Drittlei singellivet

[Mamma1]

Nå er jeg lei av å være singel... Ble slutt mellom meg og min siste kjæreste for 3 år siden, etter det så har jeg ikke hatt fast type.. Roter ofte med en, men veit ikke om det blir noe mer (har gjort det i over ett år nå...) Har to barn og det skremmer de fleste.. Hva gjør man da??

[Saga]

Kun vært singel i 2 måneder, og har det verst nå. Men den rette kommer vel ikke så ofte og banker på døra...

[Gjest Gjesten]

Eg sakna litt alternativ eg... Av og til er eg lei, som når eg ikkje orkar gå ut i helga, og gjerne skulle hatt ein å kose med heime, eller då bror min gifta seg og eg som er eldre måtte gå aleine i bryllupet hans, eller søndags morgon, eller i feriane, julafta og nyttårsafta.

Men kvardagane er gode å ha for meg sjølv, uten at nokon krev noko av meg, respons, sex osv. Når eg kjem heim frå jobb der det er eit he..... mas heile dagen, og er passeleg lei av den uduglege leiinga mi, så er det ingen heime det går ut over og som kan gi meg dårleg samvit. Det er heller ingen her heime som rotar, lagar mat uten å vaske opp, forventar at eg skal vere med til svigers på søndagsmiddag, skal vere med damene til kompisane hans osv.

Eg har vore sambuar i mange år med same mannen, vi møttest då vi var 22 og heldt saman til vi var 27, noko saknar eg, anna er godt å vere fri... Då eg var sambo misunte eg sjelden dei single, no misunner eg sjelden dei etablerte...

[gulli]

:-(

jepp, er ikke noe særlig å være singel. flommer jo over av gutter, men du og du som de forsvinner igjen. og blir litt sliten av alle disse tredagersreglene, reglene om hva man kan si og ikke si, spill og taktikk, det er så fordømt vanskelig, og jeg har jo ikke tålmodighet. er litt interessert i en fyr, men har slettet nr hans i ren frustrasjon over hvor komplett umulig det er å få noen til å like meg mer enn litt i lengden.....kanskje litt dumt å gi opp så fort, men blir litt frustrert

[alisia4]

Nå er jeg lei av å være singel... Ble slutt mellom meg og min siste kjæreste for 3 år siden, etter det så har jeg ikke hatt fast type.. Roter ofte med en, men veit ikke om det blir noe mer (har gjort det i over ett år nå...) Har to barn og det skremmer de fleste.. Hva gjør man da??

Vær deg selv er mitt råd til deg. Gå ut og treff venner finn på noe gøy sammen. Så skjer det du minst venter på en dag også. Selv er jeg singel og har vært det i to år nå. Begynner å bli lei jeg også, men bare vet at min prins en dag vil dukke opp sånn uventet. Spørsmålet er om når?

Det at du har to barn er ingen hindring, fordi jeg mener at den mannen som er noe å samle på, tar selvsagt barna med seg på kjøpet også, vist man kan kalle det det.

Har to barn selv og gleder meg for hver dag jeg får med dem.

Og en mann som ikke tar ungene ER ABSOLUTT INGENTING Å SAMLE PÅ, TRØST DEG MED DET.

[Gjest Anonymous]

jaaaa

[Gjest joar]

Jeg stikker med en gang jeg får vite at det er unger med i bildet. Har på ingen måte lyst til å bli reserve pappa. Er det kjipt å imrømme dette? to unger...ja det er vel ikke akkurat noen drømmer situasjon.

[Saga]

Jeg tror nok det ble litt dårlig formulering her i innleggene over. Mannen kan jo være verdt å samle på, for noen andre. Jeg stikker nok også av om jeg får høre at det er unger med, for jeg har ingen lyst til å oppdra unger og jeg vet ikke om jeg noen gang vil ha unger. Jeg vil være egoistisk og jeg vil vite at jeg har økonomi nok til å kunne forsørge både ungene og meg. Men man vet jo aldri. Om det er meant to be så blir det nok slik, unger eller ei.

[pusla]

Jeg har vært single bare et par måneder, så det blir litt galt å si at jeg er lei singlelivet kanskje. Men klart jeg savner en kjæreste.

[Gjest Anonymous]

Adopterer vekk barna??

Neida, fra spøk til alvor. Jeg var også alene med to barn. Likevel klarte jeg å finne meg et skikkelig mannebein, som jeg idag er samboer med. Vi har også nylig blitt foreldre til en skjønn gutt. Så det går an.

Og.... Faktisk møttes vi på nettvenn.no Vi fleiper mye med akkurat det!

[Gjest Anonymous]

Man skal huske på en ting, dere som sier at "en mann som er noe å samle på, tar barna med på kjøpet", at det ikke bare er barna han tar med seg, men også en eks. Der det er barn er det som oftest en eks som skal ha barna, og unger som skal leveres hit og dit til alle tider. Og kanskje har foreldrene et dårlig samarbeid og krangler mye i forbindelse med ungene. For ikke å snakke om all planleggning man må gjøre, for man kan ikke dr adit da, for da er ungene der, eller kanskje man også får fellesbarn, og da kan man ikke reise på tivoli den dagen, for da er de andre barna hos far/mor og de skal også være med. Det er med andre ord mange man må ta hensyn til, og alt dette "forventer" dere at andre personer med stor glede og iver skal "ta med på kjøpet". Om dere er egoistiske nok til å tenke slik, hvorfor skal ikke single mennesker da kunne være egoistiske nok til å tenke at de ikke ønsker dette?

[aline]

har vært singel i 7-8 mnd nå, og savner å finne en partner jeg kan dele livet med, ja!

men er ikke lei singellivet av den grunn.

jeg kan gjøre mye nå som jeg kanskje ikke kan den dagen jeg treffer en partner, jeg kan være like aktiv som jeg er, har liten tid til å være hjemme å slappe av, og dermed også liten tid til en eventuell kjæreste dersom han ikke er med på racet jeg kjører.

og akkurat nå passer det meg udmerket å kunne bruke så mye tid på egenutvikling og sosialt samvær, så får det heller senkes på tempoet den dagen jeg treffer Mr.Right!

så svaralternativ "både og" hadde vært fint, men i mangel av det svarte jeg Nei.

[Gjest lurven]

har vært singel litt over et halvt år..

har lyst på kjæreste men er kresen så det kan jo ta sin tiden får jeg får meg kjærste

[Gjest jo'a]

Singel er jo kjempegøy...lenge sidennjeg har hatt det så morro og følt meg så fri som nå. Jeg vurderer strekt å være singel resten av livet..ikke alle som passer å ha kjæreste. Nå kan jeg ha det morro hver helg, med piker vin og sang. Det beste av alt, rask middag i form av grandis og så slipper jeg all masinga.

Hva tenkte jeg på før?

[Blomsterenka]

Kjenner mange som er singel og har valgt det bevisst, og også par som lever i s.k. særboforhold, fordi de da unngår all krangling og spetakkel. Singel er helt greit, være litt ego og gjøre nøyaktig nesten det man vil, når man vil. Jeg vurderer også å bare være singel framover, og aldri mer falle for en mann, eller om/når det skjer, holde en viss avstand dvs ikke noe "ekteskap". Etter tre lange samboerforhold, tror jeg selv at jeg har fått en kvote som holder for resten av livet, men en kjæreste vil kanskje egentlig være ok, bare det ikke skjærer seg, og blir for intenst. Jeg har aldri planlagt mine forhold, gått på byen for å sjekke en kjæreste osv, men møtt de mennene jeg har møtt når jeg minst har ventet det.

Det er nesten slik nå at jeg kanskje synes litt synd i alle som er i et forhold...

[Hu i Svingen]

Det er nesten slik nå at jeg kanskje synes litt synd i alle som er i et forhold...

He he! Lider av det samme for øyeblikket...

Har vært singel i seks måneder nå, og er storfornøyd, men så er jeg heller ikke ensom, da. Har det som plommen i egget, med mange gode venner rundt meg og attpåtil tilgang på jevnlig sex. Da er det jo lett å være fornøyd.

Tror ikke jeg ønsker meg et fast forhold før jeg føler at det virkelig klikker med noen. Kravene til en eventuell kjæreste har nok blitt større etterhvert. Jeg vet mange egenskaper jeg ikke ønsker hos en mann. Hvis jeg ikke finner noen som "kvalifiserer" kan det være det samme.

Har aldri lett bevisst etter noen, og har ikke tenkt å begynne nå. Skjer det noe, ja så skjer det bare...

[Blomsterenka]

He he! Lider av det samme for øyeblikket...

Har vært singel i seks måneder nå, og er storfornøyd, men så er jeg heller ikke ensom, da. Har det som plommen i egget, med mange gode venner rundt meg og attpåtil tilgang på jevnlig sex. Da er det jo lett å være fornøyd.

Slutt å skryte og gjøre andre på kg misunnelige her... :fy:

Men jeg sublimerer jeg, så det går bra.

[Mamma1]

Jeg hadde det også etter forholdene fint, med sex og grier (bare med en vel og merke) Mne problemet mitt er at jeg blir glad i noen så alfor fort..Nå gikk det til h*** med denne jeg bare hadde sex med, på grunn av dette... Jeg kan ikke engang ha uforpliktende sex.... Klarer liksom ikke å ha sex uten at det btyr noe mer, viss dere skjønner..

Så nå har jeg ingen og det er i grunnen ganske greit.

[Gjest Anonymous]

Lei og lei...

Det er klart jeg ofte savner å ha noen å være glad i. Noen å holde rundt og kose med og snakke med, både om store problemer og mer trivielle ting. Noen som ringer hver dag og som bryr seg om meg.

Men på mange måter har jeg nok med å ta vare på meg selv, og slik tror jeg det vil være en god stund fremover. Jeg har ikke verdens beste erfaringer med menn, og slik ting er nå, har jeg rett og slett ikke overskudd til å ha en kjæreste. Det krever mye energi å få et forhold til å fungere, og det er energi jeg ikke har.

Jeg ser aldeles ikke på det som en katastrofe å være singel, på den annen side er det ikke en tilstand jeg ønsker å opprettholde resten av livet.

[alisia4]

Man skal huske på en ting' date=' dere som sier at "en mann som er noe å samle på, tar barna med på kjøpet", at det ikke bare er barna han tar med seg, men også en eks. Der det er barn er det som oftest en eks som skal ha barna, og unger som skal leveres hit og dit til alle tider. Og kanskje har foreldrene et dårlig samarbeid og krangler mye i forbindelse med ungene. For ikke å snakke om all planleggning man må gjøre, for man kan ikke dr adit da, for da er ungene der, eller kanskje man også får fellesbarn, og da kan man ikke reise på tivoli den dagen, for da er de andre barna hos far/mor og de skal også være med. Det er med andre ord mange man må ta hensyn til, og alt dette "forventer" dere at andre personer med stor glede og iver skal "ta med på kjøpet". Om dere er egoistiske nok til å tenke slik, hvorfor skal ikke single mennesker da kunne være egoistiske nok til å tenke at de ikke ønsker dette?[/quote']

Hvor det er plagsomme ekser i bildet, så kan jeg forstå at dette er en belastning, men det skal ikke være mer belastning enn man selv velger det. Selvfølgelig ikke i alle tilfeller da. Men vet om flere som ikke tør å si ifra av flere grunner. Og jeg sier ikke at man på død og liv skal taimot sånne tilfeller med glede. Poenget mitt var bare å få frem at dersom man elsker en person høyt nok, så mener jeg at dette må være nok til at to mennesker ønsker å leve et liv sammen.