Jump to content
ablaze

Ablaze om svangerskapsforgiftning

Recommended Posts

ablaze

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men jeg har en del tanker som jeg føler det er greit å få ned for min egen del. Kjekt om du ønsker å dele egne tanker og bli med i diskusjonen 

Litt om meg:

Først må jeg begynne med å si at jeg har vært så heldig å få verdens to herligste barn, som hver dag gir meg mer enn jeg noen sinne kunne ønske meg. Det er travelt, men jeg nyter hver dag. :rodmer:

Jeg ble gravid for første gang i 2011. Det var planlagt og ønsket, så jeg gledet meg fra dag én. Da magen begynte å vokse fikk jeg endelig være en del av "alle de gravide" og nøt å kle meg slik at magen viste. Ting gikk fint helt til uke 29, da jeg plutselig fikk synsforstyrrelse ved at jeg mistet deler av synet på det ene øyet i ca 5 minutter. Det gikk helt bort igjen, men jeg fikk veldig vondt i hodet etterpå, så jeg gikk hjem fra jobb. Jeg fortalte dette til legen og fikk beskjed om at det kunne være svangerskapsmigrene. Blodtrykket mitt hadde på dette tidspunktet begynt å stige i forhold til i starten av svangerskapet, men var enda ikke høyt per definisjon.

I løpet av de neste tre ukene fikk jeg synsforstyrrelse flere ganger og ble sendt til sykehuset i uke 32+2 da blodtrykket mitt var 150/100. De sjekket blodtrykk og urinprøve og tok ultralyd og CTG. Jeg ble sendt hjem samme dag med beskjed om å kontakte føden hvis jeg opplevde hodepine, synsforstyrrelse, kvalme eller magevondt.

En uke senere hadde jeg igjen kontroll hos legen. Jeg våknet samme morgen med utrolig vondt i magen. Jeg hadde så vondt i magen at jeg til slutt kastet opp. Jeg ringte føden i syvtiden og de sa a t jeg kunne komme inn hvis jeg ønsket, men at jeg kunne bli hjemme og se om jeg ble bedre (de var redde for at jeg skulle ha omgangssyken og ta det med inn på sykehuset). Jeg spiste en skive og sov litt, da det vonde gikk bort. Jeg har vel blitt enig med mannen om at dersom jeg ikke hadde hatt time hos legen så hadde vi reist inn. Jeg kom til legen klokka 12 og hadde da med en urinprøve som var mørkere enn eplejuice (vet ikke om det spilte noen rolle, men har aldri sett så mørk urin før. Har i ettertid lært at protein i urin gjør at den skummer, så om du lurer så kan en riste på glasset og se om det skummer og om skummet holder seg). Den ga utslag på 3+ på proteiner. Blodtrykket sa 170/110 og da sa legen at vi måtte reise rett til sykehuset., ellers så ringte han etter ambulanse.

Jeg lå inne til overvåking i to dager og på ettermiddagen dag tre så fikk jeg beskjed om at baby måtte ut av magen siden jeg hadde svangerskapsforgiftning. Etterpå ble jeg fortalt at det hadde utviklet seg til HELLP og at leveren min holdt på å svikte. Og enda mer skremmende var det når jeg googlet HELLP og leste ordene ”dødelighetsraten for mor og barn er..” om det jeg hadde hatt.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

ablaze

Det gikk så to år før vi var enige om å prøve igjen. Det gikk fort å bli gravid igjen og atter en gang gledet jeg meg over den fine magen og det å kjenne liv i magen. Jeg prøvde tidlig å prate med legen om mine bekymringer om å få svangerskapsforgiftning igjen, men fikk beskjed om at han ikke kunne spå i fremtiden (…!)

Siden jeg fikk svangerskapsforgiftning i første svangerskap fikk jeg tilbud om utvidet ultralyd i uke 24. På denne fant de at blodårene inn til livmoren min er trange og at det derfor (ved hvert svangerskap) er vanskeligere for kroppen å få blod inn til livmor og at de tror dette henger sammen med at det dannes en dårlig morkake og at slike som meg derfor får svangerskapsforgiftning. Jeg ble klassifisert som høyrisiko og 100% sykemeldt.

Sykemeldingen gjorde godt da jeg hadde masse kynnere, men det stoppet likevel ikke at jeg begynte å få symptomer atter en gang. Denne gangen steg ikke blodtrykket og vekten (vann) slik som sist. Første klare symptomet jeg fikk var synsforstyrrelse i uke 27 og da ble jeg redd, for det var så veldig tidlig. Det endte med innleggelse pga høyt blodtrykk, men jeg ble skrevet ut igjen etter to dager. Etter det så ble jeg lagt inn nesten hver gang jeg var inne til sjekk (hver 2 uke), men det ble alltid bare et par dager. I uke 30 ble jeg lagt inn igjen og denne gang var kom jeg ikke ut igjen før baby hadde kommet ut. Det holdt så vidt til uke 31 og vi var på sykehuset i seks uker.

Share this post


Link to post
Share on other sites
ablaze

 

Det tar på å ha en slik opplevelse. Det å gå fra å ha en liten sprellebaby i magen og ca 10 uker igjen av svangerskapet, til to dager senere å ha den på brystet. Det å måtte bo på sykehuset i ukesvis - å amme, gi i sonde og pumpe hver 3 time og i mellomtiden få tid til å spise, dusje, hvile, sove, få besøk, overleve. Det å få en baby som ikke kan amme for den er så liten og svak. Det å få en baby som ikke klarer å puste selv.

Men alikevel så vet jeg at det er mange som har det verre enn meg, så jeg kan ikke klage for mye. Jeg passerte nettopp termindato for nr to.. Han er nå over 14 måneder og er verdens deiligste gutt som alltid er blid og glad.

Men jeg savner å være gravid! Jeg føler at jeg har blitt frarøvd det å gå gravid – 4 måneder faktisk. Jeg skulle ønske at jeg fikk oppleve en fødsel som setter i gang, jeg skulle ønske jeg fikk oppleve rier, jeg skulle ønske at jeg var lei av å gå gravid og var klar til å møte baby, jeg skulle ønske jeg fikk oppleve å få en nyfødt baby på brystet – å se, lukte, høre han eller henne, jeg skulle ønske jeg fikk oppleve å være den første min nyfødte fikk se, lukte og kjenne på..

Edited by ablaze

Share this post


Link to post
Share on other sites
ViljaH

Hei, jeg fikk også HELLP i første svangerskap, men ble nok ikke så syk som deg.

Ble du ikke satt på blodfortynnende i 2. svangerskap? Det hjelper til å danne bedre morkake, blodforsyningen gjennom trange årer gåt bedre, og det dannes bedre blodårer i morkaken når den utvikler seg. Jeg gikk på Albyl-E fra uke 10-37, og jeg ble ikke syk da. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
ablaze

Jeg begynte på Albyl-e i uke 6, men dessverre så hjalp det ikke nok i mitt tilfelle. Men så flott at det hjalp for deg :)

Som sagt ovenfor så sa legene at det på ingen måte var sikkert at jeg fikk sv.f. en gang til, men jeg vet ikke hva de hadde sagt i dag mtp historien min. Har du også fått påvist tynne blodårer inn til livmor? Jeg har fått for meg (og fikk det indikert av lege, selv om de ikke sier noe helt sikkert) at mange av de som får sv.f. har denne "feilen", men at det er mange som ikke har dette og alikevel utvikler sv.f. Om det er sammenheng med hvem som får det igjen (og evt igjen) av de som har og ikke har slike blodårer vet jeg ikke, men de holder på å forske på dette på sykehuset mitt og jeg er en del av denne studien. Det skal bli interessant å høre om de ser et mønster.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Havrekjeksen

Jeg vil bare takke deg for at du delte. Har selv hatt HELLP i nær familie og det er en skummel diagnose som egentlig fortjener litt mer oppmerksomhet, for jeg tror de fleste som hører om den, hører om den for første gang når de får diagnosen selv. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

ablaze

Takk :)

Som du sier så hadde jeg vel bare så vidt hørt om det før. Jeg så selv at jeg hadde en del av tegnene på svangerskapsforgiftning gjennom svangerskapet, men en tenker jo at en er litt paranoid. I tillegg så var tegnene hver for seg helt vanlige "symptomer" på å være gravid (la på meg mye, ødemer, høyt blodtrykk, hodepine). Det var først når jeg fikk proteiner i urinen at legen sendte meg til sykehuset - forsåvidt greit det, men jeg fikk høre etter runde to at jeg nok burde vært fulgt opp tettere første gang. Men heldigvis gikk det bra!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Susa

Hei ablaze!

veit jeg har skrevet med deg før i tråder. Jeg har ikke hatt svangerskapsforgiftning, men har født 2 dysmature barn, og fått beskjed om albyl-e i eventuelle flere svangerskap. De mente at jeg hadde litt tynne spiralblodårer som førte til dårlige morkaker. 

Tenker du på å få et barn til? Jeg har lyst på en attpåklatt om noen år, men mannen er ikke enig...

Share this post


Link to post
Share on other sites
ablaze

I utgangspunktet så har jeg bestemt meg for at jeg ikke vil en gang til. Jeg tørr ikke ta sjansen på at det går helt fint denne gangen, så hvis jeg får svangerskapsforgiftning en gang til og, mot formodning, barnet "bare" kommer 7 uker før tiden (som med førstemann) så må fremdeles pappa være hjemme med to stk alene. Hvis barnet kommer 9 uker før eller (God forbid) enda tidligere så ser vi på 6+ uker på sykehuset. Det vet jeg ikke om jeg orker en gang til. Det var så utrolig tøft å få et barn som ikke kunne puste selv, så jeg kjenner at jeg er redd..

Men jeg kjenner også at jeg blir trist når jeg kjenner på at jeg ikke skal gå mer gravid..

Huff.. det er vanskelig :sukk:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Marimba

Hei ☺️ 

Hvordan var veksten på de to babyene dine? Ble det oppdaget noe avvik der som ble fulgt opp i tillegg til resten av oppfølgingen du fikk? Ble du satt på blodtrykksmedisin? 

Trange blodårer altså?! Kanskje jeg og har det. Jeg har hvertfall fått beskjed om at morkakene mine ikke gir babyene nok næring (er i svangerskap 2 nå), og at kroppen kompenserer for dette ved å øke blodstrømmen og gi meg et farlig høyt blodtrykk. Det utviklet seg heldigvis ikke til svangerskapsforgiftning i svangerskap 1, da fikk jeg gå til uke 37 før jeg ble satt igang pga blodtrykket, men jeg går nå med hjerte i halsen og er livredd det skal utvikle seg til svangerskapsforgiftning nå, da jeg allerede er igang med ukentlige kontroller og ultralyd og to dagers innleggelser for å prøve å få kontroll på blodtrykket. Er i uke 31 nå.

Veldig godt å lese om andres lignende erfaringer med hvor bra det kan gå, selv om det er grusomt mens det står på. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
ablaze

Det ble aldri påvist noe vekstavvik på noen av dem, men de var jo små når de kom.. 

Jeg ble satt på blodtrykksmedisin med begge. Det var jo en helt annen oppfølging med andremann, så da begynte jeg på blodtrykksregulerende når symptomene begynte (uke 27). Dessverre så gjorde det ikke så mye for utviklingen av sv.f. for min del.

Jeg krysser fingrene for at du får gå så lenge denne gang også 😊 Uansett så snakket jeg nettopp med en som fikk i uke 35 og da var baby to dager på nyfødtavdeling, så det var null stress!!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...