Fruktbarehet og befolkningen

[AnonymBruker]

Jeg ønsket meg 3 barn. Men jeg har aldri truffet en eneste mann som vill ha barn. De ville bare reise, være med venner, shoppe, spille poker, drikke øl, drømme om en karriere de ikke gadd jobbe for, skate når det var fint vær, etc overfladisk mas. 

Nå er jeg for gammel til å få barn. 

Anonymkode: ce5ed...251

[Gjest Chloe]

Ønsker meg 2 barn på sikt. Men det er ikke et veldig sterkt ønske, kanskje ender jeg opp med 0 barn. 

Det staten kunne gjort for å oppfordre folk til å få barn er å gi mer støtte til studenter som får barn i studietiden. Som det er nå får man ca 1000 kr ekstra i måneden. Det vil jo bli veldig trangt å leve på det, studielånet er jo veldig lite fra før av, så det er ikke særlig økonomisk lurt å få barn som student. Hvis kvinner starter å få barn i 20-årene er det også større sjanse for at det blir flere barn enn om man føder det første barnet som 35-åring. 

[asterix]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei det er ikke bare penger som stopper meg i å ønske 3-4 barn, eller barn i det hele tatt. Det er også et ønske om å jobbe og et ønske om å oppleve andre deler av verden uten barn med. Hvordan skal regjeringen løse dette?

Anonymkode: 065e0...940

Du kan da jobbe selv om du får både 3-4 og flere barn og reise uten barn kan du da gjøre masse av både før og etter småbarnsperioden. 

[AnonymBruker]

Hvis regjeringen vil spandere påbygg på huset mitt og betaler vikar for meg i tredje permisjon (så jeg slipper dårlig samvittighet) og sponser full barnehageplass for tredjemann, så kunne vi kanskje satt oss ned og vurdert om vi har lyst og energi til et tredje barn om noen år. 

Det er ikke bare plass, bil, og barnepass. Det er tid, energi, mulighet til god oppfølging med lekser, fritidsaktiviteter og man vil gjerne beholde sin egen personlighet midt i det hele. Med mindre regjeringen gjør hjemmeværende forelder til et ettertraktet fulltidsyrke, så tror jeg at mannen og jeg stopper på to stk.

Anonymkode: 8804f...70c

[AnonymBruker]

18 timer siden, Cuckold skrev:

Enig. Problemet er ikke at vi får for få barn, man får også få barn i Kina, problemet er få barn i kombinasjon med masseinnvandring. Dette fører til at etterkommerne av de som levde i landet da masseinnvandringen tok til vil komme i mindretall i eget land etter historisk svært kort tid, kanskje bare et drøyt hundreår. Hadde en slik utbytting av befolkningen skjedd i et land utenfor Europa ville vi kalt det en tragedie og en forbrytelse mot folket i landet, i hvert fall om folket ikke på forhånd hadde åpnet for denne utviklingen etter en grundig og redelig og åpen debatt. Men i vår del av verden er vi så tynget av skam og skyld at vi ikke våger sette ned foten. 

Viktig poeng. Har aldri skjønt helt at enkelte grupper er verneverdige, nordmenn er da verneverdige sett i verdenssammenheng. Vi er bare usle 4-5 millioner, med en kultur som er verdt å bevare. Hva vinner vi på å utvanne den? Vi gir rett og slett vekk det harde arbeidet til forfedrene våre. Jeg har aldri sett noen nordmenn gi vekk sine egne midler, sin egen bil, sitt eget hus, eller velger å prioritere andres barn likt med sitt eget. Jeg tror at det handler mer om 68-erne sitt store ego fremfor noe annet. At man har lyst til å drive charity på andres bekostning, det er selveste rikmannsdrømmen. Minner meg om rike amerikanere, bare at rike amerikanere gir vekk sine egne penger og lever i sus og dus ved siden av. Når man gir sine egne penger blir det litt annerledes enn en slags imaginær pengesekk som visstnok er (tilsynelatende) uendelig. En slags tro på egen uovervinnelighet, det stadige argumentet om hvilket årstall vi tross alt lever i og at vi er verdens rikeste. Yeah, right. Alt har en begynnelse og en slutt.

Anonymkode: 0e0dd...be1