Presse seg selv

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Tigress skrev:

Eg ser ikkje problemet. Del inn økta di i delar, då. Jogg i 10 minutter, ta eitt minutts pause, spring fem minutt, ta eitt minutts pause og gjenta gjennom heile runden. Når du er 500m hjemmefrå kan du gå heim. 

Å springe blir aldri lettare, det går berre fortare. ;-) 

Jeg tror kanskje problemet mitt har vært at jeg har gitt alt for mye gass i begynnelse, fordi jeg er mest vant med å løpe intervaller. Tenkte på det før jeg løp idag og prøvde å jogge mer jevnt, og da løp jeg faktisk 5km fortere enn jeg har gjort før, selv om jeg ikke klarte det sammenhengende nå heller. 

Anonymkode: f19dc...25b

[Teriyaki]

Den 7.9.2016 at 9.30, Tigress skrev:

ALLE er slitne etter 10 minutt, då er ein framleis kald og alt er ille. 

Kor lenge har du drive med løping? 

Signerer denne. Jeg kommer over ei slags kneik ved 3-4 km. Før det kjennes det slitsomt, men etter det kan jeg lett jogge over ti km. Skal sies at det er noen kjipe bakker i løpet av de første 3-4 km så oppvarmingen er litt tung, men bakkene som kommer etter dette punktet oppleves som lettere å jogge opp de også. 

[-jk-]

Virker som om dette er svært individuelt mhp. tid og avstand. Jeg sliter bare de første 500m. Har en grei bakke i starten, når jeg har kommet over den og pulsen har passer 155 slag så "løsner det" og jeg kan løpe vel og lenge mens pulsen ligger på 160 pluss/minus 5 slag. Men de første 500m og den bakken er skikkelig slitsomme, føler alltid at jeg er i svært dårlig form før den kneika er passert. 

Jeg varmer ikke opp noe før jeg begynner. 

[AnonymBruker]

Spiser du nok?

Anonymkode: 1ca02...42d

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spiser du nok?

Anonymkode: 1ca02...42d

Ja. 

Anonymkode: f19dc...25b

[AnonymBruker]

Min strategi er at jeg bestemmer meg på forhånd hvor lenge jeg skal løpe, og så har jeg ikke "lov" å bryte med mindre jeg får direkte vondt. Jeg begynte å løpe fast i vår, og har gjort meg en del erfaringer underveis:

- Begynn rolig! Den første kilometeren skal du jogge sakte. Kroppen trenger tid til å venne seg til løpingen.

- De første 2-3 km er verst. Da er jeg småstiv og umotivert og ofte litt sur. Det er her det er lettest å gi opp, så det er her jeg må mobilisere motivasjonen. Jeg hører på musikk og tenker på alt annet enn at jeg har x antall km foran meg.

- Rundt 5-6 km kommer veldig ofte "flytfølelsen" eller "runners high". Nå er jeg ikke lenger sliten og umotivert, og det føles godt å løpe. Det er denne følelsen jeg jager og som motiverer meg. 

- Det er så deilig etterpå når man har løpt langt!

Lykke til 

Anonymkode: 1f212...df9

[maddiie]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min strategi er at jeg bestemmer meg på forhånd hvor lenge jeg skal løpe, og så har jeg ikke "lov" å bryte med mindre jeg får direkte vondt. Jeg begynte å løpe fast i vår, og har gjort meg en del erfaringer underveis:

- Begynn rolig! Den første kilometeren skal du jogge sakte. Kroppen trenger tid til å venne seg til løpingen.

- De første 2-3 km er verst. Da er jeg småstiv og umotivert og ofte litt sur. Det er her det er lettest å gi opp, så det er her jeg må mobilisere motivasjonen. Jeg hører på musikk og tenker på alt annet enn at jeg har x antall km foran meg.

- Rundt 5-6 km kommer veldig ofte "flytfølelsen" eller "runners high". Nå er jeg ikke lenger sliten og umotivert, og det føles godt å løpe. Det er denne følelsen jeg jager og som motiverer meg. 

- Det er så deilig etterpå når man har løpt langt!

Lykke til 

Anonymkode: 1f212...df9

signerer denne!

Noen ganger er det bare et ork å ta på treningstøyet men når jeg først kommer meg på studioet går det somregel greit.

Idag var jeg så sliten og trøtt at jeg vurderte å skippe, men jeg tenkte jeg kunne prøve. 3 km skulle jeg klare om jeg så måtte gå litt.

De første 3 km var SLITSOMME og kjedelige og tiden gikk utrolig sent. Men så fortsatte jeg og jeg presset meg først til 4 så "løsnet" det ganske mye og jeg kjendte det var lettere og jeg endte opp på 6,50 km tilslutt! Det føles utrolig bra når jeg egentlig vurderte å bare ligge i sofaen. Hadde ingen gå/stopp pauser heller utenom nedtrappingen på 5 min.

Kom deg ut og kom over kneika, det blir nok lettere for hver gang

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min strategi er at jeg bestemmer meg på forhånd hvor lenge jeg skal løpe, og så har jeg ikke "lov" å bryte med mindre jeg får direkte vondt. Jeg begynte å løpe fast i vår, og har gjort meg en del erfaringer underveis:

- Begynn rolig! Den første kilometeren skal du jogge sakte. Kroppen trenger tid til å venne seg til løpingen.

- De første 2-3 km er verst. Da er jeg småstiv og umotivert og ofte litt sur. Det er her det er lettest å gi opp, så det er her jeg må mobilisere motivasjonen. Jeg hører på musikk og tenker på alt annet enn at jeg har x antall km foran meg.

- Rundt 5-6 km kommer veldig ofte "flytfølelsen" eller "runners high". Nå er jeg ikke lenger sliten og umotivert, og det føles godt å løpe. Det er denne følelsen jeg jager og som motiverer meg. 

- Det er så deilig etterpå når man har løpt langt!

Lykke til 

Anonymkode: 1f212...df9

 

59 minutter siden, maddiie skrev:

signerer denne!

Noen ganger er det bare et ork å ta på treningstøyet men når jeg først kommer meg på studioet går det somregel greit.

Idag var jeg så sliten og trøtt at jeg vurderte å skippe, men jeg tenkte jeg kunne prøve. 3 km skulle jeg klare om jeg så måtte gå litt.

De første 3 km var SLITSOMME og kjedelige og tiden gikk utrolig sent. Men så fortsatte jeg og jeg presset meg først til 4 så "løsnet" det ganske mye og jeg kjendte det var lettere og jeg endte opp på 6,50 km tilslutt! Det føles utrolig bra når jeg egentlig vurderte å bare ligge i sofaen. Hadde ingen gå/stopp pauser heller utenom nedtrappingen på 5 min.

Kom deg ut og kom over kneika, det blir nok lettere for hver gang

hmm, tror kanskje jeg har for dårlig kondis da, til at det løsner og blir lettere etterhvert. 

Anonymkode: f19dc...25b

[Gud]

Jeg bruker å tenke at jeg ikke er mer sliten nå enn for ett minutt siden, så da klarer jeg ett minutt til. Og så gjentar jeg. 

[CoolSistah]

C25K (Couch to 5km) gjorde underverker for meg når jeg var i samme situasjon som deg. Man begynner med å løpe bare 200-400 meter sammenhengende i begynnelsen, og etter ca 8 uker kan man løpe fem kilometer. Fokuset er på å bygge opp formen gradvis, og å ta det så sakte som mulig frem til du har nådd målet.

Etter å ha jogget 5 km sammenhengende første gang, skal det veldig mye til at jeg jogger kortere enn det nå. Fordi jeg vet at jeg klarer det, uansett hvor sliten jeg er. Man kan kjenne seg/føle seg helt utslitt og tenke at man umulig klarer en eneste meter til, men så lenge man vet at kroppen faktisk fysisk klarer det, så får i hvert fall jeg motivasjon til å fortsette. Maratonløpere og andre som kan dette med utholdenhet sier jo ofte at det er hodet/tankene som gir seg først. At kroppen kunne ha fortsatt, men at psyken sier stopp.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, CoolSistah skrev:

C25K (Couch to 5km) gjorde underverker for meg når jeg var i samme situasjon som deg. Man begynner med å løpe bare 200-400 meter sammenhengende i begynnelsen, og etter ca 8 uker kan man løpe fem kilometer. Fokuset er på å bygge opp formen gradvis, og å ta det så sakte som mulig frem til du har nådd målet.

Etter å ha jogget 5 km sammenhengende første gang, skal det veldig mye til at jeg jogger kortere enn det nå. Fordi jeg vet at jeg klarer det, uansett hvor sliten jeg er. Man kan kjenne seg/føle seg helt utslitt og tenke at man umulig klarer en eneste meter til, men så lenge man vet at kroppen faktisk fysisk klarer det, så får i hvert fall jeg motivasjon til å fortsette. Maratonløpere og andre som kan dette med utholdenhet sier jo ofte at det er hodet/tankene som gir seg først. At kroppen kunne ha fortsatt, men at psyken sier stopp.

Men jeg er på en måte ikke på et så lavt nivå heller da. Jeg klarer å løpe ca 1,5-2km. 

Tror jeg skal prøve å bruke det å se for meg at jeg til slutt vil klare å løpe det sammenhengende som motivasjon på de neste joggeturene. Så får vi se om det funker

Anonymkode: f19dc...25b

[CoolSistah]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg er på en måte ikke på et så lavt nivå heller da. Jeg klarer å løpe ca 1,5-2km. 

Tror jeg skal prøve å bruke det å se for meg at jeg til slutt vil klare å løpe det sammenhengende som motivasjon på de neste joggeturene. Så får vi se om det funker

Anonymkode: f19dc...25b

Man kan starte et stykke uti på det nivået man er på Om du kan presse deg til å løpe en kilometer sammenhengende nå, kan du jo starte der man løper 800 meter av gangen f.eks? 

[Gjest Tigress]

Den 7. september 2016 at 22.18, amativeReflection skrev:

Pauser gjør leggene så stive da, bedre å sette ned farten litt.

Ikkje eitt minutts pause når ein slit med å orke å springe ti minutt - då treng ein den pausen, og då blir ein ikkje kald på eitt minutt. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg er på en måte ikke på et så lavt nivå heller da. Jeg klarer å løpe ca 1,5-2km. 

Tror jeg skal prøve å bruke det å se for meg at jeg til slutt vil klare å løpe det sammenhengende som motivasjon på de neste joggeturene. Så får vi se om det funker

Anonymkode: f19dc...25b

Så løp en kilometer, da, ta en pause og løp en til. Om en stund kan du forlenge løpingen og korte ned pausen. 

Det er slik de aller, aller fleste av oss har begynt å løpe. I begynnelsen er det slik at man ikke har kondisjon til å ta en langkjøring sammenhengende uten gåpauser, pulsen blir gjerne altfor høy og man blir stiv. Under en langkjøring skal man helst ikke bli så sliten at man ikke klarer mer (i de fleste tilfeller). 

Anonymkode: cfd56...8ca