Han tar ikke hensyn til barna lenger

[AnonymBruker]

Besøk av mor og far var noe du ga opp når du skilte deg. Nå blir det besøk av far og stemor isteden. 

Anonymkode: ec00b...0ec

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

 Barna er 20 og 24 og studerer på høyskole. Den eldste synes det er helt greit at h*n måtte rydde ut av rommet sitt og at det gamle ikke står der når h*n kommer hjem til jul, men den yngste synes det er trist ikke å ha sine ting på plass lenger. Yngste har også reagert på at de gjør ting sammen som vi aldri gjorde da jeg bodde sammen med ham (ulike ting i helgene, ferier) men jeg tror ikke noen av dem føler seg egentlig tilsidesatt. 

Da vi flyttet fra hverandre var det for oss begge en selvfølge at vi fortsatt skulle være foreldre for barna. Og man slutter ikke å være foreldre når barna fyller 20 år! Dessuten er jeg sikker på at det er den nye som styrer og bestemmer mye av dette, og hvorfor skal hun i det hele tatt legge seg borti noe som har med mine og hans barn å gjøre? 

Jeg ser at flere reagerer på at jeg ønsker at vi skal reise på besøk sammen. Det er jo vi som er foreldrene. Hvorfor skal han reise dit med den nye? 

Anonymkode: ec8e2...e33

Å, du var bare et troll... Trodde det var sant jeg.

Anonymkode: 61637...fc5

[Gjest antbug]

Det er mange foreldre som fortsatt er sammen som også gjør om barnas rom til gjesterom eller arbeidsrom når de flytter ut. Det kan skyldes plassmangel, savn, behov for å gå videre og sysselsette seg med ting når barna forsvinner ut i verden og sikkert mange andre ting. Det viktigste er at barna vet at de fortsatt bryr seg og at de kan komme hjem når de vil, så hvis de ikke har problemer med dette tror jeg det er best om du backer unna og lar faren og kona innrette seg som de vil, og så kan du gjøre ting på den måten du synes de skal gjøres hjemme hos deg

Vi har nesten omvendt problem hos oss. Faren til sønnen min har flere eldre barn som har flyttet hjemmefra, og siden de ble født først fikk de selvfølgelig de største og fineste soverommene. Minstemann er den eneste som fortsatt bor 50% hjemme hos far. Han må bo på et Harry Pottersk rom som er så lite at han ikke har plass til annet enn en seng der. Faren synes nemlig det er slemt å gi bort rommet til en av de store selv om de bare er innom en gang hvert jubelår og nok aldri kommer til å flytte hjem igjen. Det blir litt dumt sånn også synes jeg, men hvordan han innretter seg i sitt eget hus er jo ikke noe jeg har noe med. Jeg har istedet sørget for at han har et romslig og fint rom her hos oss. Jeg tenker at det ikke er verdt å lage ufred på grunn av slike ting, og utenforstående som kommer og legger seg i hvordan man gjør ting hjemme hos seg selv er nok noe de færreste setter pris på.

[Sirah]

Dette er problemer du konstruerer selv oppe i hodet ditt TS. Det er helt normalt å bruke rommene til voksne barn til noe annet når de flytter ut. Ang besøk så er det mer unaturlig om du og far drar på besøk sammen enn at far besøker med stemor. Dere er ikke et par lenger, hvorfor skal dere så dra bort sammen? Hadde dere reist alle tre så hadde saken stilt seg annerledes men at du og far skal dra alene er bare... rart.

[GørilB]

På hvilken måte mener du far ikke tar hensyn til "barna"? Ved at de har gjort rommene deres om til gjesterom? At han sier nei til at dere to besøker "barna" sammen?

Mine foreldre, som fortsatt er godt gifte, gjorde om mitt rom til gjesterom/kontor etter jeg flyttet ut. Det var litt vemodig der og da, men jeg bor jo ikke i det huset lengre. Vet likevel at jeg er velkommen dit når som helst.

[Biloba]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

 Barna er 20 og 24 og studerer på høyskole. Den eldste synes det er helt greit at h*n måtte rydde ut av rommet sitt og at det gamle ikke står der når h*n kommer hjem til jul, men den yngste synes det er trist ikke å ha sine ting på plass lenger. Yngste har også reagert på at de gjør ting sammen som vi aldri gjorde da jeg bodde sammen med ham (ulike ting i helgene, ferier) men jeg tror ikke noen av dem føler seg egentlig tilsidesatt. 

Da vi flyttet fra hverandre var det for oss begge en selvfølge at vi fortsatt skulle være foreldre for barna. Og man slutter ikke å være foreldre når barna fyller 20 år! Dessuten er jeg sikker på at det er den nye som styrer og bestemmer mye av dette, og hvorfor skal hun i det hele tatt legge seg borti noe som har med mine og hans barn å gjøre? 

Jeg ser at flere reagerer på at jeg ønsker at vi skal reise på besøk sammen. Det er jo vi som er foreldrene. Hvorfor skal han reise dit med den nye? 

Anonymkode: ec8e2...e33

Da min far var 24, var han gift og fikk barn nr 2... Man trenger ikke barnerommet sitt intakt på den alderen.

Hun deler hjem med mann og barn, selvfølgelig har hun noe å si om hvordan rommene i huset deres skal disponeres når de bor 2 der i stedet for 4. 

For mannen din er det mest naturlig å dele det å være sammen med barna sine med sin partner. De har jo vært sammen i mange år og har mye felles minner med guttene!

Du bør heller spørre deg selv hvorfor du føler du må ha selskap med når du reiser for å besøke sønnene dine. Du kan ikke vente at din eks er der for deg lengre. Deres felles jobb med å oppdra barna er gjort. Når det ikke er noe spesielt som står på, vil det være deg og barna foe seg, og han, samboer og barna for seg.

[Arabella]

4 timer siden, Betrakteren skrev:

Det med rommene til ungene synes jeg er opp til hver enkelt. Men det bør gjøres likt ... Min eks gjorde det samme som din med våre barns ungdomsrom, men hans nye kones barn fikk "selvsagt" beholde sine. DET hadde barna mine problemer med. Men de har sine ungdomsrom hos meg fordi jeg har veldig god plass så det er ikke synd i dem.

Å reise på besøk med en eks er helt utelukket. Det forstår jeg overhodet ikke hvorfor man skal? Kan du utdype den?

Nå vet vi ikke om det er sånn hos TS' eksmann, men om det er på samme måte der, hva synes dere om det?

[Peter007]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk fra mannen min for mange år siden. Grunnen var at han jobbet altfor mye og nesten aldri var hjemme, så nesten alt med hus og barn falt på meg. Jeg flyttet ut og vi har hele tiden siden hatt 50/50. Det har fungert godt. Vi har hatt et fint samarbeid og han har stilt opp mye mer enn han gjorde da vi var gift.

Etter noen år traff han en ny dame. Han ble plutselig en helt annen, han jobbet mindre og var mer hjemme. Barna synes at hun er grei, særlig har eldstemann et godt forhold til henne. Men jeg føler at hun styrer og bestemmer alt der etterhvert, og at mannen/eksmannen min ikke tar grep og hensyn til barna. For noen uker siden flyttet begge ut for å studere. Da måtte de rydde rommene sine og rydde unna i esker eller kaste saker de ikke skulle ha lenger, og etter at de flyttet tok hun og malte og pusset opp rommene. Hun kastet også mange av de gamle møblene. Nå har de altså ikke de gamle ungdomsrommene sine hos far lenger, men må sove på gjesterom når de kommer hjem på besøk. Jeg synes det er trist for deres del, og har tatt det opp med far. Men han er ikke enig med meg. Han er tydelig blitt veldig påvirket av den nye og mener at barna ikke kan forvente å ha rommene sine stående mens de studerer borte. 

Dette er bare et eksempel. Han har nesten glemt at han har barn, føler jeg. Da jeg spurte ham om han ville være med å besøke den yngste neste helg ville han ikke det heller. Han svarte at det kunne hende at de dro på besøk før jul, men det er jo ikke det samme som å få besøk av mor og far. 

Hvordan skal jeg få ham til å forstå at han må ta hensyn til barna og ikke bare til den nye flammen? 

Anonymkode: ec8e2...e33

De er altså ferdig på vgs. og flyttet for å studere. Det er vel helt normalt det som har hendt tenker jeg. De er selvstendige og flyttet for å studere. De har overnattingsmuligheter der. 

Du kan kanskje revurdere om du har klippet navlestrengen på de voksne barna. 

[AnonymBruker]

Finn deg en mann. Eller en hobby. Eller en hund.

Hva som helst. For du lager deg problemer som ikke finnes.

Anonymkode: 945c2...456

[AnonymBruker]

Den 25.9.2016 at 14.59, AnonymBruker skrev:

TS her.

 Barna er 20 og 24 og studerer på høyskole. Den eldste synes det er helt greit at h*n måtte rydde ut av rommet sitt og at det gamle ikke står der når h*n kommer hjem til jul, men den yngste synes det er trist ikke å ha sine ting på plass lenger. Yngste har også reagert på at de gjør ting sammen som vi aldri gjorde da jeg bodde sammen med ham (ulike ting i helgene, ferier) men jeg tror ikke noen av dem føler seg egentlig tilsidesatt. 

Da vi flyttet fra hverandre var det for oss begge en selvfølge at vi fortsatt skulle være foreldre for barna. Og man slutter ikke å være foreldre når barna fyller 20 år! Dessuten er jeg sikker på at det er den nye som styrer og bestemmer mye av dette, og hvorfor skal hun i det hele tatt legge seg borti noe som har med mine og hans barn å gjøre? 

Jeg ser at flere reagerer på at jeg ønsker at vi skal reise på besøk sammen. Det er jo vi som er foreldrene. Hvorfor skal han reise dit med den nye? 

Anonymkode: ec8e2...e33

Du kan ikke vinne på kg. En stemor får beskjed om at mor og far som er foreldre og at det er helt naturlig at de hadde dratt sammen. En mor får beskjed om at far har fått ny dame og at de nå er en familie sammen med ungene og at det er helt naturlig at de drar sammen og ikke far og mor.

Selv legger jeg meg et sted mitt i mellom. Det er helt greit å involvere stemor, samtidig må man ikke glemme at det er mor og far som er foreldre. 

Angående rommene, kan jeg forstå at det kan virke litt sårt for ungene. De har jo ikke egentlig flyttet selv om de studerer, og de vil nok komme hjem mye mer enn om de faktisk flyttet ut.

Når det er sagt, ikke døm stemor så veldig, du bare ødelegger for ungene dine, den tøffeste jobben i verden er å være stemor for unger til en mor med den innstillingen du har til henne.

Anonymkode: f3d24...40b

[AnonymBruker]

Problemet er ikke at far ikke tar hensyn til basrna lenger, han har sluttet å ta unødig hensyn til deg.

Anonymkode: 709e0...e8b

[AnonymBruker]

Vet du, jeg er en av dem som mener sterkt at man fortsetter å være foreldre når man skilles, og godt kan gjøre ting sammen som familie selv om man er skilt m.m. Dra på turer, feire høytider sammen m.m. For ungenes del. Men selv jeg syns dette er drøyt. Nå er barna voksne. Jada, dere vil alltid være familie, men de har da ikke bruk for foreldrene sine på en sånn måte lengre. Det er faktisk helt naturlig at stemor besøker dem sammen med faren, mer naturlig enn at du og faren gjør det sammen. Faktisk klarer jeg ikke å se hvorfor dere skal besøke dem sammen i det hele tatt. Det er bare merkelig. Og ja, selvfølgelig kan det være litt trist at barnerommet ikke er der i starten. Men det er ikke vanskelig å forstå at man ønsker å kunne benytte rommene til andre ting. De vil jo bare bo der i ferier og en og annen helg.

Anonymkode: ff9d1...248

[AnonymBruker]

Når barna flytter ut permanent, synes jeg det er greit å gjøre ungdomsrommene om til gjesterom/hobbyrom eller hva nå huseierne måtte ønske. De er jo såpass gamle at de har vel ingen planer om å flytte tilbake etter at studiene er ferdig? Greit om de får ha tingene stående i esker da, til de har fått seg et ordentlig hjem (ikke-hybel). Da jeg flyttet ut, ble rommet mitt gjort om til hobbyrom. Det hadde de ikke plass til da vi barna bodde hjemme, så det unnet jeg de virkelig, og kan ikke skjønne hvorfor jeg skulle hatt ett "minnesmerke" av et ungdomsrom i et hus som ikke lengre er mitt hjem.

Anonymkode: 0bd3f...c41

[Carrot]

Den ‎25‎.‎09‎.‎2016 at 14.59, AnonymBruker skrev:

TS her.

 Barna er 20 og 24 og studerer på høyskole. Den eldste synes det er helt greit at h*n måtte rydde ut av rommet sitt og at det gamle ikke står der når h*n kommer hjem til jul, men den yngste synes det er trist ikke å ha sine ting på plass lenger. Yngste har også reagert på at de gjør ting sammen som vi aldri gjorde da jeg bodde sammen med ham (ulike ting i helgene, ferier) men jeg tror ikke noen av dem føler seg egentlig tilsidesatt. 

Da vi flyttet fra hverandre var det for oss begge en selvfølge at vi fortsatt skulle være foreldre for barna. Og man slutter ikke å være foreldre når barna fyller 20 år! Dessuten er jeg sikker på at det er den nye som styrer og bestemmer mye av dette, og hvorfor skal hun i det hele tatt legge seg borti noe som har med mine og hans barn å gjøre? 

Jeg ser at flere reagerer på at jeg ønsker at vi skal reise på besøk sammen. Det er jo vi som er foreldrene. Hvorfor skal han reise dit med den nye? 

Anonymkode: ec8e2...e33

Man er ikke barn når man er 20 kjære deg, da e man voksen. Ung voksen - men ikke barn.. Ditt barn men en voksen sønn/datter.
Og at en yngste syns det er "trist" vil gå fort over om foreldene (deg i dette tifellet) reagerer som en voksen - det er ikke leit å ikke har barnerommet sitt som 20 åring, det er normalt.

Dessuten,hvis ikke de føler seg tilsidesatt hvorfor gjør du det på deres vegne? Eller egne?

At han prioriterer henne viser at han har lært noe av skilsmissen om kommer forholdet til gode - det er supert!

Man slutter ikke vær mor eller far når barna er 20+ men man slutter så absolutt rollen som "forelder" hvor man skal ha en mening og omsorg osv. Selvsagt skal far og hans nye partner ha meninger begge to - jo merdu skriver jo mer "typisk" blir reaksjonene dine i fht at du er sår på egne vegn og bruker dette med "barna".

Har du en ny partner? Sett deg ned og tenk over hvordan din parter og du ville reagert om skoen ble byttet..

Endret 27. september 2016 av Carrot

[AnonymBruker]

Uff, jeg som bruker å være saklig sliter virkelig her! Barna dine er voksne, og det er selvsagt helt greit at de ikke har egne rom lengre! Når jeg flytta ut i 16-års alderen for å bo nærmere VGS var rommet omgjort til gjesterom ganske fort. Syntes det var litt tidlig, og ja, litt sårt også, men kan ærlig talt ikke forvente at det skulle stå der å vente på meg. Før i tiden gifta folk seg når de var 18, tror du overbekymrer deg på "barnas" vegne her.

Fint at foreldre holder kontakten og gjør ting sammen med barna, men ærlig talt, da er det snakk om barn og ikke 20-åringer! Synes det er ekstremt rart at du forventer at far skal dra sammen med deg på besøk, akkurat som om far ikke har et liv med stemor utenom, og som om ikke stemor kunne ha lyst å dra på besøk?

Skjønner at du vil det beste for barna, men håper du skjønner hvor urimelig du fremstår.

Anonymkode: 37d44...f33

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når barna flytter ut permanent, synes jeg det er greit å gjøre ungdomsrommene om til gjesterom/hobbyrom eller hva nå huseierne måtte ønske. De er jo såpass gamle at de har vel ingen planer om å flytte tilbake etter at studiene er ferdig? Greit om de får ha tingene stående i esker da, til de har fått seg et ordentlig hjem (ikke-hybel). Da jeg flyttet ut, ble rommet mitt gjort om til hobbyrom. Det hadde de ikke plass til da vi barna bodde hjemme, så det unnet jeg de virkelig, og kan ikke skjønne hvorfor jeg skulle hatt ett "minnesmerke" av et ungdomsrom i et hus som ikke lengre er mitt hjem.

Anonymkode: 0bd3f...c41

Jeg vokste opp i et typisk husbankhus fra slutten av 70-tallet, med to normalt store soverom og ett bittelite soverom. Da jrg flyttet for å studere ble alt jeg hadde satt igjen pakket ned i esker, og broren min fikk flytte fra det bittelille rommet til det jeg hadde hatt. De første par årene sov jeg på sovesofa i kjellerstua, med null privatliv, da man måtte gå via kjellerstua for å komme til kjellerbodene. Det var kjipt (det bittelille soverommet ble gjort om til kontor). Men nå har de delt det som var kjellerstue i to, slik at det er blitt gjesterom med dobbelseng og skapplass innerst. Helt super løsning.

Anonymkode: 8495b...8bb