min sønn på 6 år får ikke venner

[AnonymBruker]

Den 21.8.2016 at 20.24, AnonymBruker skrev:

Jeg er så bekymret og har så vondt fordi min sønn på snart 6 år har vanskeligheter med å få venner. Han ble utestengt fra lek i den første barnehagen han gikk, vi byttet han tilslutt til en ny barnehage, og der ble han godtatt og fikk flere venner. Dessverre byttet vi han for sent, så han gikk i den bra barnehagen i underkant av et år. Jeg ser han har dårlig selvtillit, og jeg tror det er pga all utestengingen han opplevde i den første barnehagen. Nå er det skolestart, og han har vært på aktivitetsskole nå i tre uker i forkant av skolestart. Jeg ser at han prøver å komme inn i lek med de andre, men de behandler han som luft. Det er mange gutter på hans alder der, men han får ikke kontakt med en eneste en. Jeg har snakket flere ganger med de voksne, og de tar han med på fellesleker, men ingen av barna velger han. Min sønn er egentlig en livlig og morsom gutt, noe som han fikk være i den bra barnehagen, men nå har han begynt å få vondt i magen hver dag, sover lite, spiser lite, sier mindre. Jeg vet det er fordi han har sluttet i barnehagen og begynt på aks og i morgen skole, og han kjenner ingen og ingen slipper han inn. Det er så vondt å se at han ikke er seg selv. Jeg har meldt han på speider nå, og har krevd at de ansatte må hjelpe han mer, men jeg føler meg så hjelpesløs og så maktesløs. Hvor lenge skal jeg se på at han går alene og har det vondt? Jeg er redd han aldri vil få en venn, og vi vet alle hva ensomhet og utestenging kan føre til. Vet noen om det er noe sted jeg kan finne en venn til han, vet jo at det er flere som han som trenger en venn, men problemet er at de selvfølgelig ikke er der som han er tydeligvis. Det er ingenting "galt" med han, annet enn dårlig selvtillit. Har noen noen råd? Finnes det noen andre 6 år gamle gutter der ute som trenger en venn?

Anonymkode: ffd10...5ad

Eldstejenta mi var/er introvert, sjenert og høysensitiv, men samtidig er hun livlig og sosial, men hun har opplevd perioder der hun har følt utestenging og da har hun trukket seg tilbake. I barnehagen kunne hun finne på å gjemme seg i skogen så ingen skulle se at hun var ensom og de voksne der spurte hva det var, men hun var flau over at hun ikke turte å spørre noen om å leke, så hun sa ingenting og så så trist ut, og de voksne begynte jo å lure på om det var problemer hjemme, noe det ikke var. Jeg visste ikke om det som egentlig var problemet før hun begynte i første. Da åpnet hun seg og fortalte hva som var problemet. Det ene var at hun følte at vennene ikke brydde seg om henne, for når de var i aktiv lek med andre så glemte de av henne, de kom ikke på å spørre om hun ville være med, hun følte seg ikke velkommen, og da hun begynte i klasse med flere av de, turte hun ikke spørre om de ville leke, de var så opptatt med å bli kjent med de nye barna i klassen og nok en gang følte hun seg glemt. 
Det gikk seg heldigvis til etterhvert, litt takket være meg. Jeg har vært flink til å ta kontakt med andre mødre og vi har avtalt treff.

Vi pleier å sende hverandre sms og spør om det passer at hun får besøk eller drar på besøk hit eller dit, eller om de kan få være med hjem. På den måten har de knyttet nærmere vennskapsbånd. I tillegg har hun begynt på korps, jeg merker stor forskjell etter det, det var som om hun strålte, fikk mer selvtillit rett og slett... og et par av venninnene går i samme korpset, så da knytter de enda nærmere bånd.

Det er lurt å melde på ungen på noe som andre i klassen går på, så møtes de der. 

Da har de liksom noe felles. 
Jeg var også ensom på skolen pga jeg var så sjenert, jeg pleide å gjemme meg så ingen skulle se at jeg var ensom... noe som gjorde det enda verre selvsagt. 

De andre i klassen gikk på håndball og fotball - og knyttet dermed tettere bånd der. Jeg tror nok jeg hadde fått det bedre om foreldrene mine hadde vært litt mer på hugget, slik jeg er nå, og ha kontakt med andre foreldre, avtale møter - og ikke minst meldt meg på en idrett...

Jeg var alltid dårligst i alle ballspill pga jeg ikke spilte noe fra før, så jeg ble alltid valgt sist

 

Anonymkode: a6d67...340

[Puppenlun]

Hvordan går det med han, jeg har en unge som sliter med det samme. sprudlende blid og empatisk.. men blir aldri valgt ...

[AnonymBruker]

På 21.8.2016 den 18.24, AnonymBruker skrev:

Jeg er så bekymret og har så vondt fordi min sønn på snart 6 år har vanskeligheter med å få venner. Han ble utestengt fra lek i den første barnehagen han gikk, vi byttet han tilslutt til en ny barnehage, og der ble han godtatt og fikk flere venner. Dessverre byttet vi han for sent, så han gikk i den bra barnehagen i underkant av et år. Jeg ser han har dårlig selvtillit, og jeg tror det er pga all utestengingen han opplevde i den første barnehagen. Nå er det skolestart, og han har vært på aktivitetsskole nå i tre uker i forkant av skolestart. Jeg ser at han prøver å komme inn i lek med de andre, men de behandler han som luft. Det er mange gutter på hans alder der, men han får ikke kontakt med en eneste en. Jeg har snakket flere ganger med de voksne, og de tar han med på fellesleker, men ingen av barna velger han. Min sønn er egentlig en livlig og morsom gutt, noe som han fikk være i den bra barnehagen, men nå har han begynt å få vondt i magen hver dag, sover lite, spiser lite, sier mindre. Jeg vet det er fordi han har sluttet i barnehagen og begynt på aks og i morgen skole, og han kjenner ingen og ingen slipper han inn. Det er så vondt å se at han ikke er seg selv. Jeg har meldt han på speider nå, og har krevd at de ansatte må hjelpe han mer, men jeg føler meg så hjelpesløs og så maktesløs. Hvor lenge skal jeg se på at han går alene og har det vondt? Jeg er redd han aldri vil få en venn, og vi vet alle hva ensomhet og utestenging kan føre til. Vet noen om det er noe sted jeg kan finne en venn til han, vet jo at det er flere som han som trenger en venn, men problemet er at de selvfølgelig ikke er der som han er tydeligvis. Det er ingenting "galt" med han, annet enn dårlig selvtillit. Har noen noen råd? Finnes det noen andre 6 år gamle gutter der ute som trenger en venn?

Anonymkode: ffd10...5ad

Uff da. Det var jo kjempe lurt å melde han på speideren. Hvis han har noen andre interesser så prøv å melde han opp der også.
Det behøver ikke være en grunn til at noen blir utestengt eller mobbet, det blir en sånn flokkmentalitet som gjør at barna gjør det alle andre barn gjør. Håper du klarer å få en på hans side, da tror jeg mye løser seg. Det virker ikke som om skolen tar noe ansvar. De prater, men gjør aldri noe med dette virker det som... Har du selv møtt opp for å prate med elevene, eller blir det verre da?

Anonymkode: 84deb...866

[AnonymBruker]

På 23.8.2016 den 6.31, Sykkelkopp skrev:

Har dere sjekket for aspergers? Det kan være vanskelig å oppdage hos små barn

Skjerp deg, du kan da vel ikke mene at unger har et syndrom bare fordi noen ikke vil leke med han? Hun sier jo selv at sønnen hennes er en glad og grei unge, men at hun preges av at han ikke får lov til å være med. Det du skriver er jo slemt. Snakk om å strø salt i såret for henne.

Anonymkode: 84deb...866

[Sykkelkopp]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skjerp deg, du kan da vel ikke mene at unger har et syndrom bare fordi noen ikke vil leke med han? Hun sier jo selv at sønnen hennes er en glad og grei unge, men at hun preges av at han ikke får lov til å være med. Det du skriver er jo slemt. Snakk om å strø salt i såret for henne.

Anonymkode: 84deb...866

Nei du burde skjerpe deg. Jeg mener ingenting, men noen har dette syndromet. Hvis alle går rundt og sier skjerp deg til de som foreslår at de kanskje har det får de aldri hjelp. Glad og grei? Hva tror du aspergers betyr egentlig? De er som regel like glade og greie som resten av oss. Jeg har flere venner med aspergers. De er bra folk. Det du skriver er derimot slemt mot de som har aspergers. Jeg er glad mine aspergersvenner slipper å omgås deg