Kollegaer dom gråter på jobb

[AnonymBruker]

Kollegaer som gråter åpenlyst på jobb gjentatte ganger, hva synes dere om det?

Jeg kan skjønne det om feks noen i familien har kreft.

Men generelt synes jeg ikke gråting hører til på en arbeidsplass. Kjenner jeg blir irritert.

Er jeg for tøff?

Anonymkode: fc270...1bb

[Testosteron]

Nei. Du er ikke for tøff. Det er ikke normalt å oppføre seg slik med mindre man fortsatt går i barnehagen.

[AnonymBruker]

Vet du noe om hvorfor de gråter?

Anonymkode: 0a5d7...5d7

[Gjest Ajax]

Skrivefeilen min fikk meg til å lese overskriften på toten-dialekt.

Takk for en god latter 😄

Er forøvrig enig med deg.

[AnonymBruker]

Her ville jeg tenkt at vedkommende sliter psykisk og ikke burde være på jobb.

Anonymkode: d8f98...d2b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Cyrus skrev:

Skrivefeilen min fikk meg til å lese overskriften på toten-dialekt.

Takk for en god latter 😄

Er forøvrig enig med deg.

Folk kan vel være triste på jobb, enten på grunn av elendige arbeidsforhold, sykdom, nylige tap i familien etc. Ikke alltid nødvendigvis noe man har kontroll over hvis man blir presset hardt nok. 

Anonymkode: 4a61c...022

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Cyrus skrev:

Skrivefeilen min fikk meg til å lese overskriften på toten-dialekt.

Takk for en god latter 😄

Er forøvrig enig med deg.

Jeg vet😂

Anonymkode: fc270...1bb

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er jeg for tøff?

Anonymkode: fc270...1bb

Ja. Det går jo ann og spørre de hvorfor.  Det er ikke like lett for alle  " å bare heve seg over " det. Jeg klarer ivertfall ikke det.

Anonymkode: bf3bb...f5a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Det går jo ann og spørre de hvorfor.  Det er ikke like lett for alle  " å bare heve seg over " det. Jeg klarer ivertfall ikke det.

Anonymkode: bf3bb...f5a

Det er kanskje også et personlighetsspørsmål. 

Jeg bare har inntrykk av at vedkommende gjør det for å få oppmerksomhet. Og det virker litt umodent på meg. 

Selv om jeg har litt medfølelse blir jeg mest irritert...

Anonymkode: fc270...1bb

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er kanskje også et personlighetsspørsmål. 

Jeg bare har inntrykk av at vedkommende gjør det for å få oppmerksomhet. Og det virker litt umodent på meg. 

Selv om jeg har litt medfølelse blir jeg mest irritert...

Anonymkode: fc270...1bb

Bli så irritert du bare vil, men da kan du heller trekke deg unna situasjonen. Hvis noen f. eks. har mistet noen eller opplevd noe jævlig så kan det jo skje. 

Hadde du vist tydelig irritasjon/aggresjon ovenfor meg hvis jeg f. eks. gråt over å ha mistet en god venn så hadde det blitt krig etterpå. Og jeg skal love deg jeg kan omsette sorgen over til faenskap når det trengs. 

Anonymkode: 4a61c...022

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bli så irritert du bare vil, men da kan du heller trekke deg unna situasjonen. Hvis noen f. eks. har mistet noen eller opplevd noe jævlig så kan det jo skje. 

Hadde du vist tydelig irritasjon/aggresjon ovenfor meg hvis jeg f. eks. gråt over å ha mistet en god venn så hadde det blitt krig etterpå. Og jeg skal love deg jeg kan omsette sorgen over til faenskap når det trengs. 

Anonymkode: 4a61c...022

Jeg skjønner hva du tenker. Men jeg har selvfølgelig ikke vist min irritasjon. Har trukket meg unna situasjonen nettopp for å ikke forholde meg "galt". 

Skjønner?

Anonymkode: fc270...1bb

[AnonymBruker]

Ville synes det var rart om det ikke var en åpenbar grunn. Samlivsbrudd, sykdom, dødsfall etc. ville jeg synes var veldig normale grunner og helt greit å vise at man er i sorg. Men om det ikke er noen åpenbar grunn og det skjer til stadighet ville jeg også trukket samme konklusjon - at det er for oppmerksomhet. Lurt at du trekker deg unna da TS.

Anonymkode: 7bb9d...d3f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner hva du tenker. Men jeg har selvfølgelig ikke vist min irritasjon. Har trukket meg unna situasjonen nettopp for å ikke forholde meg "galt". 

Skjønner?

Anonymkode: fc270...1bb

Det er bra

For ovenfor en del av oss, så skal man virkelig ikke tolke et svakt/tårefullt øyeblikk som svakhet. Jeg er kanskje en type som kan virke litt spak i noen sammenhenger, men som jeg sier til folk. Misforstå det virkelig ikke. Til kolleger og potensielle venner sier jeg iblant at jeg tilbyr to valg. I den ene neven ligger forståelse, vennskap og toleranse. Den andre neven er knyttet og representerer kampferdigheter, vold og generelt konflikt. Mot de som fornærmer meg, og om nødvendig deres familier. 

Anonymkode: 4a61c...022

[AnonymBruker]

Jeg er veldig klar over livets brutaliteter og råhet, så jeg ville ikke sett på det som svakhet om noen gråt på jobb. Vet at det er mange som ikke har en bra hverdag med stabil familie og relasjoner som jeg har

Anonymkode: 4457e...e5d

[Cordelia]

Folk responderer ulikt til ulike situasjoner. Det er klart det finnes de som bruker tårer til sin fordel og, men det vet man vel bare hvis man kjenner personen godt. Som en hovedregel bør man ikke dømme.

[AnonymBruker]

Vet du om vedkommende blir trakassert, mobbet eller utfryst? Jeg har grått på jobb. Det var en kollega som i lengere tid hadde vært kvalm og ufyslig. Kom hele tiden med bemerkninger som gikk på hvor udugelig jeg var. Lagde store nummer om jeg hadde glemt småting (som vi alle gjør, inkludert henne selv) etter å flere ganger ha pratet med henne om hvorfor hun er så uhyggelig mot meg, ikke hilser og er generelt ufyslig, så knakk jeg sammen. Jeg er veldig nøye i jobben min og gjør så godt jeg kan, å da stadig få dritt og ikke bli hilst på når jeg smiler og sier hei gjorde så jeg gruet meg til å gå på jobb. Mot de andre var hun alltid blid og hyggelig. Jeg fikk aldri svar på hvorfor hun var sånn mot meg selvom jeg stadig tok hun på tomannshånd for å høre om det var noe jeg gjorde som irriterte hun. Noe hun sa det ikke var. Jeg tok det veldig personlig og hadde det ikke noe kjekt på jobb i den tiden. Så å gråte på jobb, kan hvem som helst, nok er nok tilslutt.

Anonymkode: b2285...1f1

[AnonymBruker]

Jeg gråter på toalettet av og til når det er helt umenneskelig arbeidsbelastning og jeg har jobbet døgnet rundt og er sliten

Anonymkode: a46b0...399

[AnonymBruker]

Det er mange grunner til at folk kan vise følelser på jobb, du vet ikke nødvendigvis hva som foregår i deres liv. De kan være overarbeidede og derfor dødsslitne, de kan være utsatt for vold hjemme eller av andre grunner ha det veldig vanskelig.

Selv om personen sliter psykisk med depresjon, traumeettervirkninger eller lignende betyr ikke det at de ikke skal få lov til å delta i arbeidslivet, så lenge de klarer å utføre jobben på en ordentlig måte.

Jeg vil anbefale deg å prøve å være litt mer empatisk, eller trekke deg unna som noen her over sa. Jeg tror ikke at folk viser sinne og frustrasjon gjør saken noe bedre for personen det er snakk om.

Anonymkode: 91f06...9c7

[AnonymBruker]

På 29. september 2016 den 23.35, AnonymBruker skrev:

Bli så irritert du bare vil, men da kan du heller trekke deg unna situasjonen. Hvis noen f. eks. har mistet noen eller opplevd noe jævlig så kan det jo skje. 

Hadde du vist tydelig irritasjon/aggresjon ovenfor meg hvis jeg f. eks. gråt over å ha mistet en god venn så hadde det blitt krig etterpå. Og jeg skal love deg jeg kan omsette sorgen over til faenskap når det trengs. 

Anonymkode: 4a61c...022

Du høres jo ut som en veldig profesjonell ansatt. Må jo være en arbeidsgivers drøm å betale deg for å agere ut alle følelsene dine på jobb. 

Anonymkode: 8c7c1...af5

[super-s]

På 9/29/2016 den 23.25, Cyrus skrev:

Skrivefeilen min fikk meg til å lese overskriften på toten-dialekt.

Takk for en god latter 😄

Er forøvrig enig med deg.

 Nå lo jeg høyt!

 

Jeg er enig i at det passer litt dårlig, eller i alle fall er ubehagelig, men samtidig er jo ikke gråting noe man kan noe for. Det er jo ikke sånn at folk flest velger med vilje å sitte og gråte. Sjefen burde grepet inn og tilrettelagt for ham/henne så de kan få det bedre. Er sannsynligvis en gyldig grunn til det. Er det noen som forsøker å trøste/hjelpe når det skjer?