Pappa fyller 60, ingen vil holde tale.....

[solfaktor1]

Jeg tenker at det hadde vært koselig med 2-3 taler men det ser vanskelig ut. Ingen vil fordi de selv syntes det er ubehagelig. 

Har noen av dere hatt selskaper uten taler, har dere eventuelt hatt noen "erstatning"?

Det går jo an å skrive sang men det er så mye jobb og jeg har så mye annet å ordne også så jeg vil gjerne slippe!

[drikkerbrushverdag]

Powerpoint med bilder og musikk? 

[Millimani]

3 minutter siden, solfaktor1 skrev:

Jeg tenker at det hadde vært koselig med 2-3 taler men det ser vanskelig ut. Ingen vil fordi de selv syntes det er ubehagelig. 

Har noen av dere hatt selskaper uten taler, har dere eventuelt hatt noen "erstatning"?

Det går jo an å skrive sang men det er så mye jobb og jeg har så mye annet å ordne også så jeg vil gjerne slippe!

Et selskap går helt fint uten taler også. Det er heller ikke alle som setter pris på at det kommer. 

Etter min mening er det ikke mindre jobb å skrive en sang enn å skrive en tale. Men som nevnt over mitt svar så er det også en mulighet med powerpoint og musikk. Det er også veldig fint  

[BlendaSensitive]

Vi hadde ikke tale i byllupet engang.

 

Hva ønsker din far? Kan ikke du holde tale da? Hvor mange gjester handler det om?

Endret 16. august 2016 av BlendaSensitive

[AnonymBruker]

Det går nok helt fint uten tale.

Anonymkode: 97588...d57

[Marie90]

Ved slike runde tall holder de nærmeste tale. Dvs. partner om det er en, barn og søsken. Noen ganger kan barna (dersom de er relativt unge) holde tale sammen, som tar litt av presset av dem begge. Men de som står en nær i livet sier noen ord, spesielt når man er såpass gammel at det er mindre igjen av livet enn det som har passert. 

Det formelle er ukomfortabelt for de fleste av oss, det betyr ikke at man bare dukker unna. Når man er 14 - ja. Ikke som voksen.

Man får se på det som en anledning til å si ting man ikke sier i hverdagen - det høytidelige bringer det frem. Dersom faren din eksplisitt hadde sagt at han ikke ønsket taler er det nå en ting, men de fleste - selv de av oss som ikke nødvendigvis er komfortable med å være i sentrum - setter pris på det høytidelige ved slike anledninger. 

Jeg har aldri opplevd at alle 'backer ut'. På samme måte som jeg egentlig ikke opplever at gjester kommer uten vertinnegave, at folk ikke kommer i begravelser fordi det er 'kjipt' eller kommer i hverdagsklær til bryllup. Og jeg har egentlig aldri observert det hos venner heller. Kanskje er jeg bare bortskjemt med folk som er oppdratt korrekt. Så vidt det går synes jeg du skal presse litt på for at de som står ham nær sier noen ord. Det trenger ikke være langt, og det trenger ikke være spesielt artikulert eller poetisk - kun noen få ord fra hjertet.

[super-s]

Kan dere ikke lage en video da? Dere kan f.eks. filme de nærmeste der dere sier noen ord hver, og legge inn masse bilder. Vet du hva han ønsker da? Noe ville jeg gjort for at han skal føle seg spesiell.

[solfaktor1]

15 minutter siden, BlendaSensitive skrev:

Vi hadde ikke tale i bylluppet engang.

 

Hva ønsker din far? Kan ikke du holde tale da? Hvor mange gjester handler det om?

Jeg har ikke spurt han men han er gjerne den som holder taler for andre så jeg regner med at han tror at det kommer er par.. Vi blir ca 20 stk. Jeg kan selvfølgelig holde tale men jeg skal også arrangere alt annet så det hadde vært fint at andre gjorde det sånn rent praktisk.. 

[solfaktor1]

22 minutter siden, drikkerbrushverdag skrev:

Powerpoint med bilder og musikk? 

Det går jo an men da må jeg finne utstyr til det.. 

[solfaktor1]

12 minutter siden, Marie90 skrev:

Ved slike runde tall holder de nærmeste tale. Dvs. partner om det er en, barn og søsken. Noen ganger kan barna (dersom de er relativt unge) holde tale sammen, som tar litt av presset av dem begge. Men de som står en nær i livet sier noen ord, spesielt når man er såpass gammel at det er mindre igjen av livet enn det som har passert. 

Det formelle er ukomfortabelt for de fleste av oss, det betyr ikke at man bare dukker unna. Når man er 14 - ja. Ikke som voksen.

Man får se på det som en anledning til å si ting man ikke sier i hverdagen - det høytidelige bringer det frem. Dersom faren din eksplisitt hadde sagt at han ikke ønsket taler er det nå en ting, men de fleste - selv de av oss som ikke nødvendigvis er komfortable med å være i sentrum - setter pris på det høytidelige ved slike anledninger. 

Jeg har aldri opplevd at alle 'backer ut'. På samme måte som jeg egentlig ikke opplever at gjester kommer uten vertinnegave, at folk ikke kommer i begravelser fordi det er 'kjipt' eller kommer i hverdagsklær til bryllup. Og jeg har egentlig aldri observert det hos venner heller. Kanskje er jeg bare bortskjemt med folk som er oppdratt korrekt. Så vidt det går synes jeg du skal presse litt på for at de som står ham nær sier noen ord. Det trenger ikke være langt, og det trenger ikke være spesielt artikulert eller poetisk - kun noen få ord fra hjertet.

Jeg tenker også at det er noe man gjør, spesielt når man blir spurt spesifikt om det men her var det blanke nei hele veien. 

Jeg tror nesten jeg må legge litt press på de nærmeste, de burde jo bidra med noe... 

[AnonymBruker]

Hvorfor skal man absolutt holde taler eller sang da? Mange taler og sanger er direkte pinlige. Jeg har vært i flere bryllup der det var hverken sang eller taler og mange ble glade for det.

Kanskje du kan holde talen?

Anonymkode: 42934...ea3

[Millimani]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal man absolutt holde taler eller sang da? Mange taler og sanger er direkte pinlige. Jeg har vært i flere bryllup der det var hverken sang eller taler og mange ble glade for det.

Kanskje du kan holde talen?

Anonymkode: 42934...ea3

Godt det er forskjell på folk...

Mange synes sanger og taler er koselige i sånne anledninger, mens andre synes det er unødvendig og dumt

[AnonymBruker]

14 timer siden, Marie90 skrev:

Ved slike runde tall holder de nærmeste tale. Dvs. partner om det er en, barn og søsken. Noen ganger kan barna (dersom de er relativt unge) holde tale sammen, som tar litt av presset av dem begge. Men de som står en nær i livet sier noen ord, spesielt når man er såpass gammel at det er mindre igjen av livet enn det som har passert. 

Det formelle er ukomfortabelt for de fleste av oss, det betyr ikke at man bare dukker unna. Når man er 14 - ja. Ikke som voksen.

Man får se på det som en anledning til å si ting man ikke sier i hverdagen - det høytidelige bringer det frem. Dersom faren din eksplisitt hadde sagt at han ikke ønsket taler er det nå en ting, men de fleste - selv de av oss som ikke nødvendigvis er komfortable med å være i sentrum - setter pris på det høytidelige ved slike anledninger. 

Jeg har aldri opplevd at alle 'backer ut'. På samme måte som jeg egentlig ikke opplever at gjester kommer uten vertinnegave, at folk ikke kommer i begravelser fordi det er 'kjipt' eller kommer i hverdagsklær til bryllup. Og jeg har egentlig aldri observert det hos venner heller. Kanskje er jeg bare bortskjemt med folk som er oppdratt korrekt. Så vidt det går synes jeg du skal presse litt på for at de som står ham nær sier noen ord. Det trenger ikke være langt, og det trenger ikke være spesielt artikulert eller poetisk - kun noen få ord fra hjertet.

Javel, men når folk ikke vil da. Hva skal man da gjøre? Du kan jo ikke tvinge noen til å holde tale heller akkurat.

Anonymkode: 88be4...fff

[AnonymBruker]

Jeg må si jeg ikke skjønner tale-maset. Dersom folk faktisk ikke vil gi taler så synes jeg det er bedre de slipper enn å lage press og nærmest tvang. Hva er vitsen da? Det kommer jo ikke fra hjertet engang.


Synes derimot synd på faren din siden han tar seg tid til å holde taler selv, så de han har holdt tale for bør av egen akkord ha lyst til å gjøre samme for han!

Anonymkode: 88be4...fff

[melatonin]

Da mamma ble 50 hadde vi bare en åpningstale, ikke helt tale en gang. Og det ble en veldig avslappet semning, alle syntes det var flott. Da min svigermor ble 60 var det en laaaaaaaang åpningstale av svigerfar som ramset opp hele livet til svigermor. Det var en toastmaster som skravlet hvert 10 min, søstrene hennes hadde skrevet en sang på 8(!) værs, som også ramset opp alt i livet hennes. Kollegaene holdt tale/dikt, gamle naboer holdt tale, nye naboer... Vi satt tilbords så lenge! 1 eller 2 taler holder i massevis! Kan ikke du ts holde en velkomsttale hvor du og sier litt om hvor flott fyr din far er? Og heller lage et album med hendelser og litt tekst så både han og gjestene føler at dere viser hvor mye dere setter pris på han??

[prt90]

Det er ofte bedre med ingen taler enn dårlige taler. Er ikke alle som liker eller er flinke til slikt, og isteden for å presse noen til å gjøre det er det nok bedre å heller finne på noe alternativt. En artig powerpoint eller video kan jo være et alternativ. Eller bare kos dere med god mat og drikke

[Royruwen]

15 timer siden, solfaktor1 skrev:

Jeg tenker at det hadde vært koselig med 2-3 taler men det ser vanskelig ut. Ingen vil fordi de selv syntes det er ubehagelig. 

Har noen av dere hatt selskaper uten taler, har dere eventuelt hatt noen "erstatning"?

Det går jo an å skrive sang men det er så mye jobb og jeg har så mye annet å ordne også så jeg vil gjerne slippe!

Dikt en sang med "musevisa " som melodi. Når nettene blir lange.... Den er lett å dikte til

[AnonymBruker]

Vi laget sang. Vi samlet oss, 3 søsken en ettermiddag/kveld og diktet sang, klarte å bli ferdig samme kveld, å du så koselig vi hadde det, mye latter og morro. 5 vers på musevisa som melodi. Ingen av oss er kreative mennesker i så måte, så vi var veldig stolte av sangen vår  Prøv da iallefall, det er mye lettere enn man tror  

Anonymkode: f625b...c35

[hjertesukka]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi laget sang. Vi samlet oss, 3 søsken en ettermiddag/kveld og diktet sang, klarte å bli ferdig samme kveld, å du så koselig vi hadde det, mye latter og morro. 5 vers på musevisa som melodi. Ingen av oss er kreative mennesker i så måte, så vi var veldig stolte av sangen vår  Prøv da iallefall, det er mye lettere enn man tror  

Anonymkode: f625b...c35

Det er veldig gøy å dikte sanger på kjente melodier, men hvis man ikke føler at man får det til, så kan kanskje et lite talekor være tingen. Kom på at 3-4 av de nærmeste kan jo stå opp sammen og lese noe de har skrevet selv, ikke mye, ikke langt. Gjerne få med viktige poeng som gjelder hovedgjesten og kanskje episoder den enkelte husker. Når man står fram sammen, er det ikke så skummelt heller. Bare bli enige om hvem som starter og hvem som slutter og sånn. 

[AnonymBruker]

HVorfor holder ikke du tale da?

Anonymkode: e1a89...5a1