Trenger råd ang vanskelig og krevende kollega.....(litt langt innlegg)

[AnonymBruker]

Jeg trenger tips.

Jeg er nokså ny, og har skjønt at denne kollegaen har en diagnose som påvirker humør og intensitet(det merket jeg selv før noen sa det). Vedkommende er veldig oppegående og smart - og sosialt kan han være veldig hyggelig.

MEN - og det er dessverre mange men.

Han er av typen som blir veldig engasjert, og ikke vil la noen ting passere - selv om det ikke er vårt arbeidsområde. Han skal redde hele verden på sitt felt, og om ikke det går - så er det noens "feil". Og dette tas opp i møte etter møte. "Vi burde gjort, dere burde gjort, ingen bryr seg, alle må gjøre ditt og datt". Det er bra med engasjement, og det tar bare så negativt overhånd. 

Det er baksnakking av kollegaer og ledelse - og jeg får veldig mye av dette. De andre har jeg skjønt at unngår denne personen, nettopp fordi han er intens, slitsom og uhøflig i endel tilfeller.

Andre kollegaer har brukt ord som "beskytte seg selv" for å påvirkes for mye negativt av denne personen, men jeg klarer ikke helt finne ut hvordan jeg kan gjøre det.

Det er nemlig slik at jeg må samarbeide med personen på noen oppgaver, og problemet er da følgende: den faglige delen av jobben som tar kanskje 20 minutter går veldig bra - mens så varer møtet gjerne 45-60 minutter fordi personen har så mye på hjertet av negative ting. Og det avsluttes ved at jeg omtrent bare går ut fra møterommet uten at vi kom noen vei. 

Eksempelvis: Vi skal skrive et foredrag sammen, men kommer aldri igang ordentlig fordi personen ikke klarer avgrense seg. Han sier masse negativt som omhandler min jobb, og andre personer, systemer, kolleger, ledelse - igrunnen alle. For all del positive ting også, men aldri jobbrelatert. 

Han stoler ikke på noen(ikke paranoid, men mer sånn at ingen kan gjøre noe bra nok i hans øyne), og blander seg inn/"sladrer" på andre selv om ingen igrunnen har gjort noe galt. Om det ikke er perfekt i denne personens øyne, så er det helt idiotisk og de andre "kan ingenting". Jeg kan få et foredrag om temaer som er andres arbeidsoppgaver fordi han ikke synes de gjør det noe bra - og om hvor idiotisk dette er. Type arrogant, ler av dem og synes alt er helt bak mål.

Jeg merker jeg ikke klarer gå inn på hans kontor, og jeg vil ikke ha oppgaver sammen med ham fordi det er så slitsomt. Og det er synd, for han kan masse og er egentlig en veldig fin fyr. 

Men jeg tror denne sykdommen/diagnosen eller hva påvirker ham langt mer enn han skjønner selv - og humøret påvirker så utrolig sterkt arbeidsmiljøet. Det er liksom utrolig engasjert og intens, eller nedfor og deprimert. Når han er "på midten balansert" er han kjempebra å snakke med/jobbe med, men det er bare unntaksvis at han er i balanse føles det som. Det har blitt konflikter ut av det med flere ansatte og ledelse. Men jeg vet at han ikke ser det selv - det er alle andre som "tar feil". 

Jeg vet at flere har prøvd å gjøre noe, og resultatet har blitt at de har trukket seg unna istedet fordi det ikke funker. 

Jeg ønsker trekke meg unna selv også, fordi jeg ikke orker gå inn i en konflikt. Men jeg har aldri hatt kollegaer som er slik, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det. 

Har noen tips? 

Anonymkode: cb734...fb4

[EvaLena]

Har en sånn kollega jeg også. Han prøvde å kontrollere meg også helt fra han var ny, jeg hadde da vært der i flere år.

Jeg ba han jekke seg ned flere hakk, du har ikke alltid rett. Det ente jo med diskusjoner i hytt og pine, til slutt slo jeg i bordplata (bokstavelig talt) og sa at nå er det nok. 

Selv den dag i dag prøver han seg innimellom, men jeg bare sier igjen: Ro deg ned nå, tenk på blodtrykket ditt. Da gir han seg.

[AnonymBruker]

Hmmmm.... Vanskelig. Foreslår at du aldri kaller inn til møter som varer mer enn en halvtime. Ta i bruk en tavle (gråpapir/flipover) og ha et stående møte. Ikke bli sittende på et rom alene med en time til rådighet.

Forsøk å styre så godt du kan slik at jobben blir gjort først. Når det er gjort, avbryt hans tirader med "men da tror jeg det meste er i boks! Jeg jobber videre med A hvis du kan få ferdig B. Jeg kaller inn til en prat på torsdag!" Og så GÅR du bare. Vær blid!

Vet ikke hva diagnosen er, bipolar eller noe, men hvis han er så anstrengende for arbeidsmiljøet bør jo ledelsen ta tak i det. Greit med lnkluderende arbeidsliv, men....

Anonymkode: 6349c...889

[AnonymBruker]

"ja, jeg vet x og y kunne vært bedre, men akkurat nå må vi fokusere på t og h."

"men du, vi har ikke tid til å snakke om x nå, for vi må bli ferdig med y"

Du må nesten prøve å finne måter å avlede fra fokuset hans innpå det som er viktig. Noen ganger er det nok at han føler at problemene hans er "anerkjent" og forstått slik at dere kan gå videre. Har du aldri hatt et familiemedlem som kan være slitsom, men du vet at personen bare er sånn og du blir ikke så irritert lenger? Noe lignende kan du oppnå med en kollega. Når han begynner med tiradene sine, så tenk at han er bare sånn og prøv å styre han innpå noe annet. På den måten kan du omgås han uten å bli irritert, for du forventer at han kommer til å oppføre seg sånn og du vet at sånn er han bare. Du er mer mentalt forberedt på når han begynner. Er litt vanskelig å forklare hva jeg mener

Å kunne se tema på tvers og se hvordan ting henger sammen og påvirker hverandre kan være en veldig bra ressurs der personen kan se løsninger som ikke er åpenbare for andre.

Anonymkode: 4fe59...d2b

[MrsPiggyBank]

Jeg hadde en kollega som var en møteplager og som jeg jobbet tett med, og jeg følte etterhvert jeg ble veldig god på å ta styringen i møter. Han her var verdens hyggeligste, så det høres ikke helt sammenlignbart ut, men det gjorde det jo uansett vanskelig å utføre oppgaver og å holde møter konstruktive. Fordelen er jo at man får en veldig praktisk erfaring hvis man etterhvert blir bedre til å håndtere det. Se på det som en erfaring? 

Det jeg gjorde var å være veldig klar på starten av møtet (eller hvis vi satt oss ned for å gjøre noe i samarbeid) om hva planen for møtet var. Deretter forsøkte jeg å gå punktvis gjennom planen, og med en gang det skled ut, eller et emne var i fare for å bli pratet i filler forsøkte jeg å bryte på en høflig måte. "Jeg tror ikke vi har tid til å snakke om historien bak fjorårets avgjørelse", "Laila må gå tidlig/jeg venter en telefon om litt, så vi må nok gå videre til X".. Hvis det ikke er naturlig at du tar ledelsen fordi vedkommende har lenger fartstid og høyere stilling, så kan du jo snike det inn ved å si ting som "Jeg antar du har mye å gjøre, så kanskje vi skal komme igang, jeg vil ikke ta opp all arbeidstiden din". Oppsummeringer etter at man har kommet gjennom alt man skal er jo også et naturlig sted å legge inn "OK, men da har vi gått gjennom alt, også gjør jeg X og du Y til i morgen. Så fint at vi løste dette så raskt, da rekker jeg kanskje Z nå!"

Nå skal det sies at jeg ikke alltid var like høflig og formell, men vi hadde et godt forhold som gjorde at jeg etter hvert følte meg trygg nok til å avbryte vedkommende og si "nå avsporer du igjen!" eller "uuuhrrrrgh, jeg orker ikke snakke mer om alle feilene til ledelsen, det gjør meg bare deppa". Man måååå ikke bli sittende og høre på syting eller snakk som ikke handler om jobb. Det er fullstendig innafor å si "Men du, kan vi jobbe videre med foredraget nå?" eller avbryte med "Joda, du har sikkert rett, men jeg må tilbake til pulten og jobbe". OG, det er fullstendig lov å klage til ledelsen dersom det går utover eget arbeid

[AnonymBruker]

En sånn mann har jeg også jobbet med, holdt på å bli sprø. Det var kjempevanskelig å vite hvilket humør han var i og hvordan "dagsformen" var. Lurte mange ganger på om han hadde en form for diagnose, det ble aldri snakket om dette blant kollegaene, men mer i at han var en vanskelig person. Verdens hyggeligste på feks firmaturer og i lunsjen, men kunne være enten overengasjert eller lunefull og tilbaketrukken. Alle andre hadde feil eller gjorde feil, og var i det store veldig av/på og tenkte svart/hvitt. Var i grunnen en faglig dyktig person, men fulgte ikke opp alltid, det ble mye prat om hva han mente kunne forbedres, men det skjedde liksom aldri noe. 

Tenkte i mitt stille sinn at min tidligere kollega var litt bipolar light og er glad jeg kom meg der i fra. 

Anonymkode: 18ec2...c3a

[AnonymBruker]

Den 19.9.2016 at 0.18, MrsPiggyBank skrev:

Jeg hadde en kollega som var en møteplager og som jeg jobbet tett med, og jeg følte etterhvert jeg ble veldig god på å ta styringen i møter. Han her var verdens hyggeligste, så det høres ikke helt sammenlignbart ut, men det gjorde det jo uansett vanskelig å utføre oppgaver og å holde møter konstruktive. Fordelen er jo at man får en veldig praktisk erfaring hvis man etterhvert blir bedre til å håndtere det. Se på det som en erfaring? 

Det jeg gjorde var å være veldig klar på starten av møtet (eller hvis vi satt oss ned for å gjøre noe i samarbeid) om hva planen for møtet var. Deretter forsøkte jeg å gå punktvis gjennom planen, og med en gang det skled ut, eller et emne var i fare for å bli pratet i filler forsøkte jeg å bryte på en høflig måte. "Jeg tror ikke vi har tid til å snakke om historien bak fjorårets avgjørelse", "Laila må gå tidlig/jeg venter en telefon om litt, så vi må nok gå videre til X".. Hvis det ikke er naturlig at du tar ledelsen fordi vedkommende har lenger fartstid og høyere stilling, så kan du jo snike det inn ved å si ting som "Jeg antar du har mye å gjøre, så kanskje vi skal komme igang, jeg vil ikke ta opp all arbeidstiden din". Oppsummeringer etter at man har kommet gjennom alt man skal er jo også et naturlig sted å legge inn "OK, men da har vi gått gjennom alt, også gjør jeg X og du Y til i morgen. Så fint at vi løste dette så raskt, da rekker jeg kanskje Z nå!"

Nå skal det sies at jeg ikke alltid var like høflig og formell, men vi hadde et godt forhold som gjorde at jeg etter hvert følte meg trygg nok til å avbryte vedkommende og si "nå avsporer du igjen!" eller "uuuhrrrrgh, jeg orker ikke snakke mer om alle feilene til ledelsen, det gjør meg bare deppa". Man måååå ikke bli sittende og høre på syting eller snakk som ikke handler om jobb. Det er fullstendig innafor å si "Men du, kan vi jobbe videre med foredraget nå?" eller avbryte med "Joda, du har sikkert rett, men jeg må tilbake til pulten og jobbe". OG, det er fullstendig lov å klage til ledelsen dersom det går utover eget arbeid

TS her - takk for svar fra alle sammen, det var mye å kjenne igjen her og jeg tror nok også det andre tenkte om bipolar hos sine kollegaer er det som er tilfellet her. Jeg tenkte det etter bare 5 minutters samtale - at her er det noe helt off. 

Jeg har prøvd flere av tipsene her uten hell, det lar seg omtrent ikke gjennomføre.

Eksempelvis har vi en arbeidsoppgave nå vi skal samarbeide om, og vedkommende svarer ikke på henvendelser om hva vi skal gjøre rent konkret og stiller seg vanskelig til å bare komme igang fordi han mener "de andre ikke skjønner noe, jeg skjønner ikke ditt og datt". 

Personen klarer ikke fri seg fra hva han mener er viktig - og bare gjøre en oppgave fordi vi har frist og har blitt bedt om noe konkret - han må liksom være enig i ett og alt. 

La oss si at vi ble bedt til å skrive en sak sammen om gulrøtter og vitamininnholdet. Da vil denne personen bruke 99% av møtet til å diskutere at nei, de andre er dumme som ikke skjønner at det viktige her er å diskutere dyrkingsprosessen bak, og absolutt alt som er sentralt ved hele gulrotens eksistens. Og så lar han det ikke gå uansett hvor mange ganger jeg gjentar at nå avsporer han, og nå må vi bestemme oss for antall sider eller punkter. Han vil ikke, fordi han forstår jo ikke hva som er poenget med å bare skrive om vitamininnholdet. 

Og dermed er jeg stuck, fordi jeg også har en frist som belager seg på samarbeid  Og jeg kan jo ikke bruke dagesvis og ukesvis på å bli enig om noe.

Men når vedkommende ser nytten av samarbeid selv - som eksempelvis at han har en frist jeg skal hjelpe ham med for en sak han eier - DA er han langt mer konstruktiv og stopper konstante avsporinger når jeg ber om det. 

*grøss*

Men jeg skal ta med meg tips om å legge opp til faste møter, og kort tid. Og at man står, og prøver si at "vi har bare X antall minutter vi må komme igang"(selv om det ofte ikke funker......................æsj altså). 

 

Anonymkode: cb734...fb4

[MrsPiggyBank]

Hihihi - han høres utrolig frustrerende ut å jobbe med. Så flink du er som ikke har eksplodert og som fortsetter å prøve! 

Hvis han ikke har folkeskikk nok til å samarbeide med mindre det går utover ham selv, så kan det bli vanskelig ja.  Dersom du ikke synes det er komfortabelt å gå til leder med dette nå, ville jeg i det minste tatt det opp på neste medarbeidersamtale. Det høres jo ut som denne mannen går ut over kvaliteten på arbeidet du leverer, og skal du ikke akseptere uten videre.

[AnonymBruker]

Er dette bipolar?? Det er en jente i klassen min som ligner veldig på denne fyren. Hun henger seg opp i regler og påfører reglene andre på wn nesten slavisk måte. Stresser opp medstudenter med "nei! Læreren sa at vi måtte ha det sånn!" Selv om det egentlig ikke var så strengt. For meg så virker det mer som tvangstanker nesten? Hun sliter jo med det.

ts jeg kan jo velge å ta avstand, men du er utvalgt som samarbeidspartner. Det må være en utfordring. Jeg vet ikke om jeg hadde greid det selv!

Anonymkode: db0b8...fab

[AnonymBruker]

Høres litt aspergeraktig ut....ser bare sitt perspektiv.

Anonymkode: 6349c...889

[AnonymBruker]

Hvorfor må dere på død og liv samarbeide da? Jeg synes det blir litt feil når det blir så mye stress for en person å dra med en annen person som omtrent nekter og er så fryktelig negativ og fastlås?

Anonymkode: db0b8...fab