@line Skrevet 17. november 2004 #1 Skrevet 17. november 2004 Fødselen nermer seg å jeg gleder meg masse til lille nurket skal komme. Det eneste som legger en liten demper, er at jeg kanskje revner eller må klippes under fødselen... :o Får helt angst bare av tanken!! Iallefall ordet klipping er jo til å frysninger av. Er det så ille som det høres ut til? Hva foretrekkes? Å revne eller bli klippet? @line
Polly Ester Skrevet 17. november 2004 #2 Skrevet 17. november 2004 Det gjør ikke vondt ihvertfall. Under min første fødsel både revnet jeg og ble klippet. Jeg kjente det, men ikke vondt. Da jeg fortalte jordmoren etterpå at jeg hadde kjent at hun klippet ble hun kjempeforskrekket - jeg tror jeg fikk smertestillende først. Men, det gjorde ikke vondt. Hun sa ifra først, så jeg kjente det, på samme måte som du kjenner det hvis du klipper en bunke med stoff, syns jeg... Hvis du holder en bunke med stoff i hendene og klipper med saks, så kjenner du at du klipper, men ikke på kroppen personlig. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det bedre, jeg... Plaster kanskje... Å rive av seg et plaster på albuen eller noe sånt... Det gjorde ihvertfall ikke vondt hos meg. Jeg kjente at hun klippet og så kjente jeg at det rant noe varmt nedover baken min, og det må jo ha vært blod. Men, når du ligger og føder så merker du ikke noe vondt uansett.
Suzy Skrevet 17. november 2004 #3 Skrevet 17. november 2004 Ingen grunn til bekymring! Det gjorde ikke vondt i det hele tatt (jeg var igrunnen opptatt med andre ting ) - det jeg syntes var ekkelt var lyden av saksa - men det var ingen smerte. Etterpå er du i en rus av endorfiner og adrenalin så syinga går kjapt - og det gror så greit som bare det.
*Emma* Skrevet 17. november 2004 #4 Skrevet 17. november 2004 Jeg har hørt to ulike forklaringer på hv som er best. Den ene sier at revning er best fordi da blir det ikke så "dype" sår og huden har lettere for å vokse sammen igjen pent når den på en måte har revnet selv. Den andre sier at det er best å bli klippet fordi da har man kontroll over det. Jeg tenkte som deg før jeg fødte sist...det høres jo rett å slett grusomt ut...men vet du hva..du kommer ikke til å merke det eller bry deg om det...for det er faktisk andre ting under fødseelen som er mye verre. Er enig i klippe i stoff forklaringen...den var god. Mener også at jeg fikk lokalebedøvele før de klippet - men jeg kan huske feil.
havsulen Skrevet 17. november 2004 #5 Skrevet 17. november 2004 Jeg var også bekymret for å bli klippet eller revne før fødselen. Og revnet... Men jeg lover deg; jeg merket det ikke! Fikk bedøvelse da hun skulle sy, så det kjente jeg heller ikke.
diddi Skrevet 17. november 2004 #6 Skrevet 17. november 2004 Jeg merket det heller ikke da jeg revnet. Og jeg lovet meg selv at med nr. 2 skulle jeg ikke være så opphengt i det, for det var faktisk det som jeg tenkte på masse under fødselen. Og det var bortkastet energi. Så jeg glemte hele revninga da jeg fødte nr 2. Måtte sy et par sting da og, men igjen så kjente jeg ingen ting.
Glossy Skrevet 17. november 2004 #7 Skrevet 17. november 2004 Føler SÅ med deg når det gjelder den angsten der ja. For den har jeg og. Får helt hetta!! Men det hjelper å lese her om dere som faktisk har opplevd det. Det letter litt. Takk takk!!!
Nala Skrevet 18. november 2004 #8 Skrevet 18. november 2004 Revna under forrige fødsel jeg også. Og det er som de andre sier. Jeg merket det ikke. Var så opptatt av andre ting. Å bli sydd var ikke ondt i det hele tatt. Bedøvelsen virket som den skulle. Det eneste var at jeg frøs på bena da jeg lå der og ble sydd, så jeg ba om å få lestene (raggsokkene) mine. Det var nok litt av et syn, vil jeg tro. En skrevende kvinne i bare sykehusskjorta og lester Skjønner at angsten for å revne eller bli klippet er ond. Trøsta får være at det ikke merkes der og da. Klart det kan gi noe ubehag i ettertid, men det går nå relativt fort over :-)
Gjest Anonymous Skrevet 18. november 2004 #9 Skrevet 18. november 2004 Jeg var også mest bekymret for dette med revning/klipping før fødselen, så jeg smurte meg med olje i håp om å mykgjøre "området". Jeg hadde setefødsel, så legen ble til slutt nødt til å klippe litt, for baken til barnet ville ikke komme skikkelig ut. Jeg fikk beskjed om at på neste pressrie ville hun klippe først. Jeg merket det jo selvfølgelig, for jeg hadde ingen bedøvelse, men det gjorde på en måte ikke vondt likevel. Dessuten måtte jeg jo konsentrere meg om pressingen når hun var ferdig med å klippe. Og like etterpå var barnet ute og alt var glemt!! Jeg fikk lokalbedøvelse før jeg ble sydd. Det var omtrent som å være hos tannlegen. Du kjenner stikket fra sprøyten og etterpå merker du at det skjer noe, men det gjør ikke vondt. Hilsen Lille meg
Cr@sh Skrevet 18. november 2004 #10 Skrevet 18. november 2004 Ikke gru' deg til det... Absolutt ikke noe å bruke krefter på å tenke på. Jeg ble klippet og sydd - og det var som de andre sier her, verken vondt eller ubehagelig... Kjente selvfølgelig at "noe" skjedde under syinga - men da er man så gira pga barnet at man ikke tenker på det en gang. Det går kjempegreit!!!
LilleBille Skrevet 18. november 2004 #11 Skrevet 18. november 2004 Ingen grunn til bekymring! Det gjorde ikke vondt i det hele tatt (jeg var igrunnen opptatt med andre ting ) - det jeg syntes var ekkelt var lyden av saksa - men det var ingen smerte. Etterpå er du i en rus av endorfiner og adrenalin så syinga går kjapt - og det gror så greit som bare det. Kunne ikke sagt det bedre selv. Låten er opplagt det som var det verste.. (men nå synes jeg det er ekkelt å sitte på tannlegekontor å høre borring også jeg da )
Hermione Skrevet 18. november 2004 #12 Skrevet 18. november 2004 Klipping og revning var absolutt det eg var mest redd for før fødselen. Smurte flittig med jordnøttolje heile tredje trimester i håp om å sleppe unna. Men under fødselen blei eg første klipt for å få plass til tang (Malin var litt tjukk i hodet sitt, så ho kom seg ikkje ut), og så fekk eg totalruptur i tillegg. Kanskje ikkje det du ville lese, men eg kan forsikre deg om at eg overhode ikkje kjente noko til det. Klippinga fekk eg ikkje med meg ein gang. Var mannen som sa det til meg etterpå Fekk lokalbedøvelse før eg blei sydd, så eg kjente ikkje noko særlig til det heller.
Trill Skrevet 18. november 2004 #13 Skrevet 18. november 2004 Eg revna berre pittelitt- og merka hverken det eller dei to stinga ho sydde uten bedøvelse. Når(eller OM) du revna e vel de når ungen e nesten ute-so du gløyme det fort når den kjeme på brystet ditt
Hermula Skrevet 18. november 2004 #14 Skrevet 18. november 2004 Har hørt tips om å massere med jordnøttolje for å unngå revning. Er det noen av dere som har positive erfaringer med det?
Bø Skrevet 18. november 2004 #15 Skrevet 18. november 2004 Jeg var ikke redd for å revne, men fast bestemt på at jeg ikke skulle klippes. Jeg husker at jordmora som jeg gikk på kontroll til var enig med meg i at det ikke burde være rutine. "Var det meningen at det skulle være nødvendig med klipping, ville vi vært født med glidelås". Da jeg kom på fødestua ga jeg med en gang beskjed om at ingen skulle klippe meg! Og det slapp jeg også. Jeg fikk en liten rift, men det merket jeg overhodet ikke.
Gjest Anonymous Skrevet 18. november 2004 #16 Skrevet 18. november 2004 Klipping høres jo bare helt grusomt ut. Jeg ble klippet under fødselen til vesla mi, men jeg fikk bedøvelse siden riene hadde stoppa opp. Så jeg visste ikke om det en gang + jeg kjente ikke noe særlig til stingene etterpå. Jeg revna innvendig, men det merka jeg ikke noe til. Dette går nok så bra så. Når det gjelder klipping får du enten bedøvelse eller så tar de å klipper på toppen av en rie.
Murf Skrevet 18. november 2004 #17 Skrevet 18. november 2004 klipping er et stort mareritt, og jeg er ikke gravid engang... Greit nok at det går greit der og da, men hva med etterpå? Hvor lang tid tar det før man er tilbake i normaltilstand? M
*Emma* Skrevet 18. november 2004 #18 Skrevet 18. november 2004 Det tar ikke vedig lang tid faktisk...dvs det spørs jo hva du regner som lang.....jeg både trente og hadde sex 5 uker etter fødselen og det gikk helt fint. Husker faktisk lite smerter etter den første uken..mere at det klødde fordi stingene grodde. Seriøst..det høres grusomt ekkelt ut...men det er faktisk ikke noe å tenke på engang.
Polly Ester Skrevet 18. november 2004 #19 Skrevet 18. november 2004 Jeg var redd for å gå på do en uke etter at jeg kom hjem fra sykehuset, men alt var greit så det var en ubegrunnet redsel jeg hadde. Så jeg var fin etter to uker etter fødsel... Og jeg både revnet og ble klippet. Så det er som Shakira sier; det høres helt forferdelig ut, og så er det ikke det allikevel... det går fort over...
kitty Skrevet 18. november 2004 #20 Skrevet 18. november 2004 Jeg merket ikke noe heller. Både revnet to steder og ble klippet. Fikk bedøvelse (lokal spray) når de skulle sy og det var faktisk det som svidde. Så prøv og ikke tenk på dette (vet det er vanskelig), men klipping og revning er noe jordmødrene tar seg av og som du kjenner minimalt eller ikke noe til.' Som sagt både revnet og ble klippet, og sydd, men hadde allikevel sex etter 3 uker uten problemer. Grudde meg til å komme hjem med tilgang til speil så jeg hadde sjansen til å se hvordan det så ut, men 3 dager etter fødsel kunne man ikke se noen ting til sying eller klipping/revning. De er utrolig flinke til å sy. Lykke til med graviditet og fødsel. Bare stol på at kroppen din tar seg av det den skal for det er den verdensmester til.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå