Hvordan var foreldrene dine i oppveksten?

[sol87]

Kategoriene passer ikke helt. Jeg fikk dessverre ikke den omsorgen og tryggheten jeg skulle ha, noe som har preget meg senere. Nå er jeg ferdig med det, og det går fint. Moren min har skjerpet seg, og vi har et godt og nært forhold i dag.

[AnonymBruker]

Uten tvil strenge. Fikk nesten ikke lov til noen ting, som resulterte i rebellen fra helvete da jeg ble 16-17 år. Jeg fikk ikke lov til å gå på kino, treffe venner i byen, gå på cafe... se på TV mer enn 30 minutter i helgene, spise nugatti, drikke brus utenom lørdag. Min far var en brøleape og min mor var vel underkuet. Jeg stakk av hjemmefra veldig mange ganger og droppet ut av skolen. Heldigvis flyttet min far til utlandet og jeg fikk friheten. Fikk det så mye bedre! Er utdannet ingeniør og har fast jobb i dag. Det er definitivt ikke takket være pappa.

Anonymkode: e322d...a64

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva slags bås jeg skal sette mine foreldre i. 

Men min far var fraværende pga mye jobb og blind for hva som skjedde rundt han. 

Min mor var ett fasademenneske med mangel på forståelse og empati. Jeg følte aldri at hun var glad i meg og følte meg som ett null i hennes øyne. De tok aldri tak i at jeg ble mobbet i alle mine skoleår og skulle ha det til at det var jeg som var feilen selv. Jeg hadde ingen å snakke med hjemme og følte meg veldig ensom. Min mor har sagt mye forferdelig stygt til meg opp igjennom årene og kun de gangene jeg skjulte sannheten og latet som alt var bra var jeg god nok. Vi hadde en del penger, stort hus og alt vi trengte materialistisk, men jeg lærte aldri en dritt hjemme om økonomi, noe som ble mitt hovedproblem den dagen jeg flyttet hjemmeifra. Jeg er enda ett menneske som later som alt er bra rundt meg selvom det ikke er det, fordi jeg er redd alle rundt meg ikke synes jeg er bra nok. Jeg har slitt med av og på depresjoner og lavt selvbildet hele mitt voksenliv, men tilogmed det vet ingen annen en legen min. I mangel av kjærlighet i oppveksten har voksenlivet blitt en hard vei å gå. Jeg har det litt bedre idag i en alder av 26, men min mor er fortsatt den samme. Min far har sagt unnskyld for ett par år siden så vi har ett litt bedre forhold den dag idag. 

Anonymkode: 9ea07...57e

[minister-mio]

De liberale. 

Eller.. De var kanskje litt sånn "legg fra deg den sigaretten og den motorsaga, Mio!" fram til jeg var sånn sju da

[Cata]

Av de kategoriene som er listet opp så var de vel mest "de liberale". De satte ingen spesielle grenser bortsett fra at jeg skulle "oppføre meg som folk"  - dvs. være ærlig og noenlunde høflig og grei. Siden jeg var et stille barn så var det rimelig lett for meg å forholde seg til, -faktisk tror jeg min mor av og til kunne ønsket jeg var litt mer utagerende  . Da hadde hun vært sikker på jeg var normal. 

Ellers var de kanskje litt "fjerne" etter dagens standard. Så lenge jeg gav beskjed om hvor jeg skulle hvis jeg dro til venninner så var det meste greit. Innetid ble tatt med stor ro, jeg kom stort sett inn når de andre ungene ble ropt inn. Leggetid var ikke noe tema, jeg gikk og la meg når jeg ble trøtt. Venninner fikk gjerne komme inn og leke, men nåde oss hvis vi bråkte i middagshvilen - da ble det ganske kjapt utelek på oss den nærmeste timen. 

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

(...)

En del av disse går litt i hverandre, men med litt ulik vinkling og noe som er ulikt. Noen av dere opplevde sikkert flere av disse alternativene, så form dem etter eget ønske, slik dere opplevde det. Om dere har noe som ikke står oppført, kom med eventuelle beskrivelser.  

 

Anonymkode: 81b89...f47

De selvsentrerte. De som barnas følelser, spontanitet, kreativitet, meninger og uttrykk var en trussel for og påminnelse om eget skjøre selvbilde. 

Anonymkode: 38fb1...84f

[AnonymBruker]

De hyklerske - perfekte samfunnsstøtter utad, hyling, skriking og skremsel på innsiden

Anonymkode: 76ab3...7a8