Påkjenninger i forbindelse med ivf

[AnonymBruker]

For meg har det faktisk vært verre psykisk etter et vi endelig klarte å bli gravide. Misforstå meg rett, jeg er uendelig takknemlig for at det gikk TIL SLUTT. Men er livredd for å miste. Er nå ca 20 uker, og det blir ikke bedre. Er nok fordi man hele tiden har i bakhodet hvilken prosess man må gjennom om det igjen går galt.(hatt flere sa)

Anonymkode: c50f8...6ad

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For meg har det faktisk vært verre psykisk etter et vi endelig klarte å bli gravide. Misforstå meg rett, jeg er uendelig takknemlig for at det gikk TIL SLUTT. Men er livredd for å miste. Er nå ca 20 uker, og det blir ikke bedre. Er nok fordi man hele tiden har i bakhodet hvilken prosess man må gjennom om det igjen går galt.(hatt flere sa)

Anonymkode: c50f8...6ad

Ønsker deg inderlig lykke til. Har vært der selv, hadde 3 SA i en beinhard IVF-prosess. Fikk til slutt el liten fantastisk gutt. Tenkte på et tidspunkt at sorgen aldri ville bli levelig selv om jeg til slutt skulle lykkes. At utmattelsen fra alle forsøkene og angsten gjennom svangerskapet ville ta lurven fra meg. Jeg tok feil. For meg var det verdt det.

Stor klem til deg og lykke til alle dere prøvere!

Anonymkode: e9c44...d50

[AnonymBruker]

Den 4. september 2016 at 18.58, AnonymBruker skrev:

For meg har det faktisk vært verre psykisk etter et vi endelig klarte å bli gravide. Misforstå meg rett, jeg er uendelig takknemlig for at det gikk TIL SLUTT. Men er livredd for å miste. Er nå ca 20 uker, og det blir ikke bedre. Er nok fordi man hele tiden har i bakhodet hvilken prosess man må gjennom om det igjen går galt.(hatt flere sa)

Anonymkode: c50f8...6ad

Masse lykke til med svangerskapet. Håper du får et velskapt barn om ikke så lenge. 

Anonymkode: 6557b...ec0

[piaisabella]

Den 1.9.2016 at 20.18, AnonymBruker skrev:

Tenkte å lage en tråd hvor man kan dele litt av sine erfaringer. Jeg startet med prøverør i januar og 3 forsøk senere er jeg fortsatt ikke gravid. Det var en stor sorg da vi fikk vite at vi ikke ville klare det selv, men aller verst er faktisk det at vi ikke en gang får det til med prøverør. De to forrige forsøkene gjorde ikke så vondt men den siste nå tok virkelig knekken på meg. Føler jeg har kastet bort mye tid, energi og ikke minst masse penger. Kroppen har gått opp og ned i vekt og psyken er langt nede. Trodde aldri prøverør prosessen skulle gå så inn på meg. Hva gjør denne Berg og Dal bane prossesen med deg?

Anonymkode: 6557b...ec0

Hørte forleden at noen venner av meg lykkes med å få et barn via eggdonasjon fra Krakow. Altså hans sæd og en donor sitt egg. De fikk et velskapt barn. Det er mange muligheter. Nå vet jeg ikke helt hva som er problemet deres. Hvorfor dere ikke får barn.. Håper dere lykkes via prøverør. Stå på videre!. Ikke gi opp ønsket! 

Endret 7. september 2016 av piaisabella

[AnonymBruker]

Den 3. september 2016 at 21.33, Harlekin skrev:

 Dessuten er det temmelig ubetenksomt å bruke den slitte frasen "det er ingen menneskerett å få barn" i en tråd som denne.

Enig. Det er vel uansett ingen i verden som vet akkurat dét så godt som ufrivillig barnløse. Så for meg blir det en helt meningsløs ting å si.

 

For min del, jeg hadde 5 forsøk og ingen klaff. Da stoppet vi. Tenkte oss om en lang stund og ble etterhvert fosterhjem. Det var en lang prosess, og det måtte modnes i oss. I dag har vi det helt fantastisk!

Anonymkode: 0e550...e53