Vekt og sosial status

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel, det at jeg er "fattig" og det at jeg er feit skyldes begge den samme tingen: jeg er syk. 

 

Anonymkode: 3c43a...fcf

Hva mener med dette? 

Det er nok her uansett en sammenheng, uten å legge meg opp i kausalitet; dårlig økonomi, overvekt og dårlig helse.

Anonymkode: a8630...551

[sol87]

På 9/30/2016 den 10.37, AnonymBruker skrev:

Ikke for å sette alle i bås men, de rike og velstående i samfunnet er ofte slanke mens de fattige ofte er tykkere eller bryr seg lite om helsa si. Har vekt en sammenheng med sosial status, utdannelse og penger? Jeg bare ser for eksempel at folk som vandrer i frogner og har høystatusjobber er slankere enn en jeng med barnehageansatte. Vet ikke om det er tilfelle, men det er noe sannhet i det. 

 

Anonymkode: 32d80...364

Jeg mener å ha lest at kosthold og trening i alle fall har sammenheng med livssituasjon, utdanning og lignende ja. Folk med høyere utdanning kjøper og spiser mer grønnsaker, for eksempel. 

[AnonymBruker]

Lurer veldig på hvordan du kan se hvilket yrke folk har bare ved å gå i Frognerparken?

Hun der er feit, nei da må hun arbeide på en barnehage eller lignende. 

Han var tynn og veltrent, han har sikkert en toppstilling.  Tenker du slik? 

Anonymkode: 4d307...1d2

[Stellia]

En person med høyere ambisjoner (samtidig med en god jobb med godt betalt) setter høyere krav til seg selv - ikke bare innenfor karriere, men ellers i livet også.

[AnonymBruker]

På 2.10.2016 den 12.03, AnonymBruker skrev:

Hva mener med dette? 

Det er nok her uansett en sammenheng, uten å legge meg opp i kausalitet; dårlig økonomi, overvekt og dårlig helse.

Anonymkode: a8630...551

 At jeg ikke er feit fordi jeg er fattig, eller fattig fordi jeg er feit for den del, jeg er begge deler fordi jeg er syk.

At to faktorer statistisk sett henger sammen, betyr ikke at den ene skyldes den andre. Det kan like gjerne være slik at begge faktorene skyldes en tredje faktor - i dette tilfellet sykdom. Det er stort sett via sykdom folk blir fattige, og selv om jeg kommer til å bli slakta nå, våger jeg å påstå at de fleste kraftig overvektige heller ikke har vært friske før de utviklet vektproblemet sitt. 

Anonymkode: 3c43a...fcf

[Gjest Coolaid]

På 30.9.2016 den 10.37, AnonymBruker skrev:

Ikke for å sette alle i bås men, de rike og velstående i samfunnet er ofte slanke mens de fattige ofte er tykkere eller bryr seg lite om helsa si. Har vekt en sammenheng med sosial status, utdannelse og penger? Jeg bare ser for eksempel at folk som vandrer i frogner og har høystatusjobber er slankere enn en jeng med barnehageansatte. Vet ikke om det er tilfelle, men det er noe sannhet i det. 

 

Anonymkode: 32d80...364

Takk for at du dro ned barnehageansatte. Det fortjente de virkelig. 

Hvordan vet du forresten at de du ser har "høystatusjobber"? - Har du spurt dem? 

Personlig vet jeg om mange som jobber og tjener veldig bra, som er ganske usunne, overvektige, røyker, drikker for mye kaffi, osv... fellesnevneren er at de jobber mye, tjener godt og tar lite vare på seg selv. 

 

[Gjest Coolaid]

3 timer siden, Stellia skrev:

En person med høyere ambisjoner (samtidig med en god jobb med godt betalt) setter høyere krav til seg selv - ikke bare innenfor karriere, men ellers i livet også.

Det er din påstand. Kan du vise til kilder?

[Gjest Coolaid]

På 30.9.2016 den 18.02, AnonymBruker skrev:

Har du mer penger kan du kjøpe det beste og sunneste av kjøtt og grønnsaker uten å tenke på det en gang. Du kan bruke mer penger på treningssenter og andre aktiviteter som krever betaling.

De som har mindre penger må kjøpe mer på tilbud, mer first price, mer dårlig kvalitet på kjøttet, mer dårlige frosne og ferske grønnsaker

Anonymkode: cdf2e...be5

Det handler også om prioriteringer. Man kan prioritere bort mye unødvendig forbruk, luksus osv osv... og heller kjøpe sunn og næringsrik mat. Det er gratis å trene, man kan trene hele kroppen med sin egen kroppsvekt, bruke natur eller nærområdet til cardio - alt man trenger er egentlig et par billige joggesko. Det handler om hvordan man prioriterer.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 At jeg ikke er feit fordi jeg er fattig, eller fattig fordi jeg er feit for den del, jeg er begge deler fordi jeg er syk.

At to faktorer statistisk sett henger sammen, betyr ikke at den ene skyldes den andre. Det kan like gjerne være slik at begge faktorene skyldes en tredje faktor - i dette tilfellet sykdom. Det er stort sett via sykdom folk blir fattige, og selv om jeg kommer til å bli slakta nå, våger jeg å påstå at de fleste kraftig overvektige heller ikke har vært friske før de utviklet vektproblemet sitt. 

Anonymkode: 3c43a...fcf

Tusen takk for forklaringen, men den ble litt malplassert siden jeg allerede hadde skrevet at jeg ikke hadde tenkt til å gå inn på kausalitet.

Og nei, det er ikke "stort sett" via sykdom folk blir fattige. Lav utdanning, etnisitet og lav sosiokulturell status er blant andre også viktige faktor.

Anonymkode: a8630...551

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for forklaringen, men den ble litt malplassert siden jeg allerede hadde skrevet at jeg ikke hadde tenkt til å gå inn på kausalitet.

Og nei, det er ikke "stort sett" via sykdom folk blir fattige. Lav utdanning, etnisitet og lav sosiokulturell status er blant andre også viktige faktor.

Anonymkode: a8630...551

Lav utdanning henger også i en del tilfeller sammen med dårlig helse. Flyktninger og asylsøkere har generelt langt dårligere helse enn de som er oppvokst her i landet. Og man snakker om at lav sosial status (i mange tilfeller det å "være trygda") er arvelig. Selvfølgelig er det det. Svært mange sykdommer er arvelige (genetisk) eller "arvelige" (for eksempel øker sjansen betraktelig for å pådra seg en psykisk lidelse dersom du vokser opp i et hjem hvor omsorgspersonen(e) er alvorlig psykisk syke), og det blir naivt å tro at det kun er holdninger og viljestyrke som gjør at bagn av trygda oftere ender opp som trygda selv. 

Anonymkode: 3c43a...fcf

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lav utdanning henger også i en del tilfeller sammen med dårlig helse. Flyktninger og asylsøkere har generelt langt dårligere helse enn de som er oppvokst her i landet. Og man snakker om at lav sosial status (i mange tilfeller det å "være trygda") er arvelig. Selvfølgelig er det det. Svært mange sykdommer er arvelige (genetisk) eller "arvelige" (for eksempel øker sjansen betraktelig for å pådra seg en psykisk lidelse dersom du vokser opp i et hjem hvor omsorgspersonen(e) er alvorlig psykisk syke), og det blir naivt å tro at det kun er holdninger og viljestyrke som gjør at bagn av trygda oftere ender opp som trygda selv. 

Anonymkode: 3c43a...fcf

Det hender at helse er en viktig forklarende faktor, men dette er neppe en regel.

 

Anonymkode: a8630...551

[AnonymBruker]

På 30.9.2016 den 19.40, Pringle skrev:

Jeg er uføretrygdet og bruker minimalt på mat, men spiser veldig sunt og godt, og er normalvektig. Jeg er oppmerksom på priser og kvalitet. Dyr mat er bare dyrere, ikke nødvendigvis sunnere. First Price er like bra på basisvarer som merkevarene, frosne grønnsaker er like bra som ferske, og kålrot er like bra som asparges. Jeg spiser begge deler. Jeg hadde ikke spist sunnere om jeg hadde spist bare asparges, tvert imot. Jeg trener heller ikke på treningssenter. Jeg hadde ikke gjort det om jeg hadde fått betalt for det engang. Jeg går turer og det holder meg i form. 

Ja jøss! Gi meg gjerne et eksempel der man får fire middager til 2-3 personer for 100kr? 

For ofte er det slike tilbud på feks. Grandiosa, 4 for 100. Noe vi ofte må ty til nettopp pga dårlig råd. Et slikt tilbud som altså gir fire middager for hundre kroner har jeg ikke råd til å droppe, selv om maten er usunn. 

Fullkornspasta er feks. dyrere enn vanlig pasta, biff er dyrere enn medisterkaker, pølser er billigere enn det meste annet, fiskekaker nesten uten fisk er mye billigere enn skikkelig fisk, etc etc etc. 

Så fortell meg gjerne hvor du finner denne sunne maten som er like billig som drittmaten, jeg er ufør og alenemor og skulle svært gjerne visst hvordan vi kunne spist sunnere for like lite penger som vi spiser for nå. 

Anonymkode: 1c17c...df0

[Pringle]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja jøss! Gi meg gjerne et eksempel der man får fire middager til 2-3 personer for 100kr? 

For ofte er det slike tilbud på feks. Grandiosa, 4 for 100. Noe vi ofte må ty til nettopp pga dårlig råd. Et slikt tilbud som altså gir fire middager for hundre kroner har jeg ikke råd til å droppe, selv om maten er usunn. 

Fullkornspasta er feks. dyrere enn vanlig pasta, biff er dyrere enn medisterkaker, pølser er billigere enn det meste annet, fiskekaker nesten uten fisk er mye billigere enn skikkelig fisk, etc etc etc. 

Så fortell meg gjerne hvor du finner denne sunne maten som er like billig som drittmaten, jeg er ufør og alenemor og skulle svært gjerne visst hvordan vi kunne spist sunnere for like lite penger som vi spiser for nå. 

Anonymkode: 1c17c...df0

Jeg vet ikke om du egentlig er innstilt på det, fordi det krever en annen tankegang. Du må se på hva du får for pengene. Når man spiser sunn mat, kan man få mye for pengene og det går veldig lite mat sammenlignet med når man spiser næringsfattig mat. Du må se etter gode tilbud. Du må sette sammen måltider og "dagsmenyer" så du får i deg det du trenger, variert og balansert. Du må for all del unngå å kaste noe spiselig. Kjøp i all hovedsak mat du vet at du liker, så unngår du det. Men prøv også nye ting innimellom, for jo mer du vet du liker, jo mer fleksibel kan du være når du ser et tilbud. Helt vanlig pasta fra First Price er bra nok. Suppler med ris, havregryn, vanlig brød og knekkebrød, eller bak selv. Nakkekoteletter og kjøttdeig, kyllingvinger og -lår, sardiner og tunfisk på boks, samt egg, og bønner og linser, er supert for protein. Hodekål er kjempebillig akkurat nå. Poteter, kålrot, gulrøtter, appelsiner, bananer og epler er vanligvis billig. Men man kjøper andre ting når dette ikke er billig. Frosne grønnsaker er generelt billig, og de billige typene og merkene er like bra som de dyrere - velg oftere erter, rosenkål og spinat, sjeldnere aspargesbønner. Jeg kjøper ikke "friske" jordbær i januar - men frosne bær er tilgjengelige hele året.

Unngå "lettvint" mat som "boil in bag", "ferdigblandet" og "hurtig-", økologisk og helsekost. Unngå "glutenfritt", "lavkarbo", "0%", "fettredusert", kjøp ingen "allergivennlige" produkter om det ikke er en allergi du faktisk har, osv. Velg "merkeløst" når det er like bra som merkevarer (og det er vanligvis like bra for enkle råvarer). Når du kjøper yoghurt, kjøp naturell og bland selv, med syltetøy eller müsli eller nøtter. Unngå smøreost, kjøp ordentlig ost, kjøp ordentlig kokt skinke og ikke servelat. Kjøp i store pakninger når det er billigere pr kilo, og hvis du kan oppbevare det og spise det opp før det blir ødelagt. Styr langt unna "hipstermat" - du kjenner den igjen på lamme slagord og fargesprakende forpakninger. Juice, brus og flaskevann er utelukket. Det samme gjelder "barer", piller og pulvere. Som regel kjøper jeg billigste brukbare kaffe og te (Nille har 100 poser te til 40 kroner og Kiwis Intenso-kaffe er utmerket). 

Jeg handler på Kiwi, Extra, Prix, Rema, Joker, Bunnpris, lokale "innvanderbutikker" samt et par halal-slaktere, Mega og Meny, i Oslo.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Pringle skrev:

Jeg vet ikke om du egentlig er innstilt på det, fordi det krever en annen tankegang. Du må se på hva du får for pengene. Når man spiser sunn mat, kan man få mye for pengene og det går veldig lite mat sammenlignet med når man spiser næringsfattig mat. Du må se etter gode tilbud. Du må sette sammen måltider og "dagsmenyer" så du får i deg det du trenger, variert og balansert. Du må for all del unngå å kaste noe spiselig. Kjøp i all hovedsak mat du vet at du liker, så unngår du det. Men prøv også nye ting innimellom, for jo mer du vet du liker, jo mer fleksibel kan du være når du ser et tilbud. Helt vanlig pasta fra First Price er bra nok. Suppler med ris, havregryn, vanlig brød og knekkebrød, eller bak selv. Nakkekoteletter og kjøttdeig, kyllingvinger og -lår, sardiner og tunfisk på boks, samt egg, og bønner og linser, er supert for protein. Hodekål er kjempebillig akkurat nå. Poteter, kålrot, gulrøtter, appelsiner, bananer og epler er vanligvis billig. Men man kjøper andre ting når dette ikke er billig. Frosne grønnsaker er generelt billig, og de billige typene og merkene er like bra som de dyrere - velg oftere erter, rosenkål og spinat, sjeldnere aspargesbønner. Jeg kjøper ikke "friske" jordbær i januar - men frosne bær er tilgjengelige hele året.

Unngå "lettvint" mat som "boil in bag", "ferdigblandet" og "hurtig-", økologisk og helsekost. Unngå "glutenfritt", "lavkarbo", "0%", "fettredusert", kjøp ingen "allergivennlige" produkter om det ikke er en allergi du faktisk har, osv. Velg "merkeløst" når det er like bra som merkevarer (og det er vanligvis like bra for enkle råvarer). Når du kjøper yoghurt, kjøp naturell og bland selv, med syltetøy eller müsli eller nøtter. Unngå smøreost, kjøp ordentlig ost, kjøp ordentlig kokt skinke og ikke servelat. Kjøp i store pakninger når det er billigere pr kilo, og hvis du kan oppbevare det og spise det opp før det blir ødelagt. Styr langt unna "hipstermat" - du kjenner den igjen på lamme slagord og fargesprakende forpakninger. Juice, brus og flaskevann er utelukket. Det samme gjelder "barer", piller og pulvere. Som regel kjøper jeg billigste brukbare kaffe og te (Nille har 100 poser te til 40 kroner og Kiwis Intenso-kaffe er utmerket). 

Jeg handler på Kiwi, Extra, Prix, Rema, Joker, Bunnpris, lokale "innvanderbutikker" samt et par halal-slaktere, Mega og Meny, i Oslo.

Du svarte ikke på det jeg spurte om. Hvor finner man fire sunne middager for 2-3 personer for under hundre kroner? 

Poenget er at det er dyrere å spise sunt enn billig. Og den som påstår det må nesten svare på nettopp hvordan man finner seg så billig middag som feks. grandis-tilbudene. Hjelper ikke å starte svaret nedlatende da, det er et faktum at usunn mat er billigere enn sunn mat. Nakkekoteletter er dyrt ift pølser. Man burde velge karbonadedeig fremfor kjøttdeig, men det er dyrere. Forsåvidt burde man velge rent kjøtt fremfor kjøttdeig, men tilsvarende menge kommer opp i flere hundrelapper. 

Du kommer jo strengt tatt bare med svada som alle vet, så svar heller konkret. Hvor mye betaler du per middag? Til hvor mange personer? Gi meg tall, så kan vi diskutere det. 

Anonymkode: 1c17c...df0

[CoolSistah]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du svarte ikke på det jeg spurte om. Hvor finner man fire sunne middager for 2-3 personer for under hundre kroner? 

Poenget er at det er dyrere å spise sunt enn billig. Og den som påstår det må nesten svare på nettopp hvordan man finner seg så billig middag som feks. grandis-tilbudene. Hjelper ikke å starte svaret nedlatende da, det er et faktum at usunn mat er billigere enn sunn mat. Nakkekoteletter er dyrt ift pølser. Man burde velge karbonadedeig fremfor kjøttdeig, men det er dyrere. Forsåvidt burde man velge rent kjøtt fremfor kjøttdeig, men tilsvarende menge kommer opp i flere hundrelapper. 

Du kommer jo strengt tatt bare med svada som alle vet, så svar heller konkret. Hvor mye betaler du per middag? Til hvor mange personer? Gi meg tall, så kan vi diskutere det. 

Anonymkode: 1c17c...df0

Det er ikke meg du spør, og jeg har heller ikke tid til å sette opp forslag til middag for 4 personer, 4 dager, med priser og mengder på ingredienser.

Men jeg vil gjerne kommentere ditt inntrykk av å være sunn. I mine øyne blir ikke f.eks en spaghetti Bolognese usunn av å velge vanlig pasta og vanlig kjøttdeig istedenfor grov pasta og karbonadedeig. Med masse grønnsaker som løk, hvitløk, gulrøtter, (hakkede) tomater, mindre salt og andre tilsetningsstoffer enn ferdigmat osv. er den likevel temmelig sunn i mine øyne. Ikke "supermat-sunn", men mer enn god nok som en vanlig middag. Ellers kan den gjøres sunnere ved å bytte ut pastaen med grønnsaker (frosne er jo veldig billige, eller ting som er i sesong).

Det handler litt om å se muligheter istedenfor begrensninger. Idag har jeg spist krabbe med carbonara og squashpasta, f.eks. Krabben kostet 29,- squashen var på tilbud til 5 kr pr stk, og sausen kortet vel kanskje 7 kroner. For dyrt for 4 kanskje, men poenget mitt er at denne retten er noe jeg aldri har prøvd før, men fordi jeg ikke gadd å gå på butikken prøvde jeg noe nytt. Om man vil spare penger kan man jo prøve å tenke litt utenfor de tradisjonelle oppskriftene, og heller basere seg på hva man har, hva som er på tilbud, og hva som tilfører kroppen noe positivt utover metthetsfølelse. 

Man må ikke kjøpe dyre grønnsaker, salat og frukt for å være sunn, det blir man nesten automatisk ved å spise noe annet enn grandiosa. Her går det f.eks veldig mye i gulrøtter, brokkolig og kål for tiden, det gjør også at jeg kan spise mindre av andre ting. En 150 grams biff kan jeg ha tre middager av hvis jeg bruker mer grønnsaker og billige carbs som ris eller potet ved siden av. Man MÅ ikke nødvendigvis ha så og så mye kjøtt per person, ellers er det ikke ordentlig middag, liksom.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, CoolSistah skrev:

Det er ikke meg du spør, og jeg har heller ikke tid til å sette opp forslag til middag for 4 personer, 4 dager, med priser og mengder på ingredienser.

Men jeg vil gjerne kommentere ditt inntrykk av å være sunn. I mine øyne blir ikke f.eks en spaghetti Bolognese usunn av å velge vanlig pasta og vanlig kjøttdeig istedenfor grov pasta og karbonadedeig. Med masse grønnsaker som løk, hvitløk, gulrøtter, (hakkede) tomater, mindre salt og andre tilsetningsstoffer enn ferdigmat osv. er den likevel temmelig sunn i mine øyne. Ikke "supermat-sunn", men mer enn god nok som en vanlig middag. Ellers kan den gjøres sunnere ved å bytte ut pastaen med grønnsaker (frosne er jo veldig billige, eller ting som er i sesong).

Det handler litt om å se muligheter istedenfor begrensninger. Idag har jeg spist krabbe med carbonara og squashpasta, f.eks. Krabben kostet 29,- squashen var på tilbud til 5 kr pr stk, og sausen kortet vel kanskje 7 kroner. For dyrt for 4 kanskje, men poenget mitt er at denne retten er noe jeg aldri har prøvd før, men fordi jeg ikke gadd å gå på butikken prøvde jeg noe nytt. Om man vil spare penger kan man jo prøve å tenke litt utenfor de tradisjonelle oppskriftene, og heller basere seg på hva man har, hva som er på tilbud, og hva som tilfører kroppen noe positivt utover metthetsfølelse. 

Man må ikke kjøpe dyre grønnsaker, salat og frukt for å være sunn, det blir man nesten automatisk ved å spise noe annet enn grandiosa. Her går det f.eks veldig mye i gulrøtter, brokkolig og kål for tiden, det gjør også at jeg kan spise mindre av andre ting. En 150 grams biff kan jeg ha tre middager av hvis jeg bruker mer grønnsaker og billige carbs som ris eller potet ved siden av. Man MÅ ikke nødvendigvis ha så og så mye kjøtt per person, ellers er det ikke ordentlig middag, liksom.

Jeg er helt enig i det du sier, og det var heller ikke poenget mitt. Poenget var at det å bli veldig overvektig og ha dårlig råd går hånd i hånd. Fordi det nettopp er billigere med søppelmat. Det er jo noe feil med hele systemet når kneipen koster under en tier, mens grovbrød kommer oppi nesten 40 kroner. Ikke rart folk går opp i vekt/ikke går ned, når man automatisk fristes til å velge det minst sunne av økonomiske behov. 

Selv spiser vi grønnsaker (frosne) til nesten hvert måltid, men "må" velge mye pølser, fiskekaker og annet bearbeidet mat fordi det er billigere enn rent kjøtt/fisk. Når du "alltid" må gjøre det så påvirker det selvfølgelig helsen negativt. Hamstrer kjøtt, fugl og fisk når det er tilbud, men jeg har ikke råd til ikke å kaste meg på tilbud om fire grandiosa for en hundrelapp. Det er for mye penger jeg sparer på det. 

Jeg er helt sikker på at hvis momsen ble fjernet på såkalt sunn mat (etter norske helseanbefalinger) og doblet på usunne alternativer hadde vi sett en ekstrem bedring i helse, overvektsproblemer og fedmesykdommer iløpet av få år. Tenk på innsparingene man hadde fått gjort i helsevesenet etc da! 

Anonymkode: 1c17c...df0

[AnonymBruker]

Jeg må si jeg virkelig reagerte på at du skrev at "en gjeng barnehageansatte" har lav status og er overvektige!  For det første er det mange i barnehage som har bachelorutdannelse og fagbrev. Og for det andre er barn i barnehage svært aktive i jobben sin og sikkert mye sunnere enn veldig mange tilsynelatende slanke og sunne kontorarbeidere. 

 

Jeg har jobbet i bhg i mange år som pedleder og er svært opptatt av trening, helse og kosthold. De fleste jeg jobber eller har jobbet med er folk som trener og er slanke. Så jeg forstår virkelig ikke hvor du har det fra.

Anonymkode: 56b31...707

[AnonymBruker]

I tillegg til det som nevnes her så tror jeg at i rike miljøer er det ofte mer snobberi og det å være overvektig blir sett ned på. Gruppepresset er mye større og du vil ikke være den Barbie mammaen som lot kroppen forfalle.

Anonymkode: 54e3a...110

[Pringle]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du svarte ikke på det jeg spurte om. Hvor finner man fire sunne middager for 2-3 personer for under hundre kroner? 

Poenget er at det er dyrere å spise sunt enn billig. Og den som påstår det må nesten svare på nettopp hvordan man finner seg så billig middag som feks. grandis-tilbudene. Hjelper ikke å starte svaret nedlatende da, det er et faktum at usunn mat er billigere enn sunn mat. Nakkekoteletter er dyrt ift pølser. Man burde velge karbonadedeig fremfor kjøttdeig, men det er dyrere. Forsåvidt burde man velge rent kjøtt fremfor kjøttdeig, men tilsvarende menge kommer opp i flere hundrelapper. 

Du kommer jo strengt tatt bare med svada som alle vet, så svar heller konkret. Hvor mye betaler du per middag? Til hvor mange personer? Gi meg tall, så kan vi diskutere det. 

Anonymkode: 1c17c...df0

"Svada"? Er det deg igjen? Jeg har gitt nyttig informasjon, som du åpenbart ikke har tatt til deg. Det er umulig å svare direkte på spørsmålet ditt. Du har allerede en oppfatning av "sunn middag", som jeg ikke deler. Jeg har ingen mulighet og jeg gidder heller ikke prøve å regne ut hvor mye jeg betaler pr middag i gjennomsnitt. Men et eksempel på en middag for én voksen (liten dame) jeg synes er sunn og billig - er 1 nakkekotelett (11 kroner) + 100 gram frosne erter (1,50), 50 gram byggryn (90 øre) = kr 13,40. Mitt månedsforbruk på mat er ca 2000 kroner. Beløpet vil være større for en voksen mann eller aktiv ungdom, mindre for et lite barn. Muligens vil det kunne bli mindre totalt om man kan benytte seg av storinnkjøp. For en familie som starter opp, vil det bli en del ekstra mens man bygger opp et lager av basisvarer, men dette er noe man har og bare trenger å fylle på etterhvert som man bruker av det.

Det er mye mer mat i kjøtt enn farsemat, så man kan ikke se på kiloprisen, dessuten er ofte pølser faktisk dyrere enn nakkekoteletter pr kilo. Kjøttdeig er like "rent" som karbonadedeig, å tenke noe annet er bare snobberi, eller mangel på kunnskap.

[AnonymBruker]

På 3.10.2016 den 12.37, Coolaid skrev:

Det handler også om prioriteringer. Man kan prioritere bort mye unødvendig forbruk, luksus osv osv... og heller kjøpe sunn og næringsrik mat. Det er gratis å trene, man kan trene hele kroppen med sin egen kroppsvekt, bruke natur eller nærområdet til cardio - alt man trenger er egentlig et par billige joggesko. Det handler om hvordan man prioriterer.

Men det endrer ikke det at om noe er enklere, så er det lettere tilgjengelig og folk vil lettere gjøre det.

Anonymkode: cdf2e...be5