Samværsvaner som har sklidd ut, tips?

[AnonymBruker]

Akkurat det med hvor hun skal spise middag må dere da kunne kreve at hun planlegger litt, og gir beskjed om i god tid.

Ellers, kan ikke dere voksne har hver deres uker med ansvar for lekser, kjøring/henting osv?
Så er det en som har hovedansvaret for de tingene og må sørge for å sjekke at alt blir gjort osv. 

Anonymkode: 8900d...c7c

[AnonymBruker]

Den 15.9.2016 at 19.12, AnonymBruker skrev:

Jeg og eksen bor veldig tett - det er snakk om to minutters gange gjennom hagen. Vi samarbeider fint og kommer godt overens. Begge har nye partnere som også trives. 

Vi har ett barn sammen, en datter på 13 år. Hos far har hun to eldre stesøsken som har flyttet hjemmefra, mens hos meg har hun to stesøsken på samme alder og et yngre halvsøsken. 

På papiret har vi en 80/20-deling hvor hun bor hos meg fast i hverdagene, men i praksis flyr hun mye veggimellom. Hun kan f.eks. spise middag hos den ene og sove hos den andre. Hittil har dette fungert veldig fint. Hun er en oppegående jente som vi stort sett stoler på. 

Men i det siste har både far og jeg snakket om at vi begge føler at vi har litt lite kontroll på henne. Ikke at datteren vår har gjort noe feil, men at vi begge synes det er vanskelig å få fulgt henne opp når hun går så mye i mellom. Oftest så ringer vi og tekster hvis hun drar fra ett hjem til det neste, men i en travel hverdag er det lett å glemme og vi ønsker derfor begge å få mer struktur på rutinene på samvær. Slik at vi vet hvem av oss som er ansvarlige for henne og får fulgt opp lekser og andre ting litt tettere. 

Vi har snakket med henne og hun uttrykker selv at hun elsker å ha full frihet til å gå hvor hun vil og at hun helst ikke vil ha noen rigid plan å følge. Både jeg og far har sagt at det er helt opp til henne hvor mye hun vil bo hvor, men at vi ønsker å ta utgangspunkt i faste dager eller uker, slik at vi vet. Dette synes hun høres trist ut da hun elsker å gå mellom husene. 

Er det noen som har vært i en lignende situasjon som har råd? Det handler som sagt ikke om at vi ikke stoler på henne eller at hun har gjort noe spesifikt for å miste dette privilegiet. Det er rett og slett vi som har vært litt for sløve med å skape faste rammer for samvær. 

Anonymkode: 25ab8...17c

Det er ingen barn som skal ha full frihet. Så lenge barna er under 18 er det ikke noe som heter full frihet, det er noe man kan velge når man blir voksen. Sånn er det å være barn. Tenk når de yngre stesøsknene også vil ha full frihet, hvordan løser dere den kabalen? Sett dere ned med barnet og forklar for henne hvorfor dere må ha faste rammer og at hun må innfinne seg med dette. Hun er en del av en familie og må yte like mye som alle andre fullverdige familiemedlemmer for fellesskapet og kabalen. Det blir også håpløst å planlegge noe når man aldri vet hvor hun er og om hun skal være med.

Kansje dere kan la henne bestemme hvor stor prosentandel hun er hos hver? Og at hun må spise middag og sove hos den som har henne, men kan gjøre litt som hun vil utenom det?

Anonymkode: 1197c...c13

[AnonymBruker]

Den 18. september 2016 at 19.24, AnonymBruker skrev:

Du stemmer for å oppfostre et curlingbarn som får bestemme over seg selv og foreldrene? Hun er 13 år og fremdeles et barn, ikke en myndig halvvoksen person. Selvsagt er det foreldrene som bestemmer. Det er ikke snakk om å ha full kontroll, det er snakk om å ha faste, trygge rammer som fungerer for både jenta og foreldrene.

TS: det er selvsagt du og far som bestemmer hvordan dere skal ha det, selv om jenta har medbestemmelsesrett. Hun er på ingen måte myndig og lider heller ingen nød om dere ordner et mer forutsigbart opplegg. Som en annen her foreslår: la henne fortsette å gå mellom dere nesten som før, men si at dere må vite på forhånd at hun kommer sånn at dere kan planlegge i forhold til middag, og ikke minst: fordi det er en trygghet for begge foreldre å vite hvor barnet er.
Jenta er sikkert redd for å miste friheten til å være der hun vil, men er hun moden nok til å gå og komme som hun vil uten alt for store problemer, er hun også moden nok til å forstå hva dere foreldrene mener når dere ønsker fastere rammer.

Anonymkode: cf01a...ef8

poenget er at et skilsmissebarn lider av foreldrenes dårlige dømmekraft : enten ved at de skapte er barn eller ved at de ikke evnet å holde sammen. Dette setter de fleste skilsmisse barn i en vond situasjon der de aldri har ro fordi de må bo i to hjem - i to familier.. Skjer ikke ofte at foreldrene tar på seg det å pendle mellom to hjem - i en uforutsigbar hverdag. Syns det er helt LATTERLIG at ts ønsker forutsigbarhet - at jenta må bestemme seg for hvor hun hører til..

I Ts situasjon er det bare å tenke at datteren ALLLTID er der - man blir ikke ruinert om man en dag ender opp med en porsjon middag til overs .

 

 

 

Anonymkode: 8c339...a7a

[Atea]

Jeg synes ikke dette er et problem, men et pluss. Men selvsagt, hun bør kanskje si fra hvor hun ønsker spise middag og hvor hun gjør lekser. Har gått glipp av noe kanskje - hvor står det at hun må bli kjørt til trening?

Dere er naboer, hun er tretten år. Jeg ville gjort det samme som henne i den situasjonen. Hun har vel faste rammer, innetider osv. Hva er problemet?

Lager dere en avtale om en uke her og en uke hos far, vil hun sannsynlig føle at hun er til bry. Dere har selv satt dere inn i denne situasjonen. Ikke lag et problem av det.