Jeg trenger hjelp

[AnonymBruker]

Til å sette ord på følelsene mine. 

For tre uker siden ble jeg slått (fiket til) av min sjef. Hendelsen kom ut av det blå og jeg ble så redd fordi sjefen kom med både trusler og flere slag. Jeg kom ut av det uten betydelige skader og jeg dro på jobb neste dag som om ingenting var hendt. Sjefen er selvsagt suspendert og siden har ikke temaet blitt tatt opp, for jeg har ikke maktet å prate om det. Jeg har selvsagt fått masse omtanke fra kollegaene. 

Det jeg sliter med er hvordan jeg skal håndtere hendelsen, når jeg tenker over det får jeg vondt i magen. Når jeg går forbi kontoret til sjefen blir jeg uvel og kvalm og gråter lett. Jeg kjenner litt på frykten og angsten over å møte på sjefen igjen for hver gang jeg drar på jobb, men mener selv det er tullete å sykmelde seg fordi jeg er jo "frisk". Det har vært noen søvnløse netter og matlysten er fraværende. Jeg tvinger meg selv til å fortsette treningsrutinen for å trene bort frykten og angsten, men kjenner fortsatt at kroppen er urolig. 

 

Anonymkode: e4314...e78

[Gjest CKT]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til å sette ord på følelsene mine. 

For tre uker siden ble jeg slått (fiket til) av min sjef. Hendelsen kom ut av det blå og jeg ble så redd fordi sjefen kom med både trusler og flere slag. Jeg kom ut av det uten betydelige skader og jeg dro på jobb neste dag som om ingenting var hendt. Sjefen er selvsagt suspendert og siden har ikke temaet blitt tatt opp, for jeg har ikke maktet å prate om det. Jeg har selvsagt fått masse omtanke fra kollegaene. 

Det jeg sliter med er hvordan jeg skal håndtere hendelsen, når jeg tenker over det får jeg vondt i magen. Når jeg går forbi kontoret til sjefen blir jeg uvel og kvalm og gråter lett. Jeg kjenner litt på frykten og angsten over å møte på sjefen igjen for hver gang jeg drar på jobb, men mener selv det er tullete å sykmelde seg fordi jeg er jo "frisk". Det har vært noen søvnløse netter og matlysten er fraværende. Jeg tvinger meg selv til å fortsette treningsrutinen for å trene bort frykten og angsten, men kjenner fortsatt at kroppen er urolig. 

 

Anonymkode: e4314...e78

Høres ikke bra ut at en sjef behandler ansatte slik.

Nå vet jeg ikke nok . Så kan ikke anbefale fra eller til.

Håper du finner en løsning. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Til å sette ord på følelsene mine. 

For tre uker siden ble jeg slått (fiket til) av min sjef. Hendelsen kom ut av det blå og jeg ble så redd fordi sjefen kom med både trusler og flere slag. Jeg kom ut av det uten betydelige skader og jeg dro på jobb neste dag som om ingenting var hendt. Sjefen er selvsagt suspendert og siden har ikke temaet blitt tatt opp, for jeg har ikke maktet å prate om det. Jeg har selvsagt fått masse omtanke fra kollegaene. 

Det jeg sliter med er hvordan jeg skal håndtere hendelsen, når jeg tenker over det får jeg vondt i magen. Når jeg går forbi kontoret til sjefen blir jeg uvel og kvalm og gråter lett. Jeg kjenner litt på frykten og angsten over å møte på sjefen igjen for hver gang jeg drar på jobb, men mener selv det er tullete å sykmelde seg fordi jeg er jo "frisk". Det har vært noen søvnløse netter og matlysten er fraværende. Jeg tvinger meg selv til å fortsette treningsrutinen for å trene bort frykten og angsten, men kjenner fortsatt at kroppen er urolig. 

 

Anonymkode: e4314...e78

Vold og maktmisbruk av denne typen er et sjokk, og du må bearbeide det, ikke fortsette "skyve det innunder teppet".
Snakk med noen du stoler på, sett ord på frykten.  Det er noe du må igjennom før du kan gå videre.
Når du ikke snakker om det, vokser frykten til noe stort og uhåndterlig.

Har du anmeldt?  Hvis ikke bør du vurdere å gjøre det.

Jeg håper det går bra med deg videre

 

Anonymkode: 44d1c...4b7

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vold og maktmisbruk av denne typen er et sjokk, og du må bearbeide det, ikke fortsette "skyve det innunder teppet".
Snakk med noen du stoler på, sett ord på frykten.  Det er noe du må igjennom før du kan gå videre.
Når du ikke snakker om det, vokser frykten til noe stort og uhåndterlig.

Har du anmeldt?  Hvis ikke bør du vurdere å gjøre det.

Jeg håper det går bra med deg videre

 

Anonymkode: 44d1c...4b7

Jeg har snakket med noen om det rett etter denne tråden ble skrevet. Å skyve det innunder teppet er nok ikke lurt. Og jeg har faktisk ikke vurdert å anmelde, for jeg går rundt og unnskylder meg selv at det ikke var en stor greie og at sjefen kunne heller bruke tid på å jobbe med det han sliter med istedenfor å ha denne anmeldelsen hengende over seg. Det jeg derimot vurderer å gjøre er å takke nei til den stillingen som utløste hendelsen. For akkurat nå føler jeg ikke at jeg er skikket til å ha så stor ansvar for jeg føler at jeg har nok med meg selv etter det som har skjedd. 

Anonymkode: e4314...e78

[Forundret..]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har snakket med noen om det rett etter denne tråden ble skrevet. Å skyve det innunder teppet er nok ikke lurt. Og jeg har faktisk ikke vurdert å anmelde, for jeg går rundt og unnskylder meg selv at det ikke var en stor greie og at sjefen kunne heller bruke tid på å jobbe med det han sliter med istedenfor å ha denne anmeldelsen hengende over seg. Det jeg derimot vurderer å gjøre er å takke nei til den stillingen som utløste hendelsen. For akkurat nå føler jeg ikke at jeg er skikket til å ha så stor ansvar for jeg føler at jeg har nok med meg selv etter det som har skjedd. 

Anonymkode: e4314...e78

Synes du bør stå opp for deg selv og anmelde jeg. Bare les gjennom innleggene dine her i tråden så ser du at sjefen din faktisk ikke bare fiket til deg.

Ønsker deg lykke til.

[AnonymBruker]

Anmeld! Hvordan kan sjefen jobbe med seg selv hvis det ikke får noen konsekvenser? Neste gang er det en annen ansatt som vil bli slått for en jobb vil han altid ha. 

Anonymkode: 17417...c8e

[strawberry]

Håper virkelig at du har anmeldt dette? Hvis ikke, så gjør det!