Hvordan tolker du "språk er makt?"

[Rio]

Jeg holder på med en tolknings, definisjon og argumentasjonsoppgave. Ikke det kjekkeste jeg vet, så jeg lurte på om noen har forslag til tolkninger av påstanden "språk er makt". Det skal være rimelige tolkninger, dvs en tolkning som mange vil komme frem til, hyppig forekommende tolkninger. På forhånd takk!

[Arkana]

Alt som er viktig for mennesker finnes naturlig i språket (den fundamentale leksikalske hypotese). Ord med høy synonymfrekvens er som oftest viktigere enn andre. Mange språk har ord som er viktig bare for dem, f.eks. er det noen indianere i Venezuela som har et ord, ubokai, som betyr "en mann som har oppnådd manndom ved å drepe en annen mann". For dem er dette veldig viktig, en unokai har høyere status enn ikke-unokai. Men dette har ingen betydning for de fleste andre kulturer. Samtidig er det jo ord/uttrykk som finnes i de fleste kulturer. Språk kan med andre ord definere hvordan vi er like, og hvordan vi er ulike, det sier noe om hva som er viktig for oss.

En annen ting: For litt siden var det en diskusjon om det å si at "mannen sitter barnevakt" når han tar seg av ungene alene. Eller at "mannen hjelper til" når han gjør husarbeidet. Dette er uttrykk veldig mange bruker, som antyder at kvinnen er den som har ansvaret for barn og rengjøring og som kan virke ødeleggende når det gjelder likestilling, kvinners roller osv.

Du kan jo også tenke på muligheten for kommunikasjon, hva med mennesker som ikke har språk eller som har lært seg det dårlig. Du ser hvor mye trøbbel det blir bare på KG når folk ikke har lært seg rettskriving eller riktigtegnsetting eller noen har dysleksi. Vi har avhengig av å være enige om reglene, ellers forstår vi jo ikke hverandre. Når noen velger å overse reglene, eller ikke gidder lære dem ordentlig skaper det problemer fordi man ikke kan kommunisere på samme nivå. De som kan språket godt stiller dermed med en fordel.

Så har du f.eks. nyanser i språket, som f.eks. å si at noen har knabbet noe eller om de har stjålet noe. Det gir forskjellige assosiasjoner til folk. Det sier noe om deg, om hvordan du oppfatter virkeligheten.

Og så har du dialekter da. Man kan høre hvor folk kommer fra. Man kan til dels høre hvilket samfunnslag folk kommer fra også, folk med mange dumme språkfeil vil bli oppfattet som lite intelligende og/eller med lav utdannelse. Samtidig kan en som snakker veldig korrekt, mange faguttrykk osv bli oppfattet som høyt utdannet, eller kanskje bare en snobb. Språket skaper dermed samhold mellom de som snakker likt, eller skaper splid mellom de som er ulike. Folk blir forhåndsdømt på bakgrunn av hvordan de snakker. Det sier noe om hvem du er og og hvor du kommer fra (nordlending/vestlending, fra vestkanten eller østkanten), hvor mye språkkunnskaper du har tilegnet deg (og kan indikere utdannelsesnivå og sosioøkonomisk status), hvem du selv ønsker å assosieres med.

Ja, litt løse tanker. men kanskje får du noen idéer fra dette?

[Gjest gjest1]

Ord er ord er ord, og noen ord er likere enn andre...

En oppfatning er at de som kontrollerer språket, også kontrollerer meningsbetydninger. Ta et ord som 'feminisme'. Det begynte som en måte å snakke om kvinnebevegelsen. Feminisme var det å kjempe for kvinners rettigheter. Så ble ordet nærmets et skjellsord. Mange vegrer seg for eksempel å kalle seg feminist, selv om de vitterlig mener kvinner skal ha samme rettigheter som menn etc. De siste fem årene eller så har man forsøkte å ta ordet tilbake, ikke ulikt hvordan svarte har tatt ordet 'nigger' tilbake. Språk er altså makt når noen klarer å tillegge et ord en annen mening enn det startet ut med.

Språk er også makt for den veltalende, for den personen som kan snu ethvert utsagn rundt, snakke motstanderen i senk - uten at det har noe sammenheng med kunnskap. Den veltalende kan vinne et argument over den kunnskapsrike, om sistnevnte ikke er stø i diskusjon og tale. Avhengig av hvilke situasjoner man befinner seg i, kan språk derfor absolutt være makt.

[Philosophia]

Språk er et redskap for kommunikasjon. Tenk hvordan verden ville vært om vi ikke hadde hatt språk.

[Ingeborg]

En oppfatning er at de som kontrollerer språket' date=' også kontrollerer meningsbetydninger. Ta et ord som 'feminisme'. Det begynte som en måte å snakke om kvinnebevegelsen. Feminisme var det å kjempe for kvinners rettigheter. Så ble ordet nærmets et skjellsord. Mange vegrer seg for eksempel å kalle seg feminist, selv om de vitterlig mener kvinner skal ha samme rettigheter som menn etc. De siste fem årene eller så har man forsøkte å ta ordet tilbake, ikke ulikt hvordan svarte har tatt ordet 'nigger' tilbake. Språk er altså makt når noen klarer å tillegge et ord en annen mening enn det startet ut med.[/quote']

Det samme gjelder de som er i stand til å "stemple" sine motstandere som mindreverdige ved hjelp av språket - f.eks. er "liberal" nærmest et skjellsord i USA. Og hvem bestemmer hvem som er "terrorist" og hvem som er "frihetskjemper"?

[Gjest gjest1]

Det siste eksemplet er absolutt et glimrende eksempel på at språk er makt. Uten bevisst bruk av uttrykket 'terrorisme' hadde nok Bush ikke fått like stor støtte til å gå løs på en stat som ikke hadde noe med 11. september å gjøre. Og ved å omdefinere 'krig' til 'krig mot terrorisme' har han også klart å 'snakke' seg ut av hele Geneve-konvensjonen. Språk er makt - og noen ganger fører det til fullstendig maktmisbruk.

[Gjest Lilleulv]

enig med det som er skrevet, men har en annen tolkning av det også. Den som kan snakke for seg har jo mer makt enn en som ikke er noe flink til å ordlegge seg...

[Gjest gjest1]

enig med det som er skrevet' date=' men har en annen tolkning av det også. Den som kan snakke for seg har jo mer makt enn en som ikke er noe flink til å ordlegge seg...[/quote']

Som nevnt i første innlegget mitt...

[Gjest *Fiona*]

Possum, jeg er ikke enig i at noen som kan snakke godt for seg er uten kunnskap, eller mangler kunnskap. Selvsagt er noe mer "kremmere" enn andre. Men verbal styrke er delvis en evne, delvis en treningssak.

Jeg har alltid hatt det slik at ord har vært lett for meg. Når jeg snakker, hører folk etter. Jeg har ikke skjønt selv at det har vært slik, før de siste par årene. SÅ folks inntrykk av meg har ofte vært basert på hvordan de selv er i forhold til hvordan de tror jeg er - sånn er det jo alltid - men mennesker som ikke helt vet hvordan de skal forklare ting eller lage eksempler for å gjøre seg forstått, synes jeg virker dominerende. (og det er jo en annen sak). Men jeg opplever å ha stor troverdighet i de forumene jeg ferdes, fordi jeg er sikker på det området.

Men jeg mener at det ikke går an å bli en "virtuos" med språket med mindre man har et minimum av boklig lærdom. Det å lese bøker og motta informasjon er også en språktrening. En som er "dum" eller direkte kunnskapsløs kan ikk euten videre overbevise andre, uansett hvilke "triks" han har lagt seg til.

For å virkelig kunne male, tegne, synge for andre hva man mener, må det ligge et grunnlag der - tilegnet gjennom litteratur eller andre læreingsmedier. Øret ditt må høre ordene, hjernen din må assosiere, huske og ikke minst ha referanserammer som forteller hvordan det kan brukes senere.

Et oppegående menneske vil lett kunne gjennomskue en som bare prater uten et reelt budskap (det er jo blant annet dette forumet av og til et eksempel på ) og det er vel det som er faren også, at lavt utdannede grupper lar seg rive med av karismatiske, men kyniske ledere.

Språk er makt, kunnskap er makt. Ingen tvil. Du kan sammenlikne det med hvilken som helst annne egenskap eller evne - se forskjellen på en som danser som aldri har gjort det før, eller som danser på hobbybasis - mot en som har gjort et yrke av det; lettheten i bevegelsene, styrken i kroppen, koordinasjonen, tryggheten.

Språk ligger til grunn for alt menneskelig samspill og menneskets evne til læring. Språkopplæring er skammelig undervurdert - ikke minst fordi verden blir mindre, og vi blir mer og mer flerkulturelle. Å ha språket i bunnen gir en sikkerhet og evne til læring som er helt essensiell for selvfølelse, identitet og muligheten for utvikling på alle områder i livet.

En som mangler språk er for alltid sosialt og følelsesmessig handikappet.