Lider av sorg etter abort

[AnonymBruker]

Vi fikk den dårlige nyheten i desember 2015, noe som brått snudde lykken vår. Jeg skulle begynt i min 13 svangerskapsuke, vi hadde nettopp slått oss til ro. Følte vi var over "faresonen", trodde vi. 

Det sluttet å utvikle seg i uke 7 og ble liggende i kroppen min helt frem til da. 

Jeg har siden det slitt mye. Savnet etter en voksende mage, savnet etter nyfødt baby i mine armer. Nå blir jeg bare trist og sjalu av andre som venter baby, klarer ikke å være glad på noens vegne. 

Spørsmålet mitt er hva kan jeg gjøre for å slappe mer av og roe ned sorgen? 

Vi prøver nå å bli gravid igjen. Og det tar mye lengre tid enn det gjorde sist. Sorgen og instinktet på å bli gravid igjen tar knekken på meg. Jeg er desperat etter råd :-(

Anonymkode: 578df...753

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi fikk den dårlige nyheten i desember 2015, noe som brått snudde lykken vår. Jeg skulle begynt i min 13 svangerskapsuke, vi hadde nettopp slått oss til ro. Følte vi var over "faresonen", trodde vi. 

Det sluttet å utvikle seg i uke 7 og ble liggende i kroppen min helt frem til da. 

Jeg har siden det slitt mye. Savnet etter en voksende mage, savnet etter nyfødt baby i mine armer. Nå blir jeg bare trist og sjalu av andre som venter baby, klarer ikke å være glad på noens vegne. 

Spørsmålet mitt er hva kan jeg gjøre for å slappe mer av og roe ned sorgen? 

Vi prøver nå å bli gravid igjen. Og det tar mye lengre tid enn det gjorde sist. Sorgen og instinktet på å bli gravid igjen tar knekken på meg. Jeg er desperat etter råd :-(

Anonymkode: 578df...753

Hei

Det høres veldig vondt og vanskelig ut

Har du noen å snakke med?

Kanskje det hadde vært bra for deg å snakke med en psykolog?

Ta godt vare på deg selv

Anonymkode: eecfa...fab

[AnonymBruker]

Prøv å tenke at når disse tingene skjer er barnet så skadet fra start at det er til det beste..ikke tenk på at du burde glede deg over andres barn. Du mistet ditt. Det er lov å gi faen i andres barn for en stund da. Alt dette vil forsvinne hvis du blir gravid igjen. Men ikke stress med det. Det kommer..

Jeg er gravid nå. Jeg venter på ultralyd over helgen som kan bekrefte mistanken jeg har hatt hele veien. At dette er langt fra er ett friskt og normalt svangerskap. Jeg er i uke 7 og vet at de vil finne noe som ligger uker bak størrelsen det skulle hatt og om det ikke alt er dødt vil det dø snart..I neste uke er jeg i samme båt som deg. Det kan jeg garantere for. Ingenting har føltes normalt denne gangen..

Jeg står oppi dette akkurat nå og vet at dette fosteret er veldig, veldig skadet og verken tar opp næring eller klarer å få min kropp til å produsere hormoner slik jeg skal. Jeg har fortsatt bittelitt symptomer men de forsvinner mer og mer..

Jeg kommer til å bli veldig lei meg som deg etterpå. Men her og nå vet jeg at det er til det beste..

Anonymkode: 3580a...16f

[Olaug Olsen]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi fikk den dårlige nyheten i desember 2015, noe som brått snudde lykken vår. Jeg skulle begynt i min 13 svangerskapsuke, vi hadde nettopp slått oss til ro. Følte vi var over "faresonen", trodde vi. 

Det sluttet å utvikle seg i uke 7 og ble liggende i kroppen min helt frem til da. 

Jeg har siden det slitt mye. Savnet etter en voksende mage, savnet etter nyfødt baby i mine armer. Nå blir jeg bare trist og sjalu av andre som venter baby, klarer ikke å være glad på noens vegne. 

Spørsmålet mitt er hva kan jeg gjøre for å slappe mer av og roe ned sorgen? 

Vi prøver nå å bli gravid igjen. Og det tar mye lengre tid enn det gjorde sist. Sorgen og instinktet på å bli gravid igjen tar knekken på meg. Jeg er desperat etter råd :-(

Anonymkode: 578df...753

Jeg ville søkt om å få bli fosterhjem eller avlastningshjem. Fokuset på noe viktig utenfor dere selv, kan få deg til å slappe av, slik at du blir lettere gravid.

[Ønskemamma1991]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Prøv å tenke at når disse tingene skjer er barnet så skadet fra start at det er til det beste..ikke tenk på at du burde glede deg over andres barn. Du mistet ditt. Det er lov å gi faen i andres barn for en stund da. Alt dette vil forsvinne hvis du blir gravid igjen. Men ikke stress med det. Det kommer..

Jeg er gravid nå. Jeg venter på ultralyd over helgen som kan bekrefte mistanken jeg har hatt hele veien. At dette er langt fra er ett friskt og normalt svangerskap. Jeg er i uke 7 og vet at de vil finne noe som ligger uker bak størrelsen det skulle hatt og om det ikke alt er dødt vil det dø snart..I neste uke er jeg i samme båt som deg. Det kan jeg garantere for. Ingenting har føltes normalt denne gangen..

Jeg står oppi dette akkurat nå og vet at dette fosteret er veldig, veldig skadet og verken tar opp næring eller klarer å få min kropp til å produsere hormoner slik jeg skal. Jeg har fortsatt bittelitt symptomer men de forsvinner mer og mer..

Jeg kommer til å bli veldig lei meg som deg etterpå. Men her og nå vet jeg at det er til det beste..

Anonymkode: 3580a...16f

Har prøvd å tenke slikt fra starten av, men etter vi begynte å prøve igjen ble alt verre. 

Jeg er skikkelig deppa og det er nok en kombinasjon at vi ikke treffer etter EL og at jeg er super stressa.

Jeg prøver å slappe av, men har dager der jeg plutselig gråter. Og det gir seg ikke! Jeg har prøvd å gå lange turer eller fjell, vasket huset. Prøver å gjøre ting slik at jeg ikke tenker. Det har hjulpet litt. Så jeg må bare fortsette med det. Jeg håper det sitter snart på meg. Å bli gravid igjen er mitt største ønske 

Jeg er utrolig lei meg for å høre situasjonen du er i. Jeg krysser fingrene for at alt går bra! Hvis ikke, skal dere prøve igjen? 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Ønskemamma1991 skrev:

Har prøvd å tenke slikt fra starten av, men etter vi begynte å prøve igjen ble alt verre. 

Jeg er skikkelig deppa og det er nok en kombinasjon at vi ikke treffer etter EL og at jeg er super stressa.

Jeg prøver å slappe av, men har dager der jeg plutselig gråter. Og det gir seg ikke! Jeg har prøvd å gå lange turer eller fjell, vasket huset. Prøver å gjøre ting slik at jeg ikke tenker. Det har hjulpet litt. Så jeg må bare fortsette med det. Jeg håper det sitter snart på meg. Å bli gravid igjen er mitt største ønske 

Jeg er utrolig lei meg for å høre situasjonen du er i. Jeg krysser fingrene for at alt går bra! Hvis ikke, skal dere prøve igjen? 

Jeg vet. Sender deg en kjempeklem. Ikke gi opp og fortsett å prøve. Det ville kunne veie opp for så mye for deg..

Jeg vet at det ikke går bra med med barnet mitt. Stigningen min i hcg er ikke som den skal i det hele tatt og jeg har merket hele veien at det er noe galt. Men jeg må stadig ta ultralyden for å bekrefte dette. Jeg har både for lav verdi og altfor lav stigning..

Jeg vet ikke om jeg prøver på ny etterpå. Antagelig likt deg syns jeg dette er trist og blir veldig redd jeg må gjennom det samme igjen..

Anonymkode: 3580a...16f

[AnonymBruker]

Den 22.9.2016 at 21.19, AnonymBruker skrev:

Jeg vet. Sender deg en kjempeklem. Ikke gi opp og fortsett å prøve. Det ville kunne veie opp for så mye for deg..

Jeg vet at det ikke går bra med med barnet mitt. Stigningen min i hcg er ikke som den skal i det hele tatt og jeg har merket hele veien at det er noe galt. Men jeg må stadig ta ultralyden for å bekrefte dette. Jeg har både for lav verdi og altfor lav stigning..

Jeg vet ikke om jeg prøver på ny etterpå. Antagelig likt deg syns jeg dette er trist og blir veldig redd jeg må gjennom det samme igjen..

Anonymkode: 3580a...16f

Tusen takk. Sender deg også en kjempe klem. 

Hvis det ikke går denne gang for deg, så er det for det beste hvis fosteret ikke er friskt. Da var det ikke din tid denne gang. 

Dette har alltid min samboer sagt, at det ikke var vår tid etter vi mistet og vår tid den kommer. Det har hjulpet mye de få ordene 

Anonymkode: 578df...753

[AnonymBruker]

På 22.9.2016 den 21.19, AnonymBruker skrev:

Jeg vet. Sender deg en kjempeklem. Ikke gi opp og fortsett å prøve. Det ville kunne veie opp for så mye for deg..

Jeg vet at det ikke går bra med med barnet mitt. Stigningen min i hcg er ikke som den skal i det hele tatt og jeg har merket hele veien at det er noe galt. Men jeg må stadig ta ultralyden for å bekrefte dette. Jeg har både for lav verdi og altfor lav stigning..

Jeg vet ikke om jeg prøver på ny etterpå. Antagelig likt deg syns jeg dette er trist og blir veldig redd jeg må gjennom det samme igjen..

Anonymkode: 3580a...16f

Hvordan gikk det med deg? <3

TS

Anonymkode: 578df...753