Gå til innhold

sosial angst


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei, jeg er en jente på 21 som sliter med sosialt angst. Jeg har gjort det slutt med typen som så og si var min eneste venn. Jeg har hatt noen gode venninner.. men vokste fra hverandre opp igjennom årene, jeg vet ikke hva jeg kan gjøre eller how to break out of my shell!!! vil så gjerne være sosial, ha venner og et liv!!! Jeg går til psykolog men det er ikke stort til hjelp akkurat-.-  Råd?  Mvh en deprimert jente som ikke vil  kaste bort sine beste år pga denne lidelsen

Anonymkode: 23024...5d8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du må jo bare komme deg ut og være sosial, det er den eneste løsningen sånn jeg ser det. Bli med på noe frivillig, ta kontakt med folk/bekjente fra tidligere. Vil du ha venner må du strekke deg etter dem, hvis man kan si det sånn. 

Jeg har en relativt stille periode i livet selv hva angår vennskap, men jeg er ikke ensom for jeg har folk rundt meg jeg trives med selv om vi ikke treffes så ofte. Regner med det blir bedre når livet blir mer aktivt igjen og jeg ikke lenger sitter hjemme sykemeldt.

Anonymkode: 71660...e0a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må jo bare komme deg ut og være sosial, det er den eneste løsningen sånn jeg ser det. Bli med på noe frivillig, ta kontakt med folk/bekjente fra tidligere. Vil du ha venner må du strekke deg etter dem, hvis man kan si det sånn. 

Jeg har en relativt stille periode i livet selv hva angår vennskap, men jeg er ikke ensom for jeg har folk rundt meg jeg trives med selv om vi ikke treffes så ofte. Regner med det blir bedre når livet blir mer aktivt igjen og jeg ikke lenger sitter hjemme sykemeldt.

Anonymkode: 71660...e0a

Ja jeg vet, lettere sagt en gjort. Føler bare alle misliker meg, jeg har sånn ekkel følelse av at alle bare synes det verste om meg, noe som er rart fordi jeg vet jeg er en ganske ålreit person men det skal så mye til før jeg klarer og åpne meg for noen, jeg tror jeg mangler sosiale ferdigheter. Jeg vet ikke hvor utvikle et videre vennskap med noen, alle jeg har hatt i livet mitt er folk som har gått ut av sin vei for å bli kjent. 

Anonymkode: 23024...5d8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må slutte å ta deg selv så alvorlig. De fleste bryr seg mest om seg selv, de gir ikke deg like stort fokus, som du gir deg selv. Folk flest blir venner med folk som er hyggelige og omsorgsfulle, det er ikke verre enn som så. 

Anonymkode: 19101...f74

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg er en jente på 21 som sliter med sosialt angst. Jeg har gjort det slutt med typen som så og si var min eneste venn. Jeg har hatt noen gode venninner.. men vokste fra hverandre opp igjennom årene, jeg vet ikke hva jeg kan gjøre eller how to break out of my shell!!! vil så gjerne være sosial, ha venner og et liv!!! Jeg går til psykolog men det er ikke stort til hjelp akkurat-.-  Råd?  Mvh en deprimert jente som ikke vil  kaste bort sine beste år pga denne lidelsen

Anonymkode: 23024...5d8

Røde Kors har noe som heter Besøksvenn(for folk som sliter med ensomhet), men de har også andre tilbud som jeg tror kan være veldig bra. 

Ellers har man Kirkens SOS eller mentalhelses hjelpetelefon, samt Angstringen.no. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setter du deg ulike mål med psykologen din? Det er viktig at du har noe konkret du jobber mot og at du utfordrer deg selv i hverdagen. 

Anonymkode: bcd88...480

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må slutte å ta deg selv så alvorlig. De fleste bryr seg mest om seg selv, de gir ikke deg like stort fokus, som du gir deg selv. Folk flest blir venner med folk som er hyggelige og omsorgsfulle, det er ikke verre enn som så. 

Anonymkode: 19101...f74

Dette er noe jeg er fult klar over, men om det var bare like enkelt å virkelig overbevise meg selv om dette og føle det så hadde jeg vel ikke hatt det problemet...

Anonymkode: 23024...5d8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis hjelper det å bli eldre. Jeg merker jeg driter i mye mer nå enn da jeg var 21 eller yngre. Dessuten, eneste måten er at du kommer deg ut, eventuelt møter nye folk, eller bare gjør noe hyggelig for deg selv. Tusler en tur eller noe. Og, jeg skjønner at det er en reell lidelse og at det er kjipt, men når du møter nye mennesker så prøv å fokuser på noe annet enn å fortelle om hele lidelsen din og hvor kjipt det er. De fleste forstår ikke på samme måte som kanskje en annen med sosial angst ville gjort, og det blir veldig ensformig fort om det er det eneste man prater om.

Bytt psykolog. Hvis det ikke hjelper, why bother? Bytt eller dropp det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest The damned

Liker ikke denne "det er bare å" holdningen til folk. Nei,det er ikke bare å.

Hvorfor hjelper ikke psykologen? Er det bare ren samtaleterapi eller hjelper han/hun deg med verktøy som vil hjelpe deg?

Vet ikke helt hvilke situasjoner som du sliter mest med,men det å begynne med små ting først og så jobbe deg videre mot større ting er kanskje en grei måte å gå frem på. Gjerne med støtte fra psykolog,men støtter det med å bytte om den du har nå ikke hjelper deg. Det finnes både gode og dårlige psykologer.

Jeg tror det kan hjelpe å sette seg mål,uansett hvor små de er, og jobbe med tankegang og traumer som ligger bak. Noen dager kan det være vanskelig,men poenget er å ikke gi opp selv om det til tider kan virke umulig.

Ellers kan du jo bli med på ting der du treffer andre,men spørs jo hvor ille det er da. Om det er sånn at man har problemer med å gå til postkassa så er det kanskje ikke helt der man begynner. Da er det vel det å komme seg til postkassa og så ta det videre fra der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...