Null sosialt liv

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av 20-årene og har stort sett vært uten venner hele livet. Gjennom årene, altså fra barneskolen, ut videregående og til og med i jobbsammenheng, kan jeg telle på en hånd hvor mange ordentlige venner jeg har hatt. I tillegg så har det alltid vært venner som kun har vært venner i skole- eller jobbsammenheng, og når dagen har vært ferdig har jeg sittet alene.

Dagene mine tilbringes stort sett med den ene venninnen jeg har (som forsåvidt heller ikke er så veldig sosial, så jeg kan ikke gå igjennom henne, om dere skjønner) eller familien min.

Jeg har aldri vært en sånn person som kan gå alene på café, ut på byen eller liknende, og hadde jeg vært det så vet jeg uansett ikke hvordan jeg skal få en samtale gående med noen. Jeg har tidligere blitt fortalt at jeg virker som en veldig frekk person, men det er kun fordi jeg er så sjenert. 

Byen jeg bor i er en veldig liten by, så det er ikke så mye å finne på av organisasjoner eller liknende, dessverre. Jeg har lyst til å flytte, men der setter økonomien en stopper. Jeg er som sagt i midten av 20-årene, og jeg føler at jeg har gått glipp av så mye i livet. Jeg har ikke hatt kjæreste en gang! Tinder er jo en mulighet, men det har jeg dårlig erfaring med, da fyren jeg møtte dro etter et kvarter..

Er det noen som kanskje har vært/er i lignende situasjon og har tips?

Anonymkode: 62ccf...daf

[AnonymBruker]

Som deg. har prøvd å snakke med folk her inne, men også det bare dabber av. Trist å ikke ha venner og ikke forstå helt hvorfor. Mange bekjente har jeg, men nære venner føler jeg at jeg ikke har hatt siden ungdomsskolen. Men går an å søke etter folk her på kg i området du bor i og som står i samme situasjon?

Anonymkode: 62fcb...4d9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Som deg. har prøvd å snakke med folk her inne, men også det bare dabber av. Trist å ikke ha venner og ikke forstå helt hvorfor. Mange bekjente har jeg, men nære venner føler jeg at jeg ikke har hatt siden ungdomsskolen. Men går an å søke etter folk her på kg i området du bor i og som står i samme situasjon?

Anonymkode: 62fcb...4d9

Takk for svar, det er på en måte godt å høre at det ikke bare er meg, men samtidig ikke! Ja, det er trist.. Vet liksom ikke hva jeg skal gjøre. Jeg trives jo alene, men ikke 24/7.. 

Anonymkode: 62ccf...daf

[Summers]

Hvorfor tror du at det er sånn?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Summers skrev:

Hvorfor tror du at det er sånn?

Det er vel fordi jeg, som jeg skriver i HI, ikke klarer å dra alene noen plasser og ikke tør å ta initiativ til å starte en samtale..

Anonymkode: 62ccf...daf

[Summers]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel fordi jeg, som jeg skriver i HI, ikke klarer å dra alene noen plasser og ikke tør å ta initiativ til å starte en samtale..

Anonymkode: 62ccf...daf

Tror de færreste er komfortable med å gå alene på cafe for å bli kjent med folk, tror det er få som har fått venner slik. Ville heller satset på å bli kjent med noen det er naturlig at du snakker med, f.eks de på jobben. Eventuelt leser/legger ut venneannsoner, sjekker om det er noen åpne vennefacebookgrupper der du bor eller tar kontakt med tidligere venner og bekjente og prøver å gjenopprette kontakten.  

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Summers skrev:

Tror de færreste er komfortable med å gå alene på cafe for å bli kjent med folk, tror det er få som har fått venner slik. Ville heller satset på å bli kjent med noen det er naturlig at du snakker med, f.eks de på jobben. Eventuelt leser/legger ut venneannsoner, sjekker om det er noen åpne vennefacebookgrupper der du bor eller tar kontakt med tidligere venner og bekjente og prøver å gjenopprette kontakten.  

Jeg er ikke i jobb, og når jeg har vært det så har jeg hatt god tone med mange, men det har stoppet etter at arbeidsdagen er over. Jeg tror at mangelen på venner har gjort at jeg ikke helt skjønner det sosiale, hvis det gir mening? 

Takk for tips

Anonymkode: 62ccf...daf

[Summers]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke i jobb, og når jeg har vært det så har jeg hatt god tone med mange, men det har stoppet etter at arbeidsdagen er over. Jeg tror at mangelen på venner har gjort at jeg ikke helt skjønner det sosiale, hvis det gir mening? 

Takk for tips

Anonymkode: 62ccf...daf

Men stoppet det opp fordi du ikke tok initiativ eller ble du avvist? 

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Summers skrev:

Men stoppet det opp fordi du ikke tok initiativ eller ble du avvist? 

Begge deler, men mest at jeg ikke har tatt initiativ. Kollegaer/klassekamerater har forsåvidt heller ikke tatt initiativ, så kanskje det er noe med meg.

Anonymkode: 62ccf...daf

[AnonymBruker]

Jeg kompenserte ved å ha venner på nett fra engelskspråklige forum som handlet om mine interesser. Spill for eks. Møtte kjæresten min der som jeg bor sammen med. Man kan snakke over skype om man foretrekker det over chatting, og noen ganger kan man reise for å møtes.

Egentlig er jeg ikke så interessert i å bli kjent med hvem som helst heller, vi er for ulike og deler ikke felles interesser.

Anonymkode: 9e674...ca8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kompenserte ved å ha venner på nett fra engelskspråklige forum som handlet om mine interesser. Spill for eks. Møtte kjæresten min der som jeg bor sammen med. Man kan snakke over skype om man foretrekker det over chatting, og noen ganger kan man reise for å møtes.

Egentlig er jeg ikke så interessert i å bli kjent med hvem som helst heller, vi er for ulike og deler ikke felles interesser.

Anonymkode: 9e674...ca8

Det er det jeg også har gjort til nå. Snakker med masse forskjellige folk over nett, men blir allikevel bare sittende alene hjemme.

Takk for tips!

Anonymkode: 62ccf...daf

[Summers]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Begge deler, men mest at jeg ikke har tatt initiativ. Kollegaer/klassekamerater har forsåvidt heller ikke tatt initiativ, så kanskje det er noe med meg.

Anonymkode: 62ccf...daf

At de ikke har tatt initiativ betyr jo ikke at de ikke ville vært med deg om du tar initiativ til å være med dem. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i midten av 20-årene og har stort sett vært uten venner hele livet. Gjennom årene, altså fra barneskolen, ut videregående og til og med i jobbsammenheng, kan jeg telle på en hånd hvor mange ordentlige venner jeg har hatt. I tillegg så har det alltid vært venner som kun har vært venner i skole- eller jobbsammenheng, og når dagen har vært ferdig har jeg sittet alene.

Dagene mine tilbringes stort sett med den ene venninnen jeg har (som forsåvidt heller ikke er så veldig sosial, så jeg kan ikke gå igjennom henne, om dere skjønner) eller familien min.

Jeg har aldri vært en sånn person som kan gå alene på café, ut på byen eller liknende, og hadde jeg vært det så vet jeg uansett ikke hvordan jeg skal få en samtale gående med noen. Jeg har tidligere blitt fortalt at jeg virker som en veldig frekk person, men det er kun fordi jeg er så sjenert. 

Byen jeg bor i er en veldig liten by, så det er ikke så mye å finne på av organisasjoner eller liknende, dessverre. Jeg har lyst til å flytte, men der setter økonomien en stopper. Jeg er som sagt i midten av 20-årene, og jeg føler at jeg har gått glipp av så mye i livet. Jeg har ikke hatt kjæreste en gang! Tinder er jo en mulighet, men det har jeg dårlig erfaring med, da fyren jeg møtte dro etter et kvarter..

Er det noen som kanskje har vært/er i lignende situasjon og har tips?

Anonymkode: 62ccf...daf

Å, jeg er i akkurat samme situasjon som deg, TS! Skulle tro at du beskrev mitt liv, bare at jeg har helseproblemer(både fysiske og psykiske) som er grunnen til at jeg ikke har fullført videregående engang, og kun periodevis har vært i jobb.

Jeg går ut i byen/driver med hobbyer noen ganger, alene, men det er begrenset hvor mye jeg orker på grunn av helsa, og jeg synes også det er fryktelig vanskelig å starte samtaler med ukjente.

Så jeg har dessverre ikke noen råd til deg, men jeg vil si at det er flere som vet hvordan det kjennes. 

Anonymkode: aaa63...cd2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å, jeg er i akkurat samme situasjon som deg, TS! Skulle tro at du beskrev mitt liv, bare at jeg har helseproblemer(både fysiske og psykiske) som er grunnen til at jeg ikke har fullført videregående engang, og kun periodevis har vært i jobb.

Jeg går ut i byen/driver med hobbyer noen ganger, alene, men det er begrenset hvor mye jeg orker på grunn av helsa, og jeg synes også det er fryktelig vanskelig å starte samtaler med ukjente.

Så jeg har dessverre ikke noen råd til deg, men jeg vil si at det er flere som vet hvordan det kjennes. 

Anonymkode: aaa63...cd2

Oi, jeg sliter også med fysiske og psykiske helseplager. Fikk heller aldri fullført VGS og har ikke jobbet på snart to år. 

Tusen takk ❤️

Anonymkode: 62ccf...daf

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi, jeg sliter også med fysiske og psykiske helseplager. Fikk heller aldri fullført VGS og har ikke jobbet på snart to år. 

Tusen takk ❤️

Anonymkode: 62ccf...daf

Leste litt fort og gæli og tenkte at du fortsatt var i jobb, sorry. Da er vi i en veldig lik situasjon.

Beklager at at jeg ikke har noen gode råd til deg. Vi er i alle fall to om å ha det slik! Ønsker deg alt godt.

Anonymkode: aaa63...cd2