Har jeg et alkoholproblem?

[AnonymBruker]

Jeg vet at standardsvaret på dette spørsmålet er at hvis man i det hele tatt spør, så er svaret at, ja, man har et problem.

Men jeg vet ikke om det er hva som egentlig er problemet her.

Jeg er en godt voksen kvinne i begynnelsen av 40-årene. Fast jobb, hus, samboer i 10+ år. Stabilt forhold, stabil jobb, god vennekrets, har egne hobbyer osv.

Min samboer jobber en skiftordning som gjør at han jobber kveld/natt syv dager i uken og har fri syv dager i uken. Jeg jobber vanlig kontortid. Så den uken han jobber, så ser jeg ham bortimot ikke i det hele tatt, også er han hjemme hele tiden den uken han har fri. Det passer meg egentlig veldig bra, fordi jeg er en introvert person som har behov for mye alenetid.

Sånn det har blitt nå, så koser jeg meg med tre øl (og kanskje et glass vin eller et glass whisky i tillegg) et par dager i uken når han er på jobb. Det er aldri sånn at det går utover min jobb eller går utover min hobby (jeg har en hobby som gjør at jeg er opptatt og ute av huset flere dager i uken samt helger). Men jeg er også introvert, jeg MÅ ha tid alene. Og pga samboer + hobby som tar en del tid så føler jeg at jeg ikke får så mye tid alene som jeg egentlig hadde hatt behov for.

Drikke alkohol et par ganger i uken når han er borte føler jeg hjelper. Fordi da kan jeg høre på de gamle sviskene jeg ikke kan høre på når han er hjemme, jeg kan gråte til de sangene eller filmene jeg ikke kan gråte til når han er hjemme og kan bruke alkohol som en ekstra "push" for den type følelser.

Det er viktig for meg å understreke at jeg ALDRI bruker alkohol når jeg ikke har det bra. Alkohol er for meg å feire, å kose meg. Jeg gråter av filmer og nostalgiske sanger, ler av gamle videoer og svisker. 

Samboer og jeg har vært sammen i mange år. Jeg elsker ham, men vi har ganske ulik smak når det kommer til film og musikk. Så jeg føler ikke jeg kan "slappe av" og og slippe meg helt løs på samme måte når han er hjemme. 

Så hvor mye drikker jeg? Jeg drikker 3 øl ca 2-3 kvelder i uken når han er på jobb. Også drikker jeg tilsammen to øl den uka han er hjemme.

Jeg tror jeg hadde drukket mindre om jeg hadde hatt mer alenetid. Samtidig så tror jeg ikke at det å bo hver for oss hadde vært en god løsning, da hadde jeg savnet ham for mye. Jeg tror det er komboen av samboer + travle hobbyer som gjør at jeg føler jeg har for lite alenetid, og siden alkohol fungerer som en katalysator på følelser, så fungerer det veldig effektivt de dagene jeg har hjemme uten ham og uten hobbyer.

Var dette forståelig? Noen tanker?

Anonymkode: f8f36...f60

[AnonymBruker]

Tenker at dette er innafor, men hadde likevel vært litt bekymret derfor du var min kjære. Mest fordi jeg hadde vært redd for at det skulle eskalere eller at du ble avhengig av alkoholen for å slappe av. Avhengighet kommer jo i mange former og grader. Men utifra det fu forteller tenker jeg at per idag er det ikke et stort problem.

Anonymkode: ec466...f9e

[MammaMums]

Neida, jeg tror ikke du har et alkoholproblem. Men, ta dette på den gode måten det er ment som; jeg bare tenker at du har en underliggende angst som er "grei å døyve" med den formen og innholdet du "nyter/bruker" alkohol. Og dermed sagt- du er ikke alene om å ha en el annen form for engstelsensom ligger på lur / lurker under der en plass   Så lenge man er bevisst på at det KAN være det, er en tildels herre over situasjonen... Tror jeg  

[Turin]

Niks. En person med et alkoholproblem vil ikke være i stand til å stoppe når h*n først har begynt å drikke, og dette er jo ikke en problemstilling for deg. Du drikker heller ikke for å trøste deg som du selv sier.

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg er egentlig enig med dere alle. Angst er jeg temmelig overbevist om at jeg ikke har. Angst er en alvorlig lidelse og jeg har hatt tilløp til panikkangst èn gang i mitt liv, det var helt for jævlig. Jeg har ingenting slikt i hverdagen, ikke i nærheten en gang. Men engestelse, det kan jeg være enig i.

Jeg er enig i at slik det er nå så er det innafor. Men jeg er også svært bevisst på at det så lett kan eskalere. Og jeg vil ikke være "avhengig" av alkohol for å klare å koble av. Jeg tror den "avhengigheten" har kommet av at jeg har så få anledninger til det så alkohol har det som har vært mest effektivt på den korte tiden jeg har, om dere skjønner.

Men faktum er likevel at jeg har syv dager annenhver uke. Det er helt greit å koble av med noen øl en dag og to innimellom der - men ikke så ofte som jeg gjør. Det er i hvert fall sånn jeg føler det selv.

Anonymkode: f8f36...f60

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så jeg føler ikke jeg kan "slappe av" og og slippe meg helt løs på samme måte når han er hjemme. 

Anonymkode: f8f36...f60

Dette er et problem. Gjør han narr av deg for at du hører på (etter hans mening) dårlig musikk? Blir han sur hvis du gråter? Hvorfor klarer du ikke slappe av når han er hjemme? Hva kan han gjøre annerledes for at du skal kunne slappe mer av? Har dere vurdert å flytte til en større bolig hvor du kan få ditt eget rom eller en kjellerstue slik at du kan stenge døren og få være alene selvom han er hjemme? 

Anonymkode: 9387b...a28

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er et problem. Gjør han narr av deg for at du hører på (etter hans mening) dårlig musikk? Blir han sur hvis du gråter? Hvorfor klarer du ikke slappe av når han er hjemme? Hva kan han gjøre annerledes for at du skal kunne slappe mer av? Har dere vurdert å flytte til en større bolig hvor du kan få ditt eget rom eller en kjellerstue slik at du kan stenge døren og få være alene selvom han er hjemme? 

Anonymkode: 9387b...a28

TS her. Det er flere ting. Jeg slapper jo av når jeg er hjemme, men som introvert så slapper jeg aldri ordentlig av før jeg er helt alene. Det er helt uavhengig av hvem jeg er med eller hvordan de er.

Han gjør ikke narr av det jeg liker, men jeg vet helt tydelig at han ikke liker det. Og det får meg til å føle meg mindreverdig. Han gjør ikke det, det er en issue jeg har (lang historie, som har bare litt med ham å gjøre). Det er min egen ting. Men, som sagt, om så jeg var der med noen som digget musikken og filmene på samme måte som meg, så hadde jeg fortsatt hatt behov for å høre/se på det helt alene. Og han blir slett ikke sur om jeg gråter, men jeg blir flau. Dermed slapper jeg ikke av på samme måte.

Ja, drømmen er en større bolig, som vi per nå ikke har råd til. 

Anonymkode: f8f36...f60

[AnonymBruker]

Er akkurat som deg TS!

Jeg drikker gjerne 3 øl på kveldene i ukedagene, men har en spritflakse liggende i skapet (for å teste meg) hvis jeg drikke spriten utenom sosial party, da må jeg stoppe.

 

Anonymkode: 8391d...088

[Lee Jones]

Det er vel forskjell på alkoholisme. Noen klarer ikke å stoppe med drikkinga når de drikker alene, og noen kjenner suget etter alkohol i edru tilstand. 

Uansett alkoholkonsumet virker alarmerende dersom det blir mer enn 7 enheter i uken. Google litt rundt på skrumplever, kreft, tarmsykdommer osv. Det vil kanskje hjelpe deg til å roe ned. Gå heller over på alkoholfritt eller en annen substitutt.

[Jerry Lee]

11 timer siden, Turin skrev:

Niks. En person med et alkoholproblem vil ikke være i stand til å stoppe når h*n først har begynt å drikke, og dette er jo ikke en problemstilling for deg. Du drikker heller ikke for å trøste deg som du selv sier.

Enig.

Tror heller ikke en med alkoholproblemer ville stilt det spørsmålet, heller. De lever i fornektelse.

[draug 75]

Det er jo ikke akkurat fyll det du hodler på med.

Jeg mener at det hadde vært et problem hvis du hadde slitt med at du ikke kunne begrense deg til to- tre øl. Du fungerer i hverdagen og drikkinga går ikke utover det du "skal."

[AnonymBruker]

3 timer siden, Jerry Lee skrev:

Enig.

Tror heller ikke en med alkoholproblemer ville stilt det spørsmålet, heller. De lever i fornektelse.

Det er en myte. Jeg jobber med avhengige, og de aller fleste vet utmerket godt hva de sliter med. De går bare ofte i forsvar når de blir konfrontert av andre. 

Anonymkode: 7f4e4...287

[Jerry Lee]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er en myte. Jeg jobber med avhengige, og de aller fleste vet utmerket godt hva de sliter med. De går bare ofte i forsvar når de blir konfrontert av andre. 

Anonymkode: 7f4e4...287

Som jeg sa...de lever i fornektelse...overfor andre, naturligvis.

[Kontormus]

En avhengig vet sannheten om eget forbruk, men lyver gjerne til sine omgivelser av mange grunner. 

Mengden her er ikke nødvendigvis urovekkende i mitt hodet, men grunnen var tvetydig og rar.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Jerry Lee skrev:

Som jeg sa...de lever i fornektelse...overfor andre, naturligvis.

Men du sa også at de ikke vil stilt dette spørsmålet. Det er feil. 

Jeg synes ts har et problem, fordi hun trenger alkohol, samme hva formålet er.  Prøv å gå uten noen uker, for å kommme til bunns i dette. 

Anonymkode: 7f4e4...287

[AnonymBruker]

Klarer å du å la være å drikke alkohol den uken du er alene?
Det er når du ikke klarer å la være du har en avhengighet. Prøv å hold deg unna et par uker. Klarer du det, så har du ingenting å frykte

Anonymkode: 80ad1...a70

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke sett på dette som et problem. Det er små mengder det er snakk om, og du koser deg med disse få ølene uten at det går ut over noe eller noen. Ser at mange nevner "test om du klarer deg uten" og lignende. Ja, det gjør du nok helst sikkert, men hvorfor skal du det når du koser deg med det og det ikke har negative effekter på helse eller forhold? 

Jeg drikker veldig lite selv fordi jeg ikke liker smaken, men mannen min tar gjerne et par øl noen ganger i uken, og har aldri tenkt at det skulle være noe problem. 

Anonymkode: d76cb...c1f

[AnonymBruker]

Jeg vil si du har et begynnende alkoholproblem, at du er på vei inn en farlig vei. Det er fremeles mulig å snu. Det du gjør er nesten litt atferdsterapi. Du skaper en forbindelse mellom alkohol og kos/trøst/følelser/avkobling. Og hvem trenger ikke det siste?   Det farlige er om du trenger alkohol til å føle og gjøre disse tingene. I stedet burde du få det du trenger fra mannen din, fra omgivelsene dine og fra en indre  trygghet. Det er selvsagt lettere sagt enn gjort, men likevel veldig viktig. Vurder eventuelt hjelp fra psykolog eller rusterapeut, for det du gjør er egentlig å ruse deg. Hadde du stoppet etter 1-2 øl hadde jeg kanskje ikke sagt det, men tre øl og litt sprit, da er man egentlig der. Men det essensielle er at du skaper veldig positive assosiasjoner mellom alkohol og det å kose seg. Du drikker også alene. Hvorfor ikke sammen med mannen din, at dere tar et par glass vin til maten? Eller gjør dere det i tillegg? Man kan fint mimre til svisker og se gode filmer uten tre øl og en sprit. Jeg tror du som sagt burde brte dette begynnende mønsteret.

Anonymkode: 7f300...d2f

[AnonymBruker]

så lenge du koser deg med øl fremfor å måtte ha øl for å kose deg, så ser jeg ikke problemet. Jeg synes heller ikke det er noe urovekkende eller at det må være noe underliggende for at du har "ritualer" som du gjør når du kun er alene. Jeg har selv en samboer som har en helt annen film/serie-smak (og forsåvidt musikk), og jeg lager meg alltid en bedre middag og rigger meg ned  for flere timer med filmer når han har senvakt. Og jeg virkelig nyyyter disse kveldene, selv om jeg elsker ham høyere enn livet.

Ellers kan jeg nevne at det går max 1-2 dager mellom mine enheter. Kan godt drikke en øl eller et glass vin hver kveld i lange perioder, og jeg uroer meg ikke det spor for at jeg har et problem. Begynn heller å uroe deg dersom du begynner å få abstinenser eller uro de ukene samboeren er hjemme og ølet er utenfor rekkevidde.

Anonymkode: 2e6ca...c8a

[AnonymBruker]

Min erfaring er at alkoholikere / avhengige avsløres lettest når de IKKE får tilgang på det de trenger av rus. Desperasjon, angst, humørsvingninger, abstinenser. Så prøv deg en stund uten og se hvordan du har det. Resultatet bør fortelle deg om du har et problem eller ikke. Føles det helt ok uten, så har du ikke et problem. Føles det som om noe virkelig mangler, bør du kanskje revurdere inntaket ditt  

Anonymkode: 7d47e...a15