Ingen nærme venner... føles ensomt

[AnonymBruker]

Jeg er etablert dame på litt over 30 år. Jeg er vokst opp en annen plass enn der jeg bor nå. Det har vært vanskelig og litt frustrerende å få bekjentskaper til å bli venneskap. Jeg har nok vært litt mellom barken og veden. Da jeg studerte var jeg etablert med hus og mann - så var ikke med noe særlig å festet. Samtidig var jeg ikke mye hjemme heller siden jeg studerte i nabobygda. Da brukte jeg mye tid på å studere ved full jobb. Jobbene har jeg vært alene (eneste ansatt). Heller ikke vledig heldig. Men etter noen år så har jeg fått en omgangskrets som jeg snakker litt med og ha ett forhold til, men har ikke noen vennskap enda.

 

Der jeg er oppvokst har jeg mine venner. Da jeg flyttet ble det lengre og lengre avstand mellom de og jeg har nå igjen to venninner som jeg holder god kontakt med. Uansett, jeg trives.. jeg har det bra. Skulle ønske at jeg hadde noen nære venner (trenger ikke mange.. vil ha kvalitet og ikke kvantitet )

Jeg trives stort sett, men under visse hendelser eller happenings så føler jeg meg ensom.

Da jeg ble 30 år så feiret mitt årskull hele året (noe jeg får innblikk på face), men jeg ville ikke ha fest fordi jeg hadde ingen å invitere (bortsett fra mine venninner fra andre siden av landet) heldigvis var jeg gravid så det ble ikke så stort savn, men jeg kjente på det at jeg ble ensom av tanken. Jeg har fått to barn og jeg skulle ønske jeg hadde noen som ville holdt babyshower for meg - noe jeg kjenner på nå, siden beste venninna mi er gravid og der er det 3 stk som er klarer for å holde vært sitt selskap.

Jeg vet at jeg må fokusere på å stifte de relasjonene jeg ønsker og fokusere på det jeg har... men kjenner at sånne ting gir meg ensomhets følelse. Det er så tungt å jobbe igjennom synes jeg. Noen tips?

Anonymkode: 68d0a...a80

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte, bare at her har mine nære venninner flyttet til andre steder i landet.

Og det er ikke lett å få nære venner i voksen alder.
Det har vært et par stk jeg har begynt å bli god venn med, men så har de pga jobb eller ny kjæreste måttet flytte igjen...

Så nå har jeg mange bekjente, og mange kolleger... 

men savner litt å ha noen nære...

 

Anonymkode: fd04d...20b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er etablert dame på litt over 30 år. Jeg er vokst opp en annen plass enn der jeg bor nå. Det har vært vanskelig og litt frustrerende å få bekjentskaper til å bli venneskap. Jeg har nok vært litt mellom barken og veden. Da jeg studerte var jeg etablert med hus og mann - så var ikke med noe særlig å festet. Samtidig var jeg ikke mye hjemme heller siden jeg studerte i nabobygda. Da brukte jeg mye tid på å studere ved full jobb. Jobbene har jeg vært alene (eneste ansatt). Heller ikke vledig heldig. Men etter noen år så har jeg fått en omgangskrets som jeg snakker litt med og ha ett forhold til, men har ikke noen vennskap enda.

 

Der jeg er oppvokst har jeg mine venner. Da jeg flyttet ble det lengre og lengre avstand mellom de og jeg har nå igjen to venninner som jeg holder god kontakt med. Uansett, jeg trives.. jeg har det bra. Skulle ønske at jeg hadde noen nære venner (trenger ikke mange.. vil ha kvalitet og ikke kvantitet )

Jeg trives stort sett, men under visse hendelser eller happenings så føler jeg meg ensom.

Da jeg ble 30 år så feiret mitt årskull hele året (noe jeg får innblikk på face), men jeg ville ikke ha fest fordi jeg hadde ingen å invitere (bortsett fra mine venninner fra andre siden av landet) heldigvis var jeg gravid så det ble ikke så stort savn, men jeg kjente på det at jeg ble ensom av tanken. Jeg har fått to barn og jeg skulle ønske jeg hadde noen som ville holdt babyshower for meg - noe jeg kjenner på nå, siden beste venninna mi er gravid og der er det 3 stk som er klarer for å holde vært sitt selskap.

Jeg vet at jeg må fokusere på å stifte de relasjonene jeg ønsker og fokusere på det jeg har... men kjenner at sånne ting gir meg ensomhets følelse. Det er så tungt å jobbe igjennom synes jeg. Noen tips?

Anonymkode: 68d0a...a80

Det er litt tungt å komme seg ut når man har små barn... men jeg tenkte at når de blir litt større, vil jeg melde meg på et kor. Jeg er glad i å synge og sang i kor da jeg var ung... Men ikke sånn kristenkor, føler det blir for mye "vekkelse", men et litt sånn uhøytidelig. Kanskje en fin måte å komme i kontakt med folk? 

 

Anonymkode: fd04d...20b

[Sanny]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det på samme måte, bare at her har mine nære venninner flyttet til andre steder i landet.

Og det er ikke lett å få nære venner i voksen alder.
Det har vært et par stk jeg har begynt å bli god venn med, men så har de pga jobb eller ny kjæreste måttet flytte igjen...

Så nå har jeg mange bekjente, og mange kolleger... 

men savner litt å ha noen nære...

 

Anonymkode: fd04d...20b

TS her

Samme her, når jeg begynner å føle at vi kommer nærmere og vi finner på ting, jeg kan bare stikke innom uten å planlegge det først etc.. så har de flyttet på seg. Litt kjipt.

 

Men hvordan takle det i hverdagen. jeg er gjerne litt utålmodig og jeg da. Er det en utfordring så vil jeg gjerne løse det med en gang, men dette er det ikke noe Quick fix på. Jeg synes følelsen av ensomhet er vanskelig og tung. Hvordan takler du når det savnet kommer? For det sliter på meg... Spesielt når jeg ser det er noe i vente som ikke jeg har muligheten til..(for eks som ett 30 års lag)

[AnonymBruker]

1 time siden, Sanny skrev:

TS her

Samme her, når jeg begynner å føle at vi kommer nærmere og vi finner på ting, jeg kan bare stikke innom uten å planlegge det først etc.. så har de flyttet på seg. Litt kjipt.

 

Men hvordan takle det i hverdagen. jeg er gjerne litt utålmodig og jeg da. Er det en utfordring så vil jeg gjerne løse det med en gang, men dette er det ikke noe Quick fix på. Jeg synes følelsen av ensomhet er vanskelig og tung. Hvordan takler du når det savnet kommer? For det sliter på meg... Spesielt når jeg ser det er noe i vente som ikke jeg har muligheten til..(for eks som ett 30 års lag)

Da henger jeg på kvinneguiden eller chatter med mine fjerne venner på facebook... Er ikke helt det samme som å møtes over en kaffekopp men  
Eller ser en morsom serie på tv...

eller tar meg en tur på kjøpesenteret og skjemmer bort meg selv, men det blir fort dyrt.
Eller feter meg opp på sjokolade, god trøst det hehehehe
Men det beste er å gå seg en lang tur, nyte naturen og frisk luft. 

Har hørt det finnes grupper som turvenner osv, men lite folk fra der jeg bor - 

de har en facebookgruppe for treff, men virker som det er en del raringer der... 

så derfor har jeg ikke turt å møte noen der

Anonymkode: fd04d...20b