Kjepphøye mennesker, som IKKE klarer og omgåes uføre mennesker

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hehe.. Er mangt og mye å si om dette temaet. Selv jobber jeg i helsevesenet, og har møtt utallige "kan" ikke/gidder ikke/orker ikke. Man blir dessverre veldig farget av dette om man vi eller ei. De er evige ofre og har krav på så utrolig mye mer forståelse enn andre. Diagnosene som går ofte igjen er mistenkelig nok ting som ikke er så lette å bekrefte eller avkrefte, meget merkelig det der (...). Generaliserte muskelsmerter, fibromyalgi, ME, samt mye psykatri. Og disse blir sykelig opptatt av seg selv og egen sykdom, får snevert perspektiv og regelrett driter i alle andre. 

Slike mangler jeg fullstendig respekt for. Og det blir beklageligvis stadig flere av dem. Av hele mitt hjerte; piss meg i øret!

Anonymkode: ec29c...a62

Nå består omtrent hele min familie, både meg selv,søsken, foreldre og besteforeldre av folk som jobber i helsevesenet. Makan til respektløs holdning du har? Min far som er lege har alltid snakket om respekten man skal ha for våre medmennesker, at alle mennesker har like stor verdi har han aldri latt meg eller mine søsken glemme. Som jeg takker ham for dette i dag, han har hatt meget høy status yrkesmessig, men det betydde ingenting for ham, det som alltid har vært viktigst for ham i hans yrke var respekten og omsorgen han har hatt for sine pasienter. At du spyr ut din forakt for noen av dine pasienter på et åpent forum sier langt mer om deg, enn det sier om de pasientene du har møtt. Håper du snur i tide slik at dine eventuelle barn ikke lærer av deg å forakte andre mennesker, en slik forakt sprer ikke glede, bare sorg og elendighet.

Anonymkode: 71b1d...5e3

[Anglofil]

Tråden er ryddet for personangrep, brukerdebatt, avsporinger og spekulasjoner, samt svar til dette.

Yvonne (mod)

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må man respektere andre som tror de er så mye bedre en de uføre? Før man ble ufør, ble man godtatt og respekter. Og bli ufør , er års med utredning fra forskjellige organer. Man blir ikke ufør av og springe til lege 1 gang. Alt må utredes over mange år.

 Etter man ble ufør etter mange års utredning av helseplager fra NAV, så er man plutselig ikke bra nok. Selv om man er den samme personen med sykdom, som da man prøvde seg ut over flere år i jobb. Men til slutt måtte gi opp, for kroppen taklet det ikke.

Hvorfor er du så EPLEKJEKKE mot de som redelig mottar uføretrygd, noen av oss ønsker ikke det livet vi har, men har rett og slett ikke andre muligheter, da helsen har sviktet sterkt. Tror du ikke vi som er syke ønsker og bytte til et friskt normalt liv? Og jo da det ønsker vi. Et liv i smerter  er ikke et normalt liv. Man prøver og lære og leve med det. Hver dag er en kamp.  

Døm ikke en ufør ut i fra vedkommendes liv. Du kjenner ikke til bakgrunnen til at noen er ufør

 

 

 

Anonymkode: 7bed5...adb

1. Fordi det er folkeskikk, man har rett til å ha sin egen mening selv om du skulle være uenig i det. Når det er sagt, så er det noen som får uføretrygd som kanskje ikke skulle hatt det. Folk som rett og slett er snyltere og/eller ikke gidder å jobbe.

2. Såklart er man *bra nok* selv om man ikke har jobb. Det finnes rasshøll over alt, enkelte mennesker er bare slik.

3. Jeg er ikke eplekjekk mot de som motar uføretrygd. det jeg reagerer på er den evinnelige gnålingen om at han har det vondt, får for lite penger, syting i øst og syting i vest, ALT er den andre parten sin feil. Noen har mer smerter andre har mindre smerter, jeg selv har smerter som gjør at noen dager kommer jeg meg nesten ikke opp av sengen, er sykemeldt i 2 uke rnå, og merker allerede på slutten av første uke av at man ikke har noe å gå til, sånt er destruktivt, man blir fanget inne i sin egen boble, hvor alt man snakker om er enten negativt, eller helsen.

Anonymkode: cbd3e...793