner jeg med at de på SFO ser litt også om det skulle være noe. Det er ikke menn som jobber i 1. trinnet, så de får vel ikke sett hvordan hun samhandler med menn... hvorfor denne frykten for menn og at hun ikke ville sitte ved siden av pappaen... som om det skulle bli aktuelt. Men det kan jo være noe hun har opplevd... Jeg håper i alle fall at det ikke er noe, men skal være obs. Men OM jeg ser flere slike rare tegn, hva er da neste steg? Jeg vil ikke drive og sende anonyme bekymringsmeldinger uten å ha diskutert dette med noen.... Hva ville dere gjort? Tatt det opp med lærer? Anonymkode: 62a16...6ae Kansje du er kvalm fordi du overtenker dette litt, eller ? Prøv å slapp av. Har du god kontakt med foreldrene? Hva med fortelle at hun kvapp og at hun sier hun er redd for menn? Anonymkode: 24284...086
AnonymBruker Skrevet 6. oktober 2016 #23 Skrevet 6. oktober 2016 Det trenger vel ikke bety noen ting! Men som andre sier, se det an, og bli kjent med jenta. Kan være mange grunner til at hun reagerer som hun gjør. Datteren min er redd for storebrødrene til vennene sine, men det har jo ingenting å gjøre med at hun har blitt misbrukt eller noe. De er bare litt skummel i hennes øyne! Venninna til datteren min sa her om dagen: "Hvorfor er du en så snill mamma. Skulle ønske mammaen min var så snill" Betyr det at hun har det fælt hjemme? Neppe. Man trenger ikke analysere alt barna sier, de sier mye rart når de er i den alderen! Anonymkode: 2417c...1bb
pautina Skrevet 6. oktober 2016 #24 Skrevet 6. oktober 2016 På 04.10.2016 den 15.38, AnonymBruker skrev: Har en førsteklassing og hun har ikke blitt kjent med så mange i klassen ennå, så jeg prøver litt å prate med jentene, hun ene pleier å være litt freidig/frekk av seg, spørre om alt mulig... ingen filter... men så ser jeg at hun egentlig er en snill jente, og jeg har derfor tenkt å invitere henne en dag, så jeg spurte henne om hun ville besøke datteren min en dag. Så vi pratet litt om det de holdt på med der og da, og jeg syntes hun hadde så fin jakke og pekte på den... det var da hun kvapp til, trakk til seg hånden, akkurat som om hun var redd for at jeg ville ta på henne. Her blinket den første varselslampen... (tegn på at noen hadde misbrukt henne? Har hørt litt om at slike unger er redd for å bli tatt på)... Jeg spurte om hun ville besøke jenta mi en dag. Hun ville gjerne det, men det var masse men hva om og kanskje ikke osv... Så begynte hun å spørre om pappaen til datteren min. Hvordan så han ut og hvordan var han. Jeg sa at han var verdens snilleste. Da sa hun bare: Bare jeg slipper å sitte ved siden av han så! Og det var jo det andre rare som fikk varselslampen til å blinke enda sterkere... at hun liksom måtte vite om hvordan pappaen var - og at hun poengterte at hun IKKE skulle sitte ved siden av han! Jeg spurte om noen hadde vært slem med henne, neida.. og pappaen din er vel snill, er han ikke det da? Joda, han var snill han... hmmm Jeg fikk i alle fall frysninger og ble litt småkvalm jeg. Kan hende jeg bare er paranoid, men jeg er veldig usikker hva jeg skal gjøre... Jeg kjenner en annen dame i klassen som kjenner familien fra før pga de har gått i barnehage sammen, men å diskutere med henne om hun har merket noe? Eller si noe til de på SFO eller lærer? Spørre moren... nei ... jeg føler liksom at jeg vil ikke være hun som roper "meld til barnevernet" ved enhver merkelig oppførsel... det kan jo være helt uskyldig og. Hva mener dere? Jeg tenkte i alle fall å invitere henne, så får jeg jo sett litt mer hvordan hun er utenom skolen... Anonymkode: 62a16...6ae Min datter hadde en venninde med denne adferden, ikke så skvetten, men ville bli med hjem hver gang hun så oss og så ville hun aldri hjem igjen.Hun hadde ingen interesse for å leke med datteren min, det hun ville var kontakt med oss voksne, spørre og grave og sitte oppå oss og null filter på noe... Alle tre ungene er nå hentet ut av hjemmet og plassert vekk av barnevernet.....jeg burde ha sendt bekymring.....men hadde liksom ikke noe konkret, bare denne gufne følelsen av hvorfor er du så ute etter voksenkontakt?
Brimi Skrevet 6. oktober 2016 #25 Skrevet 6. oktober 2016 19 minutter siden, AnonymBruker skrev: Venninna til datteren min sa her om dagen: "Hvorfor er du en så snill mamma. Skulle ønske mammaen min var så snill" Betyr det at hun har det fælt hjemme? Neppe. Man trenger ikke analysere alt barna sier, de sier mye rart når de er i den alderen! Anonymkode: 2417c...1bb Generelt sett ville jeg ha reagert på en sånn uttalelse. Kommer selvsagt ann på akkurat hva det er som gjorde at hun sa at du var snillere enn hennes egen mor. Nå har ikke jeg barn eller veldig mye kjennskap til barn, så det er sikkert derfor. Hvordan luker man ut hva som er reelt og hva som bare er tull? Jeg sier ikke dette er tilfelle her, men jeg synes ikke det er rart barn forblir i omsorgssvikt og voldelige hjem hvis de ikke blir tatt på alvor fordi barn sier mye rart. Det er vel her observasjon kommer inn (for å luke ut hva som er reelt og ikke). Dette er bare en refleksjon fra min side altså. 1
AnonymBruker Skrevet 6. oktober 2016 #26 Skrevet 6. oktober 2016 Her er det jeg ville gjort: Jeg først og fremst observerer denne jenta når hun er hjemme hos meg. Avhengig av hvordan det går, vil jeg ta en telefon til BV, bare for å høre litt om hva de tenker om situasjonen og om de ville fattet fare. Ikke nevn hvem barnet er, eller hvem du er for den saks skyld, bare hør hva de tenker om saken. Er det mistenkelig? Mener de det er best å se det litt an, eller mener de du skal sende bekymringsmelding? Jeg ville også kontaktet læreren, og fortalt situasjonen. Kanskje er det asperger ol., kanskje det ikke er fanget opp av foreldrene enda, og da kan i så fall læreren veilede foreldrene. Barnet får kanskje en diagnose, og er det noe som påvirker hverdagen hennes i forhold til andre barn etc., så vil trolig alle bli informert om sykdommen/lidelsen for å få hverdagen bedre for henne. Sånn ble det i hvert fall gjort i min klasse, husker jeg. Da var det mild hjerneskade som var saken, og eleven var frekk, utålelig og kvalmende. Han styrte mye på egenhånd, gjorde barnslige ting som å tegne på vegger, stikke av og ikke finne veien til skolen igjen, impulsivitet som skremte oss andre - han stakk plutselig en pinne i sitt eget øye uten at han selv skjønte hvorfor han gjorde det. Vi skjønte jo at ikke alt var som det skulle, før vi fikk vite ståa. Dette var i 3. klasse, så vi var litt eldre da. Vi hadde felles samtaler om hvordan vi skulle håndtere ham, inkludere ham og også hvordan vi kunne veilede ham om han gjorde noe han ikke skulle. Alt ble bedre for oss alle når vi bare visste hvordan han fungerte og hvordan vi kunne fungere rundt ham. Anonymkode: 0de5f...40e
AnonymBruker Skrevet 6. oktober 2016 #27 Skrevet 6. oktober 2016 Ikke spør hebne direkte nå. Inviter hun hjem og bli kjent med deg og stedet deres. Når hun blir trygg så sier hun nok noe hvis det kommer på banen at hun har opplevd noe. skjønner godt følelsen din 😞 Og så får hun se mannen din leke med dattera deres,?så ser hun at han ikke er så gale og er snill Anonymkode: be85e...388
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2016 #28 Skrevet 10. oktober 2016 Hvordan gikk dette ts? Har dere hatt besøk av jenta? Jeg sitter selv med en guffen følelse etter å ha lest innlegget ditt. Men så har jeg lest mange bøker, og i media, om barn som ikke ble reddet, da alle andre tenkte at noen andre tok tak. Naboer tenkte familie, foreldre til elever på skolen tenkte lærere osv osv... Det er jo godt mulig at det ikke er noen ting, heldigvis! Men OM det er noe, så vær så snill og meld. Gjør som noen skreiv over her, ring BV og fortell hva du opplevde, og om det er grunn til bekymring. Trenger ikke nevne navn på hverken deg eller jenta. Takk for at du tenker over situasjonen, og ikke bare svelger den vonde magefølelsen, og glemmer det hele.! Anonymkode: c845a...7b2 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå