Har du blitt skikkelig sur på jobb eller blant venner?

[AnonymBruker]

Har begeret blitt fullt på jobb eller i vennekretsen før? Hva hendte?

Anonymkode: 11a6a...677

[AnonymBruker]

Har aldri latt kollega vite det, men jeg var sur på en kollega en gang fordi de ikke gadd å spørre meg om jeg kunne ta vakten deres den dagen de skulle ha en skolegreie og måtte stille opp på skolen. Natt til arbeidsdagen fikk jeg en desperat mail fra dem der de bare sa jeg var nødt til å ta vakten deres om 7 timer.

I tillegg har denne kollegaen vært mistenkt for å stjele fra jobben, så jeg føler meg ikke så veldig positivt innstilt mot dem. Men jeg lar aldri dette skinne gjennom og oppfører meg helt normalt og vennlig mot dem uansett. Dessuten er det ikke nødvendigvis sant at de har stjålet, kan være en ren misforståelse.

Men syntes det var fryktelig irriterende å bare si ifra natt til den dagen fordi de ikke syntes det var viktig nok å spørre tidligere.

Anonymkode: 97132...27d

[Gjest Annetnavn_]

Jeg har utrolig lang lunte. Tror aldri jeg har blitt skikkelig sint  på hverken venner eller kolleger. Det er så lite poeng i en konflikt. Som regel ender konflikter opp uten vinnere.  Lite konstruktivt.

[AnonymBruker]

Haha ja! Har vært sint på venner flere ganger (nære venner) og vi kan heldigvis le av det etterpå 😂 Sist gang var jeg på besøk hos et vennepar, jeg skulle ta flyet klokken 6 om morgenen, men de ville absolutt ut dagen før. Jeg ble med men fikk de til å love å hjelpe meg med den tunge bagen min til busstoppet(var et stykke). 

På vorspiel og byen var det topp stemning og jeg dro før resten for å pakke, avtalte på nytt da at de skulle komme etter å hjelpe meg. Klokken ble 4 og jeg måtte straks begynne å gå til bussen, jeg ringte de sikkert 5-6 ganger der de sa at de snart var hjemme men de kom ikke. Til slutt ringte jeg taxi men det var lang kø. Da ble jeg stresset og røsket med meg bagen og hastet av sted... møtte de på turen bort men da var jeg så sint at jeg bare freste at jeg ikke trengte hjelp.... 

Skal sies at vi alle var ganske bedugget og både jeg og de var rask med å be om unnskyldning dagen etterpå (samt le av det hele)😊

Anonymkode: 06251...18f

[Fru Uperfekt]

Ja, men jeg har stort sett bitt det i meg. 

 

[schmii]

Klarer ikke å bli sur/sint på og med på andre enn nærmeste familie (søsken og foreldre) og partner. Har heller aldri skjedd noe spesielt så jeg har måttet bli det. Å bli sur for bagateller er bare dumt å hisse seg opp over, kommer ikke noe godt ut av det.

[strawberry]

Ikke kollegaer, men ble sikkelig sur på bestevenninna mi en gang. Det var vel å merke på fylla, og nå noen år siden så husker ikke spesifikt hva som hendte, men vi snakket ut om det etterpå

[MissPierce]

Ett par ganger har jeg det på to venninner. De har en tendens til å ikke respektere andres tid.

En gang skulle jeg bli med de en rask tur til Sverige. Skulle bort på kvelden, så sa klart i fra at vi måtte være hjemme til senest kl.18. Det var ikke noe problem, vi skulle ikke bli lenge. 

Men da vi kom dit somlet de som bare det, enda jeg ga beskjed flere ganger om at vi måtte dra hjemover. Endte opp med at jeg ikke var hjemme før nesten kl.19, og kom for sent til den avtalen jeg hadde på kvelden.

Det kom ett par mindre pene ord da. Men det fortjente de faktisk begge to 😉 Å de har begynt å respektere andres tid en del mer enn før.

Vi er like gode venner den dag i dag ☺☺

 

[Lofilteret]

Jeg ble skikkelig sint på svigermoren min en gang og skjelte hun ut etter noter. Hun var snar ut av huset for å si det sånn. Da hadde jeg bitt i meg mye i en lang periode. Jeg har aldri hatt dårlig samvittighet for det. 

Men det vil neppe skje igjen i forhold til henne, for ingenting biter vist på. Har lært meg å bare jatte med okke som. Dama er ikke verdt å bruke energi på. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde en sommerjobb hvor min kollega ikke ville jobbe, han ville heller slappe av, kjøre rundt osv. Etterhvert så gikk han bare etter meg og kjeftet på meg mens jeg jobbet og sa at jeg ikke skulle gjøre det og at ikke vi trengte å gjøre noen ting osv. Tilslutt så klikka det for meg fordi jeg prøvde å gjøre et godt inntrykk når kollegaen min ikke brydde seg i det hele tatt. Han tok også all æren for alt det jeg gjorde, som han hele tiden motarbeidet!! 

Jeg skulle bare jobbe der i noen uker så jeg sa ikke ifra til noen om dette.... Det endte med at jeg sa han skulle sitte i bilen mens jeg jobbet, bare sånn at jeg kunne jobbe i fred. 

Anonymkode: 9e8df...863

[AnonymBruker]

En gang, men det var også en sånn jobb der det er mye mer akseptert sammenlignet med hvis man f.eks. blir forbanna på en kunde eller en pasient. Fikk skylden for noe mellomsjefen hadde gjort, og han gav meg skylden for det og klarte å koke det ned til at jeg gjorde denne feilen fordi jeg var kvinne(og som selvsagt ikke har noe som helst med saken å gjøre). Da rant berget over gitt. Heldigvis ble denne mellomlederen person ble kalt inn på teppet hos sin sjef og jeg fikk en unnskyldning fra vedkommendes sjef, så jeg fortsatte å jobbe der til jeg skulle studere:) Hadde ikke så mye med denne mellomsjefen å gjøre hverken før eller etter, så bare forholdte meg profesjonelt til vedkommende, jeg gjør min jobb om du gjør din.

Anonymkode: 1e270...9bc