Bridget Jones Skrevet 19. november 2004 #21 Skrevet 19. november 2004 det er jo ikke sikkert du revner da. fødte for 5 uker siden han veide 4890g og jeg revnet ikke noen ting.
Gjest Teletubbien Skrevet 19. november 2004 #22 Skrevet 19. november 2004 Jeg ba jordmor være så snill å klippe jeg Under min første fødsel så ble jeg klippet fordi jeg ikke klarte å presse nok selv. Den gangen så hadde jeg epidural og kjente ikke noe til klippinga, men epiduralen var på tur ut når jeg ble sydd -så jeg kjente det på den ene siden, men ikke den andre Var ikke veldig ille, men stakk litt Under neste fødsel så gikk det så fort at jeg ikke rakk få noe smertelindring :o - da det begynte å trekke ut og barnet var litt stort (4200 :o ) så ba jeg jordmor være så snill å klippe meg på neste pressrie!!! Hun ble litt overrasket Men da kom han også Og en ting til - har ikke hatt NOE problem med hverken arr eller groing eller følelse eller sting eller noe i ettertid!!!! Så - ikke vær så engstelig!!!
Gjest Plonk ikke innlogget Skrevet 21. november 2004 #23 Skrevet 21. november 2004 Med fare for å gjenta alle de andre her - jeg revnet og merket ingenting, måtte spørre jordmoren hvordan det gikk. Revnet fordi Plonkeliten kom ut med den ene armen ved siden av hodet, luringen... hun kom ut som Supermann... Jeg syntes ikke syingen var så morsom. Du er jo litt mørbanket nedentil og vil helst ikke at noen skal fomle rundt der akkurat da, så jeg led meg gjennom det, men med god trøst fra lille Plonkeliten som lå på magen min og pustet for aller første gang!! Groingen gikk helt fint også. Var litt ekkelt å gå på do det første døgnet, men etterpå gikk det raskt. Rart hvor fort ting kan gro et sted det flyter av kroppsvæsker, men vi er laget for at ting skal ordne seg etter fødselen!
Sandra Skrevet 21. november 2004 #24 Skrevet 21. november 2004 Jeg har fulgt tråden fra begynnelsen, men har vegret meg litt for å svare. Jeg vil jo ikke skremme, så jeg må bare legge til at det kanskje høres verre ut enn det var. Jeg ser at ingen syntes det har vært fælt å revne eller å bli klippet, så oddsen taler jo for at det skal gå kjempefint @line! Og uansett glemmer man smertene så innmari fort nå nurket er ute! Jeg syntes nemlig det ikke var noen hyggelig opplevelse å bli klippet. Jeg revnet (det kjente jeg ikke i det hele tatt, men ble fortalt at jeg gjorde det etterpå), men Marcus kom ikke ut og de mistet hjertelyden, så jordmoren tok en brå avgjørelse og klippet uten ha satt lokalbedøvelse. (jeg hadde opprinnelig epidural, men de hadde satt den ned ganske mye en stund før jeg begynte å presse) Jeg kjente det ganske godt og syntes det gjorde vondt, men det kan godt være at det var det at det kom så brått, som gjorde at jeg husker det som så vondt. Legen som assisterte under fødselen klippet meg mer, det kjente jeg også, men gjorde ikke like vondt, men jeg syntes det var ubehagelig. Hun jordmoren som klippet først, trodde klippet skulle gjøre utslaget så han skulle komme. Det begynte å ta litt tid, og jeg hadde farget fostervann også. Det hjalp uheldigvis ikke og derfor klippet de meg mer. Jeg husker i all fall at jeg bannet da jeg ble klippet første gangen. Jormoren kom og snakket med meg etterpå og var veldig lei seg for at hun måtte gjøre det uten bedøvelse. Jeg syntes det ikke gjorde noe, var jo bare glad for at hun tok ansvar for å få ut babyen min når det ble litt kritisk på slutten. Jeg fikk høre etterpå at han hadde svalgt masse av det fargede forstervannet, og da han kom ut var han helt blågrå og de løp ut av fødselsstuen for å suge det ut. Jeg endte til slutt med ruptur grad 3 (av 4) og måtte sy på operasjonsstuen. Det var jeg kjempeglad for, for da var det 2 flinke leger som sydde og 2 snille sykepleiere som var med meg. Jeg fikk skikkelig epiduralbedøvelse så jeg var helt bedøvet i underkroppen. Jeg var ganske redd for å kjenne noe mer vondt etter at fødselen endelig var ferdig, jeg syntes det hadde vært nok herjing der nede for en tid. Jeg fikk høre av fysioterapeuten min etterpå at de alle som opplever litt verre grad av revning eller klipping opp til operasjonsstuen nå, så sant de har kapasitet til det. (på Ullevål) Senere har jeg ikke hatt noe problemer annet enn at det har var ømt en liten stund etterpå. Ingen problemer med sting eller inkontinens Jeg driver med bekkenbunnstrening for å trene opp musklene, men det burde jo alle gjøre uansett. Knipe er fin forebygging mot senere plager Så alt i alt er det ikke fælt å revne eller å bli klippet, jeg syntes det var vondt akkurat der og da. Håper ikke dette ble en skremselshitsorie, men jeg ville gjerne skrive ned min opplevelse også.
-hild Skrevet 22. november 2004 #25 Skrevet 22. november 2004 Jeg hiver meg på her jeg også :-) Jeg hadde (eller skal jeg kanskje si fikk) fullstendig angst for klipping under fødselen. Da jeg hadde pressrier ble vesla stående og stange, hun kom ikke ut, og jm sa "jeg må nok klippe deg".. Timingen var heller dårlig, hun sa det før jeg hadde kommet meg etter en pressri, så jeg sa selvfølgelig "Nei, nei, nei, du får ikke lov til å klippe".. Etter neste pressri ville jeg bare bli ferdig - så da var det helt greit - hun satte bedøvelse, og klipte (nesten som hos tannlegen - du kjenner at bedøvelsen blir satt, og du kjenner at det jobbes med deg, men det gjør overhodet ikke vondt) - og på neste ri var jenta mi ute. Og da var selvfølgelig alt greit :-) Jeg trodde jeg skulle fryse ihjel etterpå, jeg svettet masse under fødselen, og svett og våt kropp blir fort kaldt - så ullsokker er ingen dum ide! Har du en fleecejakke det ikke er så fryktelig farlig med så ta gjerne med deg den også, det kan ta litt tid før du og babyen får krype inn under dyna! Lykke til - kos deg med resten av svangerskapet :-)
hanni Skrevet 22. november 2004 #26 Skrevet 22. november 2004 Jeg synes det var helt OK å bli klipt under fødselen. Det kjente jeg nesten ikke. Jeg syntes det var veldig fint at jormor ikke sa fra at hun klipte - hun bare gjorde det. For da hadde jeg sikkert protestert og kjent etter liksom. Jeg hadde riktignok epidural, men noen annen bedøvelse fikk jeg ikke. Dessuten fikk jeg vite at epidural ikke tar bort smerter i underlivet - jeg kjente fødselen godt for å si det sånn. Men klipping syntes jeg var helt greit. Ikkeno å grue seg for mener jeg. Lykke til.
Gjest Anonymous Skrevet 24. november 2004 #27 Skrevet 24. november 2004 helt enig!en jordmor bør IKKE si at hun skal klippe en fødende kvinne! :-? :evil: og jeg også ble både klippet og sydd, men kjente seriøst ikke noe til det! jeg det vises ikke i hele tatt, man får ingen eller fint lite arr, så alle sammen: dette er ikke noe å grue seg til!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå