Rådvill stemor

[AnonymBruker]

Rådvill i hva jeg skal gjøre, moren til min stesønn ser ut til å hate meg, bare fordi jeg finnes..

Vært sammen med en mann i 1 år som har en sønn på 3 år, går godt overens med sønnen og vi har det fint når han er hos oss. Problemet er hans mor. Hun har hatt meninger om hvordan hun ønsker jeg skal oppføre meg, en periode ville hun at jeg ikke skulle være i nærheten ved levering av barnet, jeg holdt meg derfor unna, for å vise respekt. Så var det galt og hun ville jeg skulle være der, jeg tenkte "jaja" og var deltagende når barnet ble levert/hentet (møtte opp i døra, snakka med mor osv), så ble dette fullstendig galt en dag og jeg blandet meg visst for mye og måtte huske at det ikke var mitt barn. Igjen trakk jeg meg unna, men jeg kan ikke melde meg totalt ut av ting, siden faren er min samboer og jeg er blitt glad i stesønnen min. 

Jeg har vært forsiktig med å ikke trampe noen på tærne, men noen ganger høres det ut som om jeg prøver å overta et barn, noe jeg virkelig ikke gjør. Jeg blir kalt respektløs og en mengde stygge ting på sms, som sendes til barnefar, disse stygge tingene har også blitt sagt foran meg og foran stesønn.

Jeg skjønner virkelig ikke hva jeg skal gjøre, hva som forventes av meg.. Jeg har prøvd å følge hennes ønsker, men det er tydelig at det også bare blir feil. Samboeren og jeg snakker såklart sammen om samvær og da det skulle skrives ny samværsavtale snakket vi sammen om dette. Han ønsket mine meninger, men vi er begge klare på at dette er en avtale de to skal lage og signere. Men siden vi bor sammen ville han snakke med meg om ting og se på hvordan ting skulle løses med ferier osv, vi jobber begge turnus. Pga at vi to kommuniserer viste igjen jeg ikke respekt for barnemor, ifølge hun, men jeg forstår igjen ikke hva galt jeg gjør, jeg dikterer ikke min samboer i noe som helst. Klart jeg kan bli frustrert og vi har litt diskusjoner(samboer og jeg), men disse påvirker ikke samværet eller deres samarbeid angående barnet.

Hva forventes egentlig av en stemor? Regner med at det er noen mødre her som har erfaringer med stemødre, eller andre stemødre i lignende situasjon. Hvor mye skal man godta før man tar en snakk? Er det feil av meg om jeg prøver å snakke med barnets mor, få forklart hvordan jeg føler det og stille spørsmål om hva hun egentlig ønsker? Jeg hadde ønsket en engasjert stemor som viser omsorg ovenfor barnet mitt enn noen som ikke bryr seg og som ikke vil delta i noe som helst. 

Jeg skulle ønske det kunne vært en bedre tone, og at jeg ikke får skylden for absolutt alt, når jeg står stille i bakgrunnen..

Anonymkode: 6f8e4...384

[AnonymBruker]

Som fars nye partner er du nettopp det: du er ingen mor for et barn som ikke er ditt.

Fars sønn har en far og sin mor.

 

Din rolle blir å fortsatt kose med din samboer.

Anonymkode: 07ca2...9fb

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som fars nye partner er du nettopp det: du er ingen mor for et barn som ikke er ditt.

Fars sønn har en far og sin mor.

 

Din rolle blir å fortsatt kose med din samboer.

Anonymkode: 07ca2...9fb

Så du mener at en stemor ikke skal ha noen rolle i sine stebarns liv? De er der kun for å kose med far? 

Anonymkode: 6f8e4...384

[AnonymBruker]

Usikkerhet og sjalusi er stikkord her. Hun føler du truer hennes rolle, kanskje den både i forhold til eksen (hennes) og barnet. Tiden må jobbe og du må bare håpe hun finner seg en ny mann og muligens får barn m ham. Da får hun annet å bekymre seg for. Jeg ville ikke latt meg diktere av henne, men kanskje vært litt forsiktig med tanke på bedre samarbeid fremover. 

Anonymkode: 3bd3b...ee1

[AnonymBruker]

Lukk ørene og hold deg borte fra henne. Delta når barnet er hos dere og la mannen tar seg av all kommunikasjonen mellom de. La henne si så mye stygge ting hun vil, og at du og far bare ignorerer det som blir sagt eller at han gir korte avsluttende svar tilbake hvis det må til noen ganger. 

Anonymkode: 9fd69...e33

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Usikkerhet og sjalusi er stikkord her. Hun føler du truer hennes rolle, kanskje den både i forhold til eksen (hennes) og barnet. Tiden må jobbe og du må bare håpe hun finner seg en ny mann og muligens får barn m ham. Da får hun annet å bekymre seg for. Jeg ville ikke latt meg diktere av henne, men kanskje vært litt forsiktig med tanke på bedre samarbeid fremover. 

Anonymkode: 3bd3b...ee1

Ny mann har hun hatt i over 1 år,så virker ikke som om det har noe å si for hennes del. 

Føler jeg har trådt forsiktig til nå og gjort som hun har ønsket,men vanskelig når alt blir feil i hennes øyne. Håper det kan bli et bedre samarbeid med tiden. 

Anonymkode: 6f8e4...384

[Grylet]

Har du vurdert å snakke med henne? Det er jo mulig at hun rett og slett er usikker på deg, og derfor agerer som hun gjør. Hva med å sende henne en SMS og invitere henne inn på en kaffekopp neste gang det er levering (også kan din samboer og sønnen gjøre noe annet mens dere snakker)?

Jeg ville vært tydelig på at du er glad i sønnen hennes, og at du bare vil ham vel, men at du ikke er ute etter å konkurrere med henne som mamma. Fortell henne gjerne at det vil være enklere for deg å være sammen med sønnen hennes, dersom du kjenner bedre til hvilke tanker og forventninger hun har til deg. 

Jeg mener ikke at du skal utradere deg selv, men samtidig vise ydmykhet og vise at du er ute etter dialog. Du er en del av hennes sønns liv, og da er vel det beste for alle parter at dere har en god tone og et fint samarbeid.

 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så du mener at en stemor ikke skal ha noen rolle i sine stebarns liv? De er der kun for å kose med far? 

Anonymkode: 6f8e4...384

Mener at fars partner er fars partner - og at barna har en mor og en far.

Anonymkode: 07ca2...9fb

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Grylet skrev:

Har du vurdert å snakke med henne? Det er jo mulig at hun rett og slett er usikker på deg, og derfor agerer som hun gjør. Hva med å sende henne en SMS og invitere henne inn på en kaffekopp neste gang det er levering (også kan din samboer og sønnen gjøre noe annet mens dere snakker)?

Jeg ville vært tydelig på at du er glad i sønnen hennes, og at du bare vil ham vel, men at du ikke er ute etter å konkurrere med henne som mamma. Fortell henne gjerne at det vil være enklere for deg å være sammen med sønnen hennes, dersom du kjenner bedre til hvilke tanker og forventninger hun har til deg. 

Jeg mener ikke at du skal utradere deg selv, men samtidig vise ydmykhet og vise at du er ute etter dialog. Du er en del av hennes sønns liv, og da er vel det beste for alle parter at dere har en god tone og et fint samarbeid.

 

 

Har vurdert å snakke med henne,men redd det skal eskalere seg og at hun mister fatningen,som hun ofte har gjort i det siste. 

Barnefar har skrevet det på sms til barnemor,at jeg ikke er ute etter noe sånt,at jeg viser respekt ved å gjøre slik hun har ønsket,men responsen er negativ.

Ville aldri gått inn fiendtlig innstilt i en samtale med barnemoren,men som du skriver vise ydmykhet og at hun kan fortelle meg hva hun ønsker og hva jeg kan gjøre. Har forståelse for at det er vanskelig for henne,men vanskelig for både barnefar og meg når det skal bli slik som dette. Forventer ikke venninneforhold,men at det går ann å møtes uten sinne. Hvis barnefar ikke har mulighet til å ta imot barnet en gang blir det jo meg,og da burde vi kunne snakke sammen,for barnets skyld. 

Anonymkode: 6f8e4...384

[Grylet]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har vurdert å snakke med henne,men redd det skal eskalere seg og at hun mister fatningen,som hun ofte har gjort i det siste. 

Barnefar har skrevet det på sms til barnemor,at jeg ikke er ute etter noe sånt,at jeg viser respekt ved å gjøre slik hun har ønsket,men responsen er negativ.

Ville aldri gått inn fiendtlig innstilt i en samtale med barnemoren,men som du skriver vise ydmykhet og at hun kan fortelle meg hva hun ønsker og hva jeg kan gjøre. Har forståelse for at det er vanskelig for henne,men vanskelig for både barnefar og meg når det skal bli slik som dette. Forventer ikke venninneforhold,men at det går ann å møtes uten sinne. Hvis barnefar ikke har mulighet til å ta imot barnet en gang blir det jo meg,og da burde vi kunne snakke sammen,for barnets skyld. 

Anonymkode: 6f8e4...384

Hmmm. Forstår at dette er en nøtt. Det virker på meg som om hun er redd deg, og viser dette med sinne. Jeg tror (med vekt på tror) at jeg ikke ville latt barnefar forsøke å løse dette. Selv om han kommuniserer med godvilje vil hun gjerne oppfatte at han går til krigen på vegne av deg. 

Hva tror du at hadde skjedd, dersom du selv tok initiativ til en samtale?

 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mener at fars partner er fars partner - og at barna har en mor og en far.

Anonymkode: 07ca2...9fb

No shit Sherlock. Er vel ingen som hevder noe annet, mr.åpenbart. Men selv om barna bare kan ha en mor og en far, betyr det ikke at det ikke er rom for en STEforelder. 

Anonymkode: 1bb92...a3b

[AnonymBruker]

Lenge har dere bodd sammen? 

Anonymkode: bc569...645

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Grylet skrev:

Hmmm. Forstår at dette er en nøtt. Det virker på meg som om hun er redd deg, og viser dette med sinne. Jeg tror (med vekt på tror) at jeg ikke ville latt barnefar forsøke å løse dette. Selv om han kommuniserer med godvilje vil hun gjerne oppfatte at han går til krigen på vegne av deg. 

Hva tror du at hadde skjedd, dersom du selv tok initiativ til en samtale?

 

Det kan godt hende,jeg sliter litt med å forstå det hele. Han har nå sagt ifra flere ganger,og har forstått at det ikke nytter.

Jeg tror nok hun ville reist og så sendt sms til barnefar etterpå. Det har skjedd før når jeg har vært til stede,uten å vite at det ikke var ønskelig fra hennes side. Klart de skal få samtale uten meg,men må gi meg et lite hint,ingen tankeleser Men har et håp om at hun kanskje hadde fått ut hva hun har inne i seg,sånn at vi kunne funnet en løsning,men jeg er redd det ville blitt totalt avvist. Men da har jeg i det minste forsøkt?

Anonymkode: 6f8e4...384

[ambivalens]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lenge har dere bodd sammen? 

Anonymkode: bc569...645

Noen måneder med samme adresse. Men som med mange andre tilbringt stort sett all tid i min bolig en del måneder før dette også.

[ambivalens]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mener at fars partner er fars partner - og at barna har en mor og en far.

Anonymkode: 07ca2...9fb

Det er jeg meget klar over,og var klar i innlegget at jeg ikke forsøker å ta over noen rolle.Det har barnefar vært klar på også,til meg og til barnets mor,men jeg blir nå en del av barnets liv,som steforelder.

[AnonymBruker]

Her finnes det minst to versjoner til: mor og far til barnet. Tipper de har en ganske annen versjon enn ditt som bærer preg av at "jeg gjør alt perfekt" og "stakkars meg". 

Anonymkode: 5eb3e...903

[AnonymBruker]

TS, du får ikke en rille - du er fars partner: det er din rolle.

Barnet har sine to foreldre og du behøver ikke å tenke for mye på det.

Anonymkode: 07ca2...9fb

[AnonymBruker]

Ikke bry deg om de surmaga kommentarene over her. Selvfølgelig bryr man seg i en famile med stebarn. Det er vel heller ikke snakk om at TS er perfekt og at det er synd på henne, men at hun ønsker å gjøre det rette - ovenfor mor. På meg virker det som hun respekterer mor. Mange nok stemødre som ikke gjør det.

Det kan være du aldri blir bra nok. Skal innrømme jeg var en sånn mor. Da eksen min fikk ny samboer slet jeg med sjalusi over at hun skulle tilbringe tid med mitt barn. Jeg ønsket henne langt pokker i vold. Men så fikk jeg meg samboer med barn selv og ønsket å gjøre det riktige for stebarnets mor. Hun var mye rausere enn det jeg var. Hun var så blid og trivelig mot meg fra dag en.

Jeg synes du kan gjøre det du gjør til vanlig. Ikke trekk deg unna barnet, men trekk deg unna mor. La henne styre på som hun selv vil

Anonymkode: a3311...dc8

[AnonymBruker]

Du bør iallefall ikke legge deg opp i samværsordning sånn som du har gjort nå, etter bare noen måneder som samboer med far. 

Jeg hadde aldri funnet meg i at samværsordning skal legges opp etter hva stemor ønsker. 

Kan hunden ligge begravet der?

Du fremstiller dette som at far ønsket å diskutere samvær med deg. Men far skal ikke diksutere samværsordning utifra hva som passer deg, men hva som er best for moren til ungen og seg selv.

Dere har jo knappest nok rukket å flytte sammen. 

Anonymkode: 35d9b...f41

[AnonymBruker]

Din rolle??? Hva er det med mødre og "kjenn din plass", "du er ingenting" etc. Kutt ut da!

Din rolle er som 'mor' i fars hjem når barnet er der. Vær deg selv og vær deg selv. Gjør det som føles naturlig og, unnskyld meg, drit i hva mora mener du skal og ikke skal gjøre. 

Det eneste jeg forstår at en mor skal få lov til å kreve, er at avgjørelser skjer mellom mor og far. Og om mora ikke liker å møte deg, nei vel, så kanskje du ikke skal være med på levering direkte til mor. Men å levere/hente i barnehage kan du så lenge far sier det er greit. Og mor må bare godta at du er med på avslutninger og i fremtiden kamper/forestillinger. 

På tide at stemødre slutter å føye seg etter mors sjalusi eller urimelige krav! Som stemor er du en del av barnets liv og mor må innse at barn med to hjem også får flere omsorgspersoner! Mor mistet rettighetene til meninger over det som skjer i fars hjem når hun ikke lengre er sammen med far. Punktum!

Anonymkode: 742fe...ba5