Foreldrene mine gir meg angst

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, håper vell på å kanskje få noen tips og råd.

Det har seg sånn at jeg leier leilighet av mamma og stefaren min. Sliter med det at jeg ikke føler jeg blir respektert. Jeg er i midten av 20 årene, og blir behandlet som en dum unge. Uansett hva jeg sier eller forteller foreldrene mine snur de det til noe negativt, enten at jeg tar feil eller så blir det en massiv diskusjon om "når jeg var ung". De vet best! Og ja, de vet kanskje best i mange tilfeller. Men det betyr ikke at jeg alltid tar feil, og at mine meninger og synspunkter er helt på tryne.

Jeg føler meg utrolig liten, dum og lite verdt, og begynner nå å bli rimelig lei av det. Det har forsåvidt alltid vært sånn når det kommer til mamma. Når jeg var yngre og skulle f.eks vaske huset gjorde jeg det feil, når jeg prøvde å ta opp ting jeg synes var urettferdig tok jeg feil. Det er liksom helt forbanna umulig å ha noen ordentlige samtaler hvor jeg kan lære av de OG de kan lære av meg. Alltid vært sånn at hvis jeg ble bedt om å gjøre en ting, og det ikke skjedde i løpet av 1 minutt, ble hun forbanna og gjorde det selv. Sånn er det enda!

Når hun kommer på besøk kan hun begynne å slå av lys i rom som ikke blir brukt, fortelle at der og der må det ryddes. Jeg sitter mye inne grunnet sykdom, og dette får jeg høre ofte helt ut av det blå. Om jeg forteller en ting om noe helt annet, kan jeg få som svar "ja men du sitter jo ganske mye inne da, gå ut å få deg venner". På en sånn nedlatende måte som hun på en måte prøver å skjule. Hver gang de ringer, sender melding osv får jeg totalt panikk og er redd jeg har gjort noe galt. Det er som sagt fordi ALT jeg gjør er galt.. Hvordan jeg parkerer, tømmer søpla, rydder, luker ugress, hårfrisyren min og vekta. Jeg vil bare bli respektert og bli behandlet som ett voksent menneske! Kommer til å knekke sammen snart...

Anonymkode: b7d07...c1c

[AnonymBruker]

Jeg ville brutt kontakten med de.

Har du noen å snakke med?

Det kan være bra for deg å snakke med en psykolog for å få hjelp til å bygge deg opp igjen, etter å ha blitt behandlet så stygt og brutt ned.

Ta godt vare på deg selv

Anonymkode: 920eb...3fd

[AnonymBruker]

Du burde flytte. Grunnen til at de ikke respekterer deg er fordi de fortsatt ser på deg som et barn som er avhengig av dem. Blir du mer selvstendig og setter grenser for deg selv så får du også mer respekt.

Anonymkode: 5a2cf...b07

[AnonymBruker]

På 4.10.2016 den 3.34, AnonymBruker skrev:

Jeg ville brutt kontakten med de.

Har du noen å snakke med?

Det kan være bra for deg å snakke med en psykolog for å få hjelp til å bygge deg opp igjen, etter å ha blitt behandlet så stygt og brutt ned.

Ta godt vare på deg selv

Anonymkode: 920eb...3fd

Har vurdert det.. Men min mamma har ikke noe godt forhold til sin egen mamma, og jeg vil jo ikke at det skal skje med oss også.
Jeg har èn jeg kan prate med, egentlig ingen fler.. Har vurdert psykolog lenge, men tørr ikke helt. Føler liksom ikke at mine "problemer" er så store at man trenger hjelp av psykolog.
Tusen takk

På 4.10.2016 den 3.43, AnonymBruker skrev:

Du burde flytte. Grunnen til at de ikke respekterer deg er fordi de fortsatt ser på deg som et barn som er avhengig av dem. Blir du mer selvstendig og setter grenser for deg selv så får du også mer respekt.

Anonymkode: 5a2cf...b07

Mye mulig det ja. Jeg har bodd for meg selv før en gang, og når jeg tenker etter var de ikke like ille da.

Anonymkode: b7d07...c1c

[AnonymBruker]

Jeg tror nok problemet her er på begge sider. De lar deg ikke bli voksen, men du oppfører deg også noe umodent.

Flytt for deg selv

Anonymkode: d9459...b8c

[AnonymBruker]

Flytt til en annen leilighet, da vel. Du er jo voksen?

Anonymkode: 49016...3aa

[AnonymBruker]

På 8.10.2016 den 9.42, AnonymBruker skrev:

Jeg tror nok problemet her er på begge sider. De lar deg ikke bli voksen, men du oppfører deg også noe umodent.

Flytt for deg selv

Anonymkode: d9459...b8c

 

På 8.10.2016 den 9.48, AnonymBruker skrev:

Flytt til en annen leilighet, da vel. Du er jo voksen?

Anonymkode: 49016...3aa

Hvordan mener du jeg oppfører meg umodent om jeg kan spørre?
Jada, jeg er voksen Driver å leter etter leilighet, men ikke lett å finne noe her jeg bor desverre. Men er alltid på utkikk og vil nok flytte så fort jeg får sjangsen.
Bor jo forsåvidt "for meg selv", med egen inngang, hage etc. Synd det er jeg som må flytte for å bli behandlet rettferdig men, ja..

Anonymkode: b7d07...c1c

[AnonymBruker]

Om du synes det er litt skummelt å snakke med en psykolog, så forsøk heller en coach! Søk litt i nærområdet og se om det kan være noen du kan få god kjemi med, og som kan være en god og ikke minst nøytral samtalepartner for deg. 

Anonymkode: 48755...bcd

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan mener du jeg oppfører meg umodent om jeg kan spørre?
Jada, jeg er voksen Driver å leter etter leilighet, men ikke lett å finne noe her jeg bor desverre. Men er alltid på utkikk og vil nok flytte så fort jeg får sjangsen.
Bor jo forsåvidt "for meg selv", med egen inngang, hage etc. Synd det er jeg som må flytte for å bli behandlet rettferdig men, ja..

Anonymkode: b7d07...c1c

Syns du virkelig at det er dumt at det er du som må flytte? Når du bor i deres hus... Ja du mener at det hadde vært bedre om de flyttet og du ble boende. Frekkhetens nådegave. 

Anonymkode: 64474...b0a

[AnonymBruker]

På 4.10.2016 den 3.34, AnonymBruker skrev:

Jeg ville brutt kontakten med de.

Har du noen å snakke med?

Det kan være bra for deg å snakke med en psykolog for å få hjelp til å bygge deg opp igjen, etter å ha blitt behandlet så stygt og brutt ned.

Ta godt vare på deg selv

Anonymkode: 920eb...3fd

Et fodt alternativ til psykolog er psykiatrisk sykepleier. Psykolog hjelper lite er min erfaring. Det som må skje er at du utvikler følelsesmessige verktøy til å takle de andres væremåte som tydelig er feil. Psykiatrisk hjelpepleier kan man også få i kommune helsetjenesten. Hvis din sykdom er av psykisk karakter får du nok dette enklere dekket.

Det som har hjulpet meg er at man læret å ikke la følelsen henge igjen når situasjonen er over eller de har gått. Følelsen kommer, man lærer det er greit å ha den, men greit å avslutte den også. Dette tar tid men med tid og stunder automatiseres det. Blir mange turer i frustrasjon underveis da, men det er også greit. Så etterhvert blir det lettere, fordi du har noen å snakke ut om følelsene med- når det går lang nok tid så går snakke behovet ned og hjernen bearbeider reaksjonen raskere - så når personen går ut døra er du i gang med andre ting i stedet for å ergre deg blå.

Ikke lei deg coach, mange coacher hsr bare k små kurs . Det er ikke noen høyere utdanning ofte. Det finnes, men kan være mye rart der ute.

Anonymkode: f4836...831

[lokmeister2016]

hei du , det der høres ikke kult ut,høres ut som foster foreldra mine det her.

Fikk ikke fred før jeg startet mitt eget liv og satt de på plass ordentlig.

Du burde finne et annet sted og leie eller ta det opp med dem hvordan du føler det.

Dette er ditt liv, og du orker ikke ha dem masende/hengende over deg .

Du er voksen nå og klarer fint ta dine avgjørelser selv takk kan du si.

[lokmeister2016]

jeg brøt foresten kontakten med de en periode for og vise ett poeng:)

[AnonymBruker]

På 3.11.2016 den 16.14, AnonymBruker skrev:

Syns du virkelig at det er dumt at det er du som må flytte? Når du bor i deres hus... Ja du mener at det hadde vært bedre om de flyttet og du ble boende. Frekkhetens nådegave. 

Anonymkode: 64474...b0a

Det var ikke ment så seriøst som du tok det

Takk for svar alle sammen! Lest igjennom alt, litt å tenke på. Jeg har nå tatt opp endel ting med moren og stefaren min og fortalt mye om hvordan jeg føler jeg blir behandlet. De beklaget seg, og vi fikk snakket litt ut om diverse ting. Regner ikke med alt er løst opp, men nå er de hvertfall klar over at jeg ikke liker måten de "behandler" meg på Kommer til å fortsette å lete etter annen leilighet uansett, da jeg trur det kan være godt for meg å flytte

Anonymkode: b7d07...c1c

[AnonymBruker]

Hei TS

Det er som jeg skulle skrevet det selv, jeg har eksakt samme forhold til mine foreldre. Nå som jeg er eldre så har jeg distansert meg fra dem ganske mye og bare ignorert det de sier når det er veldig krasst. Etter utallige samtaler og mye psykisk slit så er problemet der fortsatt.

Jeg har ingen tips da bare du kan vite hvordan dine foreldre reagerer. Bra du har snakket med dem Håper ting blir bedre fra nå av.

Anonymkode: c5673...cf3