Gjør mor rett i dette?

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå pirker du. "Søknad" på endagsfravær foregår ved å sende melding til lærer, gjerne dagen før.

Og for å minne om hva jeg svarte på. Du skrev dette: 

Det ER tillatt å ta permisjon av slik grunn, hvis lærer mener det er greit (noe de så og si alltid gjør i barneskolen så lenge barna henger med faglig). Det regnes heller ikke som ugyldig fravær om foresatte har sendt melding om det. Ikke kom med uttalelser som ikke stemmer. 

Anonymkode: c8a06...488

Det hadde ikke blitt innvilget hverken på skolen jeg jobber på eller skolen der mannen min jobber.

Fravær på mandager og fredager begynner å bli et stort problem i skolen, nettopp fordi samværsbsrn skal være lenger hos samværsforelder i stedet for å være på skolen. Dersom jeg som lærer godkjenner en slik utstrakt bruk av fravær, betyr det også at jeg vil måtte lage tilrettelagt opplegg for ungene ved hvert fravær. Samt at hadde forpliktet meg til å bruke uforholdsmessig tid på de barna etter hver gang, for å gå igjennom det nye vi har lært. Og seriøst - det er ikke aktuelt. Da det går utover resten av klassen, 

Anonymkode: 2b05b...1f8

[AnonymBruker]

I vår kommune er det ikke lov å ta "fri" fra skolen, eneste unntaket er sykdom og ellers alvorlig saker som bl.a begravelser og sorg.  Det gjør f.eks at folk ikke kan bestille ferietur en uke eller mer/mindre før skolen faktisk har ferie. Sånn synes jeg det burde være overalt. Å ta barnet ut av skolen mener jeg altså er galt. 

For meg høres det ut som om mor trenger mye alenetid. Og det er helt greit. Men jeg synes saken bør tas på FVK, og kanskje hun bør være tilbøyelig for å gi far den daglige omsorgen her, så kan hun heller se dem sjeldnere (som jo er det hun oppnår ved å sende barna mer til far uansett). 

Anonymkode: 5b546...8e8

[AnonymBruker]

Hva er spørsmålet her? Gjør mor (og far) rett i å ta barnet ut av skolen en dag i måneden? Nei, det ville ikke være lov i osloskolen i hvert fall, men hvis læreren/skolen der barnet bor syns det er greit og tilrettelegger med ekstraoppgaver så er det ikke min eller andres sak, da er det jo "rett". Mitt barneskolebarn har kun tre timer undervisning på fredager. Gjør mor rett i å foreslå en slik ordning hvis faren ikke er enig? Nei, det må jo de komme til enighet om, men hun kan jo foreslå. Det er vel ikke mors skyld at far bor langt unna og at far har en viktig jobb, det er ikke så mye hun får gjort med det, annet enn å forsøke å tilrettelegge samvær? Hvorfor er det "å ta fars side" å mene at mor burde gjøre noe annerledes her nå, hennes forslag er kanskje galt mht skolen, men far ønsker altså ikke mer samvær? Mor er ikke automatisk urimelig fordi hun ikke gir far hovedomsorgen med en gang barna begynner på skolen, når det innebærer flytting 2,5 timer unna, det vil jo vanskeliggjøre hyppig og utstrakt samvær med mor også i så fall?  Mors (og fars) alternativer er slik jeg forstår det: Samvær annenhver helg (slik er det i dag), det syns mor er for lite, men samtidig kan ikke far stille opp oftere på grunn av reisevei og jobb. Far ønsker hovedomsorg, men ikke mer samvær enn annenhver helg, det ønsker ikke mor (forståelig, siden reiseveien er så lang og det innebærer flytting og nyetablering av begge barn på permanent basis, og mor får samme reiseveiproblematikk. Det er ikke sikkert noen er urimelig, selv om mor har foreslått en dag mer samvær for far, det som er vanskelig er avstanden.

Anonymkode: 3fe1d...d7c

[AnonymBruker]

Hei igjen.

Jeg lurte i hovedsak på om det var vanlig å ta barn ut av undervisning på faste dager, og ser at det er forskjellige meninger og regler rundt dette. Ok, jeg skulle ha holdt meg for god til å "sladre" som noen her sier, og nei, jeg har ikke noe med denne saken å gjøre ut over at jeg synes det høres veldig rart ut å skulle ta barn ut fra undervisning på denne måten. Som noen her i tråden nevner, så kan det være at de har et fag på fredager som de ikke har andre dager i uken, og barnet vil da gå glipp av mye innenfor dette faget. Men dette vet jeg selvsagt ikke, da jeg ikke har timeplanen til dette barnet 🙄

Det var mor som valgte å ta med seg barna å flytte bort fra hjemstedet til både henne selv og far, slik at hun fikk studere, ikke omvendt. Kanskje flytter hun tilbake etter endt studie, ikke vet jeg. Sist vi snakket sammen om det kunne hun aldri se for seg å bo "på bygda igjen", men kanskje hun ser at behovet for avlasting er såpass stort at hun vil trenge besteforeldre og far etterhvert. Far valgte å ikke sette seg mot dette, da han (som kanskje mange andre?) ikke maktet å ta kampen om hovedomsorg rett etter bruddet.. Dette vet jeg fordi han har fortalt meg det selv. 

Noen setter også spørsmålstegn til mitt bekjentskap til både mor og far. Jeg skal prøve å forklare: vi er alle tre fra samme plass, ei lita bygd i Norges langstrakte land. Vi har "alltid" tilhørt samme vennegjeng, hengt sammen, festet sammen osv. Mor er den jeg er nærmest de to, da vi etter endt skolegang (videregående) fortsatt har holdt kontakt og treftes. Nå bor vi på forskjellige steder, og treffes naturlig nok ikke så ofte, og har bare sporadisk kontakt, men når vi treffes er "alt som før", om dere skjønner? Flere som har slike venninneforhold kanskje? Uansett, vi har snakket mye sammen om situasjonen hun er i, om forholdet, bruddet og samarbeidet til eksen/far til barna. Vi har også mange felles venninner, og ja, det hender vi sitter å slarver litt om gamle og nye bekjente. Og ja, jeg skjønner at det er tungt å være alenemor, og det er derfor jeg har stusset over hvor "fritt" hun ser ut til å ha det, til tross for at hun er alene med to barn. Men flott for henne det! Til deg som mente at du kan komme godt ut av det som alenemor; ja, tydeligvis! Hun har selv fortalt meg at hun har utbetalt rundt 35.000 - 40.000,- per mnd, med alle stønader, studielån etc. Og hun jobber ikke, kun fulltidsstudent. Disse stønadene går dog ned etterhvert som hun blir ferdig som student..

Mitt "forhold" til far er som sagt det at vi kjenner hverandre fra skoletiden. Vi har ikke mye kontakt per i dag, bortsett fra en og annen melding på Facebook eller at vi snakkes når vi treffes. Og ja, han har betrodd seg til meg etter bruddet, på samme måte som mor gjorde. 

Jeg vet også at dette barnet sliter litt med det sosiale, og at det har vært et tema i barnehagen. Enda en grunn til å ikke ta barnet ut av skolen mener jeg da, med tanke på at barnet trenger den sosiale treningen, skape tilhørighet i klassen osv. 

TS

 

Anonymkode: f058a...328