Å dra opp xen i en diskusjon 'om oss'.

[Tadam]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men da har han jo tydeligvis kontroll over følelsene sine for meg? De er jo ikke der, litt en gang? Og jeg går jo ut i fra at han evner å få følelser, siden han har en x (altså vært i et forhold), og bør jo da selv kjenne igjen når et annet menneske har følelser?

Anonymkode: b0831...90b

.. xp han har nok fått noen slags følelser for eksen sin, men var det på grunn av en virkelig kontakt i mellom de to, eller var det fordi hun fikk han til å føle seg bra? Utifra hva slags personlighet jeg har forstått at han har tror jg det andre, fordi en sann kobling mellom to personer kommer av kjærlighet og tillit, og ingen som vet hva kjærlighet, og altså vet hva empati er ville behandla et annet menneske på den måten om og om igjen, nettopp fordi de har en samvittighet. Det er det som får meg til å tro at han ikke har noen følelser, og når han ikke har noen følelser for deg men allikevel deler ting med deg som om han har det er det fordi Han selv trenger kjærlighet og føler seg ensom. 

 

så han har følelser for noen fordi de får han til å føle seg elsket og selvsikker, ikke på grunn av at hun er en vakker person. Det båndet han tror de har da er ikke et ekte bånd, men heller noe som forer selvfølelsen hans. 

Og grunnen til at han er opphengt i eksen hans er kanskje fordi hun elsket han for den han var og at han på en måte kunne være seg selv, men hun oppdaget at han egentlig ikke elsket henne og slo opp med han så nå vil han tilbake til følelsen av å føle seg trygg med en person og er antageligvis veldig bitter på grunn av bruddet

 

 

Endret 30. september 2016 av Tadam

[AnonymBruker]

Begynner å bli litt psykoanalyse nå?

Anonymkode: e960f...d52

[I Grosny]

På 21.9.2016 den 14.34, Maleficenta skrev:

Uansett er han alt for ustabil. Bra det er slutt. Du fortjener en som vet garantert og viser med hele seg at han vil ha deg

Jeg tror han er i en veldig ustabil livsfase, som i desperat kjærlighettssorg. I en slik livsfase er mange sånn circa spik spenna gærne. Dette er årsaken til at man på generelt grunnlag advares mot å date folk som er i en tidlig bruddfase.

Enten så vil ikke denne mannen fungere i det hele tatt for deg, eller så er det alt for tidlig, at han er i en for tidlig bruddfase.

[I Grosny]

På 27.9.2016 den 3.11, AnonymBruker skrev:

 

Enten får han si rett ut at han vil at vi driver med det nå, 

Anonymkode: b0831...90b

Jeg tenker at han er midlertidig hakkende gal pga kjærlighetsssorg.  I så fall kan han si noe i ett øyeblikk, som er helt sant der og da, mens det ikke stemmer helt i ett annet øyeblikk.  Med andre ord. Hva han sier må ikke tillegges vekt , betydning og langtidssanhet før han klarer å få stabilisert seg mentalt etter bruddet. 

[I Grosny]

På 27.9.2016 den 3.05, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor sier han ikke bare rett ut at han ikke har følelser for meg da

Anonymkode: b0831...90b

Fordi han har følelser for deg.

Men samtidig er han muligens i ett følelsesmessig inferno. Kaos. Det kan tenkes at han i perioder er høy på deg og superlykkelig , mens han i andre øyeblikk kanskje kan hylskrike over sin x. Å være i kjærlighetssorg kan være en klinkende gal mental berg og dalbane. 

Som en hovedregel tror jeg man kan si at de som snakker for mye om x fortsatt er i en spik spenna gæærn kjærlighetssorgfase, som kan innebære voldsomme psykiske svingninger.

Endret 30. september 2016 av I Grosny

[AnonymBruker]

2 timer siden, I Grosny skrev:

Fordi han har følelser for deg.

Men samtidig er han muligens i ett følelsesmessig inferno. Kaos. Det kan tenkes at han i perioder er høy på deg og superlykkelig , mens han i andre øyeblikk kanskje kan hylskrike over sin x. Å være i kjærlighetssorg kan være en klinkende gal mental berg og dalbane. 

Som en hovedregel tror jeg man kan si at de som snakker for mye om x fortsatt er i en spik spenna gæærn kjærlighetssorgfase, som kan innebære voldsomme psykiske svingninger.

Han har ikke nevnt xen med et ord før dette. Før han plutselig braste ut med at han ikke visste hva han tenkte om meg, om xen, om noen eller noenting. Og at han bare levde en dag av gangen, og koser seg her og nå. 

Enda vi har pratet en del om fortid, fremtid og diverse. Og han har delt mye av fortiden sin også. Men altså ikke delt noe, ikke et ord, om den biten at han faktisk var sammen med noen tidligere, og at det ble slutt på nyåret. 

Jeg derimot, har snakket om min x og slikt, fordi han var en stor del av livet mitt, og jeg har delt med han (altså han jeg har styret med nå) hva som skjedde der. Men jeg er over min x følelsesmessig, og har null problemer med å snakke om det, og den dag i dag er meg og xen venner. Og bare venner. 

Anonymkode: b0831...90b

[AnonymBruker]

Det at han har en x, og at det antageligvis ble slutt på nyåret, er noe jeg har funnet ut selv, da han er venn med x på Facebook enda, og når jeg bladde meg langt nok bak i tid, lå fremdeles innlegg som 'i et forhold med', statuser hun hadde tagget han i osv der. Også så jeg moren til xen hadde postet noe til han på nyåret ang en ferie av noe slag. Og når jeg så på xen hans sin side, så jeg han har 'likt' omtrent alt av innlegg og bilder, men ikke den statusen om at 'hun er i et forhold'. (altså den statusen om at hun har gått inn i et nytt forhold. 

Anonymkode: b0831...90b

[I Grosny]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har ikke nevnt xen med et ord før dette. Før han plutselig braste ut med at han ikke visste hva han tenkte om meg, om xen, om noen eller noenting. Og at han bare levde en dag av gangen, og koser seg her og nå. 

Enda vi har pratet en del om fortid, fremtid og diverse. Og han har delt mye av fortiden sin også. Men altså ikke delt noe, ikke et ord, om den biten at han faktisk var sammen med noen tidligere, og at det ble slutt på nyåret. 

Jeg derimot, har snakket om min x og slikt, fordi han var en stor del av livet mitt, og jeg har delt med han (altså han jeg har styret med nå) hva som skjedde der. Men jeg er over min x følelsesmessig, og har null problemer med å snakke om det, og den dag i dag er meg og xen venner. Og bare venner. 

Anonymkode: b0831...90b

Dersom han er  slik kjærlighetssorgfase, så kan anfallene komme veldig brått, og det kan gå lang tid i mellom . Har han det slik så er det bare tull å prate om det, fordi han neppe selv forstår hvordan det står til . Han kan tro at han er helt kurert, og plutselig kan det slå inn igjen.

[AnonymBruker]

På 30.9.2016 den 12.06, I Grosny skrev:

Dersom han er  slik kjærlighetssorgfase, så kan anfallene komme veldig brått, og det kan gå lang tid i mellom . Har han det slik så er det bare tull å prate om det, fordi han neppe selv forstår hvordan det står til . Han kan tro at han er helt kurert, og plutselig kan det slå inn igjen.

Ja, nei, jeg vet ikke. Og hva skal jeg i så fall gjøre med det? Surret fortsetter jo bare. Jeg åpnet for et prat nå i helgen, og sa at du vet hvor du finner meg fredag og lørdag. På fredag trodde jeg faktisk politiet hadde huket han inn, fordi det lignet på han, så jeg ble selvfølgelig litt bekymret, å sendte melding. Den fikk jeg svar på dagen derpå, lå å sov når du sendte den ok svarte jeg. Så spurte han om jeg ble nervøs nå, haha. Nja, det ligna på deg, så måtte jo spørre da. Koselig det fikk jeg da. 

Og på lørdag kom han nedom en tur å snakket om alt mulig annet, at de hadde kommet langt på prosjekter, men at han har så liten tid, er så sliten at han vurderte å sykemelde seg, men kan jo ikke det heller, må prestere maks på jobb og hjemmebane, var så sliten at han nesten ikke klarte å våkne av alarmene lengre en gang osv osv. Altså masse unnskyldninger om at han har så dårlig tid, og er sliten. Han høres jo på randen til å være utbrent og deprimert ut, spør du meg (også tidligere sagt at han er så sliten at han nesten har vurdert å hoppe fra brua osv). 

Så sa han at vi snakkes, men han kom ikke tilbake. Sendte en melding om at jeg syns det var trist at han var så sliten, og at jeg håpet han fikk sove ut litt. Den svarte han ikke på. Så sendte jeg melding senere på kvelden, hvor jeg spurte om han hadde tid til en liten gåtur, fordi jeg gjerne skulle hatt et par ord med han. Skal sove nå :/ fikk jeg tilbake. Ok skrev jeg bare. Hva tenkte du på da? (åssen kan han i det hele tatt lure på dette?!?!?) så skrev bare at jeg trengte noen å prate med (og det er jo forsåvidt sannheten) da hadde han nok sovnet, for han var ikke aktiv igjen før et par timer senere, men da åpnet han ikke meldingen min heller. Ikke åpnet den i dag heller. Så nå begynner jeg å bli veldig veldig lei av de 'gi meg sympati, gi meg omsorg', så gjør jeg det, så får jeg ikke takk tilbake, eller de utallige gangene han skal vise meg alt med huset, å jappe på så en nesten skulle tro det var en unnskyldning for at han ikke kan bruke mer til med meg, på hvor dårlig tid han har, hvor sliten han har, og hvor jævlig det er. 

Anonymkode: b0831...90b

[AnonymBruker]

På 27.9.2016 den 2.05, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor sier han ikke bare rett ut at han ikke har følelser for meg da, når jeg spør han hva han tenker om meg, i stedenfor å si at han ikke vet noe eller noenting, og at jeg går for fort frem? Han klarer fint å få frem at han ikke vil ha noe forhold nå, men han klarer ikke å definere meg, eller la vær å dra inn ting som gjør at det virker som om han fisker etter å finne ut hvor jeg står (som dette med å dra meg med nok en gang å snakke om barn og familie, at han har ikke vært med noen andre, osv osv).

Det ble slutt mellom dem i januar/februar en gang tror jeg. Vi begynte å styre i mai. Jeg tror de var sammen i ca et års tid, og hvorfor det ble slutt, aner jeg ikke. Antageligvis ikke noe han valgte selv, siden han aldri har nevnt henne med et ord før nå.

Anonymkode: b0831...90b

Han er ikke interessert i deg som kjæreste. Han bryr seg om deg akkurat på samme måte som du bryr deg om venninna di. Han tør ikke si rett ut at han kun er interessert i sex og vennskap, for da vet han at 1. Du vil bli såret, og 2. Han er en drittsekk og 3. Han får ikke ha deg som reserve mer. 

Du er bare en sengevarmer for han, og han bruker deg på en svært stygg måte. Og selvfølgelig vil han ikke si rett ut at han ikke har følelser for deg, da har han jo ikke deg lenger. Du er nok en rebound fra eksen, mens han venter på at enten eksen skal komme tilbake eller at drømmedama skal dukke opp. Hadde han vært skikkelig interessert hadde han vært like på som deg. Folk som sier de ikke er klare for forhold mener ikke det bokstavelig, det de mener er "jeg er ikke klar for forhold med deg". Hadde drømmedama dukket opp hadde han vært klar for forhold på en to tre. 

Gi opp, finn deg en skikkelig mann. 

Anonymkode: 161e2...806

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er ikke interessert i deg som kjæreste. Han bryr seg om deg akkurat på samme måte som du bryr deg om venninna di. Han tør ikke si rett ut at han kun er interessert i sex og vennskap, for da vet han at 1. Du vil bli såret, og 2. Han er en drittsekk og 3. Han får ikke ha deg som reserve mer. 

Du er bare en sengevarmer for han, og han bruker deg på en svært stygg måte. Og selvfølgelig vil han ikke si rett ut at han ikke har følelser for deg, da har han jo ikke deg lenger. Du er nok en rebound fra eksen, mens han venter på at enten eksen skal komme tilbake eller at drømmedama skal dukke opp. Hadde han vært skikkelig interessert hadde han vært like på som deg. Folk som sier de ikke er klare for forhold mener ikke det bokstavelig, det de mener er "jeg er ikke klar for forhold med deg". Hadde drømmedama dukket opp hadde han vært klar for forhold på en to tre. 

Gi opp, finn deg en skikkelig mann. 

Anonymkode: 161e2...806

Jo, det har jeg forsåvidt forstått, men da syns jeg han i alle fall kunne hatt såpass respekt for meg at han lar meg være i fred når han ser vi går to forskjellige retninger, og ikke blande inn følelsesting om han er så jævlig redd for at jeg skal tolke feil. Man går ikke inn for å bli kjent med noen nye, sier at det er intensjonen, så begynner man å vakle på veien. Og da blander man i alle fall ikke inn følelsesting inni dette, og ikke vil svare for seg når det andre mennesket som tross alt har begynt å bry seg, lurer på hva som foregår. 

Gå å klag til noen du bryr deg om da, tenker jeg. 

Anonymkode: b0831...90b

[AnonymBruker]

Å vennskap kan han jo ikke påstå at han er interessert i, når han bevisst gjør ting han vet kommer til å såre meg. Som for eksempel stå å snakke om en fremtid, som om han skal fiske litt etter om jeg kanskje tenker det samme, om det han egentlig sier er at 'ja, jeg vet du har følelser, men la meg fortelle deg om at her vil jeg ha barn og familie, men ikke med deg da (men kalle deg fru, det skal jeg da)" det er bare jævlig stygt gjort. 

Anonymkode: b0831...90b

[Carrot]

altså, hvis noen hadde vekket meg midt på natten og skulle "prate" ville jeg også tenkt at vedkommende var needy, jeg ville definitivt blitt grinete om vi hadde sexet og kost oss og så sovnet - for så å bli vekket av "praten" så man må ikke være mann for å ramle litt av toget der altså.. Deretter, med så mye frem og tilbake - nei takk, jeg sier som fyren sa til venninna di; det blir for mye rett og slett, og for fort.. Det virker som om du så gjerne vil ha et forhold, fremtid, stabil - forpliktende med en gang, NUH! Greit så snakker han om familien, fremtiden, viser deg planer - hva med å være litt chill? Se det som en tillitsgreie, ikke som en "vil du være kjærringa mi"

Og når guttevenner spør hvem "du styrer med?" seriøst ? Hvor gamle er dere? Hadde en kompis kommet med slikt når jeg var 25+ ville jeg sett det som utrolig umodent.. 

Når det er sagt, beste rådet du har fått i tråden er å legge det til side og se, det som skjer skjer, vær kul - ikke stress. Ingen vil ha en partner som er ustabil og overanalyserer absolutt alt..

Og nei, han er nok ikke "into you" mer enn som en pulevenn pluss - når det er sagt, mange livslange forhold starter som pulevenn pluss hvis man ikke stresser seg ihjel.. 

[I Grosny]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, nei, jeg vet ikke. Og hva skal jeg i så fall gjøre med det? Surret fortsetter jo bare. Jeg åpnet for et prat nå i helgen, og sa at du vet hvor du finner meg fredag og lørdag. På fredag trodde jeg faktisk politiet hadde huket han inn, fordi det lignet på han, så jeg ble selvfølgelig litt bekymret, å sendte melding. Den fikk jeg svar på dagen derpå, lå å sov når du sendte den ok svarte jeg. Så spurte han om jeg ble nervøs nå, haha. Nja, det ligna på deg, så måtte jo spørre da. Koselig det fikk jeg da. 

Og på lørdag kom han nedom en tur å snakket om alt mulig annet, at de hadde kommet langt på prosjekter, men at han har så liten tid, er så sliten at han vurderte å sykemelde seg, men kan jo ikke det heller, må prestere maks på jobb og hjemmebane, var så sliten at han nesten ikke klarte å våkne av alarmene lengre en gang osv osv. Altså masse unnskyldninger om at han har så dårlig tid, og er sliten. Han høres jo på randen til å være utbrent og deprimert ut, spør du meg (også tidligere sagt at han er så sliten at han nesten har vurdert å hoppe fra brua osv). 

Så sa han at vi snakkes, men han kom ikke tilbake. Sendte en melding om at jeg syns det var trist at han var så sliten, og at jeg håpet han fikk sove ut litt. Den svarte han ikke på. Så sendte jeg melding senere på kvelden, hvor jeg spurte om han hadde tid til en liten gåtur, fordi jeg gjerne skulle hatt et par ord med han. Skal sove nå :/ fikk jeg tilbake. Ok skrev jeg bare. Hva tenkte du på da? (åssen kan han i det hele tatt lure på dette?!?!?) så skrev bare at jeg trengte noen å prate med (og det er jo forsåvidt sannheten) da hadde han nok sovnet, for han var ikke aktiv igjen før et par timer senere, men da åpnet han ikke meldingen min heller. Ikke åpnet den i dag heller. Så nå begynner jeg å bli veldig veldig lei av de 'gi meg sympati, gi meg omsorg', så gjør jeg det, så får jeg ikke takk tilbake, eller de utallige gangene han skal vise meg alt med huset, å jappe på så en nesten skulle tro det var en unnskyldning for at han ikke kan bruke mer til med meg, på hvor dårlig tid han har, hvor sliten han har, og hvor jævlig det er. 

Anonymkode: b0831...90b

Dersom kjærlighetssorgsustabilitet er problemet så vil vel surret fortsette noen måneder, for deretter og roe ned.

Det er også fare for at du har funnet en kronisk surregutt.

Tenk over hvor mye surr du trenger i livet ditt, og ta det derfra.

 

[AnonymBruker]

På 4.10.2016 den 0.10, I Grosny skrev:

Dersom kjærlighetssorgsustabilitet er problemet så vil vel surret fortsette noen måneder, for deretter og roe ned.

Det er også fare for at du har funnet en kronisk surregutt.

Tenk over hvor mye surr du trenger i livet ditt, og ta det derfra.

 

Dette.

Tror du har rett. Han har selv sagt at ting kanskje hadde vært litt anderledes om han ikke hadde så mye på alle plan, og jeg tror kanskje litt på han.. Jeg så jo bare når han hadde ferie, da meldte han å ville møte meg hver dag. 

 

Jeg har valgt å avbryte med denne mannen, og til og med under denne praten, ble jeg litt forvirret, samtidig som jeg fikk masse svar. Men det gjør så vondt, så vondt. 

Fikk endelig igjennom at vi måtte prate. Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi møttes, å han begynte å prate om diverse ting, samt at han er så sliten, syk og lei av alt mulig. Han hadde i tillegg fått en sykdom som sluker tid og krefter fra han (jeg fikk se selv, så ikke løgn) så han måtte nå stå opp en time før jobb for å pleie. Dette er en sykdom som går utover utseende. Dette visste ikke jeg fra før av. Og han har da dette, pluss jobb, pluss dette prosjektet han driver med på fritiden, og han slipper ikke unna noen av delene. I tillegg hadde han innsett at han må slutte å drikke i helgene, fordi han ikke har tid til å ligge fyllesyk/de er de eneste dagene han har tid til å hente seg inn (han har sluttet å være med venner i ukedagene, fordi han ikke har tid/energi, så han har vært med de på lørdagene, for da er alle vennene hans ute, og da hadde han tid til å møte alle på en gang. Og det er også da han har møtt meg, å mtp det, har han jo faktisk brukt ganske mye tid med meg, mtp den begrensede tiden han har i sitt sosialliv).

Når han var ferdig å prate, ville han hjem etterhvert, fordi han måtte tidlig opp. Så da begynte jeg å prate. 

Fortalte han at jeg syns alt bare har blitt rot, og at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. At nå følte jeg at jeg sto med en skillevei, enten gå videre med han, eller gå videre alene, å komme meg over han. Og jeg sa til han at jeg var forvirret, fordi han hadde sendt så mange miksede signaler. Det var han helt enig i. Når jeg spurte hvorfor, svarte han, huff, nei, jeg vet ikke.. Nei, han visste ikke helt hvorfor.

Så sa jeg at jeg føler at jeg kaster bort energien min og tiden min, og at jeg faktisk bryr meg veldig mye om han, å får vondt av han når han sier han ikke har det bra (som at han er så sliten, så lel av prosjektet, klarer ikke stå opp om morgenen lengre, føler mye press, skulle vært sykemeldt men føler at det ikke kan gå utover jobben at han har mye press på fritiden heller, mister venner osv osv) Så nå må jeg vite, sa jeg. Er risken for meg å sitte slik stor? Er den så stor at den bør jeg ikke ta? Er det slik at jeg bare risikerer å bli dumpet, så er dette over en dag? Hvor vil du med dette? Nei, han visste ikke helt, klarte ikke tenkte følelsesmessig på noen akkurat nå osv. Da spurte jeg om hvis du hadde møtt drømmedama, så går jeg ut i fra at du hadde visst det? Nei, det visste han ikke, for han hadde ikke møtt drømmedama på flere år (han var i et forhold i fjor, å jeg har ikke en følelse av at det ble slutt mellom de fordi hun ikke var bra nok, men jeg vet 'liksom' ikke om xen, så jeg kan jo ikke si noe heller)

Så sa jeg at nå må du være litt mer ærlig og direkte, for nå orker jeg ikke mer. Og etter litt om og men, sa han at nei, du kan risikere at dette ikke blir noe, å du må bare gå videre, fordi han vet ikke, men han trodde ikke det ble noe med oss. Ok, da vet jeg det, sa jeg. Da får vi bare kutte det vi driver med. Ja, han også mente at vi måtte roe ting.. Nei, vi skal ikke roe noenting sa jeg, vi skal avslutte. 

Da sa han at han måtte jo ærlig innrømme at han kom til å savne det, fordi vi har jo hatt det veldig fint (?!?) også sa han at han var helt sikker på at om vi bare roer dette ned, så kunne vi være venner. Og da sa jeg at det var ikke jeg sikker på, og at vi avslutter, ikke roer. Og at vi har prøvd å være venner før, og det gikk ikke (var to sek før vi var tilbake til akkurat det samme vi holdt på med). Så sa jeg at men jøss, vi kan si hei og hade når vi sees, så hvis det er det du vil ha en garanti for, helt i orden. Men helt ærlig, så tror jeg sette er siste gangen vi prates, jeg har desverre en veldig stygg følelse av det.. Da så han litt fortvilet på meg, å sa at 'ja, men jeg må vel kunne spørre åssen det går med deg, om jeg ser deg?' (hva i all verden er hensikten eller poenget med å slå av en prat, når han ikke vil ha meg!) og dette orket jeg ikke diskutere, så jeg sa bare at det får tiden vise. Så ønsket jeg han lykke til videre i livet, og det han måtte holde på med. Så stirret han lenge på meg, før han gav meg en lang klem, så dro jeg. Og jeg sitter igjen med en følelse av savn, et ønske, forvirring, samtidig som at jeg syns synd på han fordi han har det som han har det, og jeg ser jo at tilstanden hans bare ble verre og verre med tiden vi holdt på. Men jeg får jo ikke gjort noenting med det. 

Anonymkode: b0831...90b

[AnonymBruker]

Jeg har forøvrig null erfaring med det å være utbrent, annet enn når jeg leser hvordan det utarter seg, så ser jeg veldig veldig mye likt. Og en venninne av meg har erfaring med det, og det hun sa, var at hun kjente igjen måten han var på, og at når man har så mye å tenke på som det han har, støter man bort det man kan (feks venner, hobbyer, sosialliv osv), fordi det er for mye med det man må ta seg av, og at alt blir ansett som plikter, selv det å være med venner. Det blir ikke en hygge lengre, det blir nok en ting man må. Og at når hun selv hadde vært det, var hun helt flat følelsesmessig, så at han ikke kunne føle noenting for noen akkurat nå, hadde hun forsåvidt forståelse for. 

Anonymkode: b0831...90b

[AnonymBruker]

På en merkelig måte sitter jeg også igjen med dårlig samvittighet. At jeg 'burde se' at han ikke har det bra, å være der, eller kunne slå av en prat om han ser meg. Men det går jo på bekostning av meg dette, og jeg forstår ikke hensikten med at vi må kunne slå av en prat. Hadde vi hatt et vennskap det var verdt å kjempe for, eller om vi skulle sett hvor dette kunne ført hen når ting har roet seg, så. Men utenom det, så forstår ikke jeg hverken hensikten eller behovet/ønsket for det. Jeg tenker jo at han som ikke ønsker mer, 'burde' vært glad til for at jeg ikke ville slått av en prat med han når jeg ser han, ikke omvendt

 

Anonymkode: b0831...90b

[AnonymBruker]

Jeg har lest de siste du har skrevet, og han var ikke nok interessert i deg. Når du mld han  denkvelden du ville prate og han ikke svarte osv. Ok, han er syk, utbrent etc, men faller man for noen, faller man for noen, ofte uansett livssituasjon, men han viste ikke nok interesse. Bar du sa ifra. Ikke ta mer kontakt med han, vis at du mente det du sa. 

Anonymkode: 2d97d...c9e

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lest de siste du har skrevet, og han var ikke nok interessert i deg. Når du mld han  denkvelden du ville prate og han ikke svarte osv. Ok, han er syk, utbrent etc, men faller man for noen, faller man for noen, ofte uansett livssituasjon, men han viste ikke nok interesse. Bar du sa ifra. Ikke ta mer kontakt med han, vis at du mente det du sa. 

Anonymkode: 2d97d...c9e

Nei, det er det jeg mener også, at faller man for noen, 'bør' det ikke spille noen rolle med andre elementer.. Ifl min venninne kunne visst dette spille inn, den første hun skjøv bort når hun var i den situasjonen, var kjæresten sin, og det hadde ikke noe med han eller hennes interesse å gjøre. Men resultat blir det samme for min del. 

Men hvorfor er han så bestemt på at vi skal holde en viss kontakt/snakke når vi sees? Bør ikke det bare være en lettelse for han å 'slippe' meg? Jeg ser ikke hensikten/poenget..

Anonymkode: b0831...90b

[AnonymBruker]

Og selvfølgelig ser jeg også denne med at en slenger ut at en håper man kan være venner, men det virket liksom ikke helt akseptert av han når jeg sa at det tror ikke jeg vi kan. Og jeg tror jo ikke han 'må jo kunne spørre hvordan det går med meg om han ser meg' fordi han er så forbaska interessert i hvordan jeg har det..

Anonymkode: b0831...90b