Redd for forhold og følelser

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja.. 

Anonymkode: 09e8c...b36

Da syns jeg du skal gripe sjansen

Jeg føler jeg har malt meg selv litt opp i et hjørne. Det avsluttet litt enten eller, og jeg er dårlig på å svelge stoltheten min.. og sikkert som deg, redd for utfallet. Hva er alderen deres?

Anonymkode: fc51c...542

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da syns jeg du skal gripe sjansen

Jeg føler jeg har malt meg selv litt opp i et hjørne. Det avsluttet litt enten eller, og jeg er dårlig på å svelge stoltheten min.. og sikkert som deg, redd for utfallet. Hva er alderen deres?

Anonymkode: fc51c...542

29 

Anonymkode: 09e8c...b36

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

29 

Anonymkode: 09e8c...b36

Det som er skummelt med den her er at man begynner å håpe, men det var vel derfor jeg lagde bruker på det forumet her

Jeg er 29. Er det du, han eller begge dere som er det?

Anonymkode: fc51c...542

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som er skummelt med den her er at man begynner å håpe, men det var vel derfor jeg lagde bruker på det forumet her

Jeg er 29. Er det du, han eller begge dere som er det?

Anonymkode: fc51c...542

Det er meg som er 29 så det er nok ikke meg, men fikk en tankevekker fra den andre siden

Håper det ordner seg, kanskje du bare skal ta kontakt med henne EN gang til for din egen del? Så blir det kanskje lettere etterpå? Lykke til!  

Anonymkode: 09e8c...b36

[AnonymBruker]

Den 25. september 2016 at 0.21, AnonymBruker skrev:

Hei

Jeg er en 25 år kvinne, vært singel i 2,5 år (var sammen med en fyr i 5,5 år før jeg gjorde det slutt). Min eks behandlet meg ikke særlig bra, og jeg brukte alle årene på å komme meg ut av det destruktive forholdet, og som ung ble jeg mobbet 10 år (derav valget av dårlig menn). Jeg hadde veldig tungt kjærlighetssorg og har fått etter hva psykologen kaller "depressiv reaksjon". Jeg kjenner at angsten for å havne i et forhold vokser, og jeg er rett og slett dritredd for å møte en fyr og få følelser for han. Jeg er redd for å bli løyet for, bedratt, og knust igjen. Så her sitter jeg. Føler meg helt tom og følelsesløs, men samtidig utrolig ensom..  Jeg bor alene, men tørr ikke gjøre noe annet med menn enn å rote med de og aldri snakke til de igjen. De siste to årene har jeg hatt sex med 12 menn og jeg kan ikke navnet på halvparten, og jeg følte ingenting for disse. Jeg bruker altså meg selv også og behandler meg selv dårlig. Jeg merker at min atferd blir stadig mer destruktiv. Jeg føler livet ikke har noe mening, misunner de som blir alvorlig syke (fordi dem kan dø...), og jeg isolerer meg mer og mer. 

Noen som kjenner seg igjen og som har kommet seg ut av det? Hva gjorde du og hvor lang tid tok det?

 

Hilsen fortvila

Anonymkode: 55d3c...998

Kjære deg! Dette var dom å lese om seg selv.

Ble sterkt mobbet selv gjennom hele barneskolen. Var i ett 6 år langt forhold, men en dag bare pakket han sakene og dro, igjen satt jeg gravid og helt knust. Har vært så livredd for å bli såret igjen, selvtilliten min har alltid vært lav etter mange år med mobbing. Jeg har aldri følt meg bra nok, fin nok. Har hatt sex mex 10 sifret menn jeg ikke aner hvem er, de vil som regel ikke noe mer etter de har fått det de var ute etter. Likevel oppsøker jeg dette når jeg vet hva det gjør med meg. Jeg blir helt ødelagt og selvtilliten min synker ennå litt til.. Sex kan også brukes som selvskading. Jeg har ikke kommet meg ut av det, så har ingen gode råd å komme med. Vurderer å oppsøke en psykolog, for trenger noen å prate med. 

Jeg ville bare si at du ikke er alene <3

Anonymkode: 6fd18...ed1

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det er meg som er 29 så det er nok ikke meg, men fikk en tankevekker fra den andre siden

Håper det ordner seg, kanskje du bare skal ta kontakt med henne EN gang til for din egen del? Så blir det kanskje lettere etterpå? Lykke til!  

Anonymkode: 09e8c...b36

Har fått litt å tenke på jeg og, og kanskje du har rett. Kjipt å la henne glippe.

Hvis den du snakker om er en du kan føle deg trygg på, så håper jeg du tør ta kontakt.  

Anonymkode: fc51c...542

[AnonymBruker]

Den Sunday, September 25, 2016 at 0.21, AnonymBruker skrev:

HeiJeg er en 25 år kvinne, vært singel i 2,5 år (var sammen med en fyr i 5,5 år før jeg gjorde det slutt). Min eks behandlet meg ikke særlig bra, og jeg brukte alle årene på å komme meg ut av det destruktive forholdet, og som ung ble jeg mobbet 10 år (derav valget av dårlig menn). Jeg hadde veldig tungt kjærlighetssorg og har fått etter hva psykologen kaller "depressiv reaksjon". Jeg kjenner at angsten for å havne i et forhold vokser, og jeg er rett og slett dritredd for å møte en fyr og få følelser for han. Jeg er redd for å bli løyet for, bedratt, og knust igjen. Så her sitter jeg. Føler meg helt tom og følelsesløs, men samtidig utrolig ensom..  Jeg bor alene, men tørr ikke gjøre noe annet med menn enn å rote med de og aldri snakke til de igjen. De siste to årene har jeg hatt sex med 12 menn og jeg kan ikke navnet på halvparten, og jeg følte ingenting for disse. Jeg bruker altså meg selv også og behandler meg selv dårlig. Jeg merker at minar kommet seg ut av det? Hva gjorde du og hvor lang tid tok det?

 

Hilsen fortvila

Anonymkode: 55d3c...998

 " misunner de som blir alvorlig syke (fordi dem kan dø...)" 

Jeg kan forstå at du har et problem og det er synd at du har det sånn, men den setningen der var unødvendig TS. Det er respektløst mot folk som ligger for døden og ikke vil dø og vet at de må forlate sine kjære. Usmakelig. 

Anonymkode: 935d5...403