Svigerfamilie og bordplassering

[AnonymBruker]

Jeg har vært samboer med mannen min i tre år og vi har en liten på vei. Hans far, stemor samt halvsøsken med familie bor en 4-5 timers kjøretur unna. Disse ser vi sjelden, kun i jula og når det er dåp/bryllup/konfirmasjon. Den delen av familien som bor i samme by som oss har jeg god kontakt med og har fått et nært fohold til alle sammen. 

Familien som bor utenbys er litt vankeligere å komme inn på, men vi har en ok tone. Det er nok delvis min skyld også for jeg er ganske sjenert, noe som blir forsterket når jeg er rundt innadvendte litt tunge mennesker. 

Tidligere har jeg vært med i to begivenheter (bryllup og navnefest), utenbys. I begge selskapene ble jeg plassert på et annet bord enn kjæresten min, sammen med mannen til søsteren til samboeren min sine eldre tanter og onkler. Ingen prøvde å prate til meg, og når jeg prøvde meg følte jeg meg avvist. Det endte med at jeg hang på samboeren min som en klegg og følte meg ekstrem uvelkommen og utilpass. 

Jeg tok det opp med ham da vi kom hjem, og han forsto godt, men mente det måtte ha vært en glipp.  Så gjentok det seg. 

Nå er vi invitert i konfirmasjon, og jeg gruer meg som en hund! Har egentlig bare lyst å si jeg er syk og bli hjemme, men svarfristen er mange uker før konfirmasjonen, så det blir jo litt dumt å si takk for invitasjonen, men den dagen ligger jeg hjemme med malaria. 

 

Er det noen som har noen tips til hvordan jeg kan gå frem for å løse dette?  Eventuelt en god unnskyldning på lager slik at jeg slipper? 

Jeg har prøvd å snakke med samboeren min, men han sier bare at det er nok bare ubetenksomhet og at han gjerne vil ha meg med. 

 

Han var hverken fadder, forlover eller noe annet som kan forklare bordplasseringen, bare for å ha nevnt det. Andre par ble også plassert sammen.

Anonymkode: 9a710...500

[AnonymBruker]

Er det mulig å spørre samboern din om å ta en prat med familien sin? Det er ikke normalt å plassere deg så "uttafor". 

Anonymkode: 709f3...5ca

[AnonymBruker]

Høres rart ut. Så sant man ikke er kongelig, blir man jo gjerne satt sammen med sin ektefelle/kjæreste. Jeg ville også bedt ham om å snakke med dem om dette på forhånd.

Anonymkode: 8b937...435

[AnonymBruker]

Takk for råd. Får be han ta en prat med dem, det er bare jeg som er litt redd for å fremstå som vanskelig og hårsår. 

Anonymkode: 9a710...500

[Frida]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for råd. Får be han ta en prat med dem, det er bare jeg som er litt redd for å fremstå som vanskelig og hårsår. 

Anonymkode: 9a710...500

Du er ikke det minste vanskelig og hårsår, jeg synes svigerfamilien din er uhøflige (for å si det mildt). Når det kommer nye inn i familien/slekten så er det vel vanlig å gjøre alt for at de skal føle seg velkommen? 

Nå har du opplevd to ganger å bli plassert sammen med folk du ikke kjenner og som ikke gjør noe for å inkludere deg, og det er to ganger for mye. Kjæresten din bør sørge for at det ikke skjer en eneste gang til. 

[SøtMelon]

Finn ut hvem som er ansvarlig for bordplasseringen. Kanskje har vedkommende et problem med deg?

[AnonymBruker]

Snakk med samboeren din, så får han ta det videre - kanskje bør de repetere reglene for skikk og bruk? For det første skal kjærester ha hverandre til bords, og for det andre så skal alle inkludere og være hyggelige mot nye familiemedlemmer.

Hvis familien hans ikke forstår dette, får dere bare melde avbud. Og han bør være solidarisk med deg og være hjemme han også.

Anonymkode: a8906...c9c

[AnonymBruker]

Da har jeg hatt en prat med samboeren min, som skulle kontakte søsteren sin og gi beskjed om at vi vil sitte sammen. Håper det løser seg. Jeg aner ikke om hun har noe imot meg eller en grunn til å gjøre som hun gjør, men det har hun i såfall ingen grunn til for jeg har vært hyggelig mot henne. 

Egentlig har jeg mest lyst til å bare bli hjemme, for jeg føler meg så liten, uselvstendig og i veien når vi er med dem og nå som jeg er gravid tar jeg til tårene for hver minste filleting. Kan ikke se for meg noe verre enn å begynne å stortute midt i kalaset, men jeg får gi det denne gangen. Så har jeg hvertfall prøvd. 

 

 

Anonymkode: 9a710...500

[QQbaby]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært samboer med mannen min i tre år og vi har en liten på vei. Hans far, stemor samt halvsøsken med familie bor en 4-5 timers kjøretur unna. Disse ser vi sjelden, kun i jula og når det er dåp/bryllup/konfirmasjon. Den delen av familien som bor i samme by som oss har jeg god kontakt med og har fått et nært fohold til alle sammen. 

Familien som bor utenbys er litt vankeligere å komme inn på, men vi har en ok tone. Det er nok delvis min skyld også for jeg er ganske sjenert, noe som blir forsterket når jeg er rundt innadvendte litt tunge mennesker. 

Tidligere har jeg vært med i to begivenheter (bryllup og navnefest), utenbys. I begge selskapene ble jeg plassert på et annet bord enn kjæresten min, sammen med mannen til søsteren til samboeren min sine eldre tanter og onkler. Ingen prøvde å prate til meg, og når jeg prøvde meg følte jeg meg avvist. Det endte med at jeg hang på samboeren min som en klegg og følte meg ekstrem uvelkommen og utilpass. 

Jeg tok det opp med ham da vi kom hjem, og han forsto godt, men mente det måtte ha vært en glipp.  Så gjentok det seg. 

Nå er vi invitert i konfirmasjon, og jeg gruer meg som en hund! Har egentlig bare lyst å si jeg er syk og bli hjemme, men svarfristen er mange uker før konfirmasjonen, så det blir jo litt dumt å si takk for invitasjonen, men den dagen ligger jeg hjemme med malaria. 

 

Er det noen som har noen tips til hvordan jeg kan gå frem for å løse dette?  Eventuelt en god unnskyldning på lager slik at jeg slipper? 

Jeg har prøvd å snakke med samboeren min, men han sier bare at det er nok bare ubetenksomhet og at han gjerne vil ha meg med. 

 

Han var hverken fadder, forlover eller noe annet som kan forklare bordplasseringen, bare for å ha nevnt det. Andre par ble også plassert sammen.

Anonymkode: 9a710...500

Jeg merker jeg blir litt irritert at man velger å skrive med minst mulig tekst, og at på til forvente hjelp. Det blir litt sånn egoistisk, man bør faktisk tenke på at andre skal klare og orke og lese teksten. Så mitt råd til deg er å være litt mer omtenksom og litt mindre selvsentrert, og til neste gang bruke litt større tekst så det faktisk går an å lese det du skriver

[AnonymBruker]

1 minutt siden, QQbaby skrev:

Jeg merker jeg blir litt irritert at man velger å skrive med minst mulig tekst, og at på til forvente hjelp. Det blir litt sånn egoistisk, man bør faktisk tenke på at andre skal klare og orke og lese teksten. Så mitt råd til deg er å være litt mer omtenksom og litt mindre selvsentrert, og til neste gang bruke litt større tekst så det faktisk går an å lese det du skriver

Du verden.  Jeg har dysleksi, så jeg skriver ofte i word og går gjennom det for å fjerne feil, nettopp for å irritere minst mulig. Har kopiert fra word og limt inn, så det var ikke meningen teksten skulle bli liten. La først merke til det etter innlegget var postet, og siden jeg skriver som anonym er det jo fint lite å gjøre med det, men tar det til etterretning og skal prøve å være litt mindre selvsentrert og egoistisk i fremtiden. For øvrig er det ingen tvang hverken å lese tråden eller å svare, du kunne bare klikket deg ut med en gang du kjente de små bokstavene irritere deg.  

Anonymkode: 9a710...500

[AnonymBruker]

7 minutter siden, QQbaby skrev:

Jeg merker jeg blir litt irritert at man velger å skrive med minst mulig tekst, og at på til forvente hjelp. Det blir litt sånn egoistisk, man bør faktisk tenke på at andre skal klare og orke og lese teksten. Så mitt råd til deg er å være litt mer omtenksom og litt mindre selvsentrert, og til neste gang bruke litt større tekst så det faktisk går an å lese det du skriver

For et åndssvakt innlegg. Hvis du har så dårlig syn kan du zoome, dette funker både på pc og mobil.

Anonymkode: 39be4...fbd

[Frida]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da har jeg hatt en prat med samboeren min, som skulle kontakte søsteren sin og gi beskjed om at vi vil sitte sammen. Håper det løser seg. Jeg aner ikke om hun har noe imot meg eller en grunn til å gjøre som hun gjør, men det har hun i såfall ingen grunn til for jeg har vært hyggelig mot henne. 

Egentlig har jeg mest lyst til å bare bli hjemme, for jeg føler meg så liten, uselvstendig og i veien når vi er med dem og nå som jeg er gravid tar jeg til tårene for hver minste filleting. Kan ikke se for meg noe verre enn å begynne å stortute midt i kalaset, men jeg får gi det denne gangen. Så har jeg hvertfall prøvd. 

 

 

Anonymkode: 9a710...500

Huff, jeg får skikkelig vondt av deg! Ikke lett dette, og gravid i tillegg. Jeg håper alt ordner seg og at slekta bare har vært tankeløse, selv om det er vanskelig å tro. 

Jeg forstår godt at du helst vil bli hjemme, det er ikke moro å være i selskap og ikke føle seg velkommen. Er det ingen som er hyggelige mot deg? I så fall er det en merkelig familie!