Verdens verste mamma.

[AnonymBruker]

Når jeg var 5-6 år og var innom vår nærmeste nabo som var mormor og morfar. Så jeg morfar som satt å spiste middag, da kom jeg nok på de styggeste ordene i hodet og kalte ham disse stygge ordene og lo.

 

Morfar løp da etter meg ill sint og sparket meg i rompa så jeg fløy ut døra. Husker det godt enda. Men uansett så slutta jeg med det der etterpå og fikk en hard lærepenge. Så jeg tror ikke barn tar skade av å bli satt skikkelig på plass, selvsagt ikke med vold. Men tror også at guttebarn kan ha behov for litt strenge irettesettelser.

Anonymkode: 1bf92...66e

[AnonymBruker]

Jeg tror det bare er sunt for barn å oppleve at også voksne mennesker har en grense, og viser sinne ved uakseptabel oppførsel. Mye mer skummelt for et barn ( tror jeg) med en mor eller far som ikke tør å vise sinne i redsel for "å skade sine søte små" mentalt, da kommer sinnet frem på fordekte måter som barna vil sense, men ikke helt forstå.

Anonymkode: 991f5...caf

[AnonymBruker]

Ta det med ro. Mamma banket meg og kuttet meg med en saks. Du mistet besinnelsen et kort øyeblikk. Tror ikke du får mamma sin pokal av den grunn, du kan heller får den hvor det står at du er et menneske.

Anonymkode: 022a9...72a

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for alle tilbakemeldingene! Og takk for støtte. Sønnen min har vært mye lei seg i barnehagen idag, fikk jeg vite når jeg hentet. Så det gjorde meg ennå mere trist. Vi har koset mye nå i kveld. Redd han føler seg utrygg etter det i morges. Kommer til å høre med helsesøster om ulike muligheter. Jeg har mange ganger tenkt på å høre om det var noe avlastning gjennom kommunen, men vært veldig usikker. Det er jo ikke mye tid vi får sammen i hverdagen, å det er ikke sønnen min alene som gjør meg sliten, med full jobb hvor det er stort press og mye kjør, et hjem som skal holdes ved like. Alt dette bidrar jo. Jeg vil liksom tilbringe mest mulig tid med han som mulig. 

 

Anonymkode: a64f4...38e

Det at han har vært mye lei seg i barnehagen i dag trenger ikke å ha noe med å gjøre at du ble veldig sint i går. Tror mer det handler om at han merker at du er lei deg og utafor, og han skjønner kanskje ikke hvorfor. Legg denne episoden bak deg, og så må du rette fokus på å få avlastning slik at du ikke er konstant sliten.

Anonymkode: 991f5...caf

[Juniper]

Jeg tror også det er viktig at TS ikke lager for mye styr ut av det at hun mistet besinnelsen, og ikke dramatiserer det for mye.
Små barn kan lett få "falske minner" og hvis dette dramatiseres blir det mye verre for barnet enn det var i utgangspunktet. 

Bare gå videre, og lev i nuet. Vær nye med å stoppe negativ adferd på et tidligere stadium neste gang, så du slipper å eksplodere. 

[Minlillesky]

Den 22.9.2016 at 9.16, AnonymBruker skrev:

Jeg mistet besinnelsen idag. Sønnen min på 3 år har drivd å slått, lugget og klort meg i det siste (noe som er helt normalt i den alderen, men jeg setter han på plass ved å ta han vell og si strengt "Nei! Det får du ikke gjøre, nå fikk mamma vondt!" Men idag var han ganske intens, og fortsatte bare, mens jeg sto å stelte meg på badet tok han å slo meg i beinet og jeg tok og sparket etter han. Jeg forsto med en gang hva jeg hadde gjort, men det var jovialt for sent. Jeg kjente at det svartnet for meg og st begeret var fullt. Jeg er nå sjokkert og redd, jeg var faktisk i stand til å utøve vold mot mitt eget barn! Jeg har kjent på en utmattelse i det siste, jeg er alene med omsorgen og i full jobb, og er fortiden helt utslitt. Med trass alderen i anmarsj så kjenner jeg mye på sinne og aggresjon, jeg tar meg selv i å kjefte mye, isteden for å sette meg ned å forklare. Jeg vurderer å kontakte noen for litt veiledning og hjelp, dagens episode skremte meg virkelig. At jeg mistet besinnelsen sånn som jeg gjorde. Hva om det skjer igjen? Jeg elsker barnet mitt over alt på jord, å gjør alt for han, selvom jeg nå føler meg som verdens mest bedritne mamma. Jeg har bare lyst til å gråte. 

Anonymkode: a64f4...38e

Du får ikke lov til å si at du er verdens verste mamma. For det er du ikke. Ja, du mistet besinnelsen og reagerte på en veldig feil måte. Men husk at du bare er et menneske. Ingen mødre er supermennesker som kan klare og orke alt som dukker opp sin vei. Du høres sliten ut, og det er ikke rart. Å være alene med et barn er ekstra krevende og i tillegg jobber du mye. Jeg tror avlastning hadde vært fint for dere begge to. Du får kommet deg til hektene og har mer overskudd og energi til barnet ditt. 

Har du vurdert å ta kontakt med barnevernet? De har ulike hjelpemidler som kan være til nytte. De kan også hjelpe deg som mor. Bare et forslag.

Jeg anbefaler virkelig COS - P veiledningen. Dette kan du spørre etter av helsesøster. Du kan kjøpe DVDèn eller sitte i et rom med noen som kan dette godt og få både pratet og sett på denne videoen over tid sammen. Innholdet i dette er noe de fleste foreldre er klar over fra før, men man får sett det i et annet lys. Anbefales virkelig altså! 

 

[AnonymBruker]

Tusen takk til dere alle. Har fått det litt på avstand nå. Idag har vi kost oss masse, og jeg har prøvd å tenke gjennom hvordan jeg prater til han, mulig jeg har tilnærmet meg feil tidligere som gjør at han ikke vil høre, men når det kommer til barn, må det vell kanskje gjentas i det uendelige. Tusen takk for støttende ord, jeg føler meg ikke så ille lenger, men jeg er ikke stolt av håndteringen min. Han har virket som seg selv igjen idag, å jeg håper og tror at reaksjonen jeg fikk ga meg en oppvekker, og jeg er trygg på at det ikke skal skje igjen, men kommer likevel til å prate med noen, om hvordan jeg skal håndtere slike perioder med trass ol som vi er inne i nå. Det kan jo gjøre en helt gal 😅

Anonymkode: a64f4...38e

[AnonymBruker]

Du bør be om veiledning ellrr foreldrekurs. Jeg har gjennomført PMTO, og er veldig fornøyd med dét. (Er nær 100% alene med en krevende femåring, samvær er én ettermiddag i uka og annenhver lørdag på dagtid.)

Be om avlastning eller finn en fast barnevakt i nærheten. Det skal ikke mange timene til i løpet av en uke for at det skal hjelpe. Eller hva med å søke etter reservebesteforeldre? Det kan være et positivt tilskudd i tilværelsen for dere begge. 

Dersom du er så sliten at det er i ferd med å gå ut over din psykiske helse, kan også en sykmelding være en aktuell løsning midlertidig. Den kan også være gradert. Alt for mange møter veggen og makter ikke verken jobb eller omsorg for barn fordi de ikke tok grep og ba om hjelp tidsnok. 

 

Anonymkode: 2d12f...6fd