Knyttet meg til psykolog - avslutning

[AnonymBruker]

Jeg har nå gått hos samme psykologspesialist på DPS i 2 år, og nå må vi avslutte. Jeg har aldri klart å stole på en psykolog før han og har jo knyttet meg til han og blitt vandt til å ha han der.. Nå har jeg 2 timer igjen der og jeg gruer meg veldig til å slutte. Det kommer til å føles helt forferdelig å miste han som har vært der hver uke så lenge.. 

Noen som har noen tips til å takle det?

Anonymkode: dba54...58f

[AnonymBruker]

Det er hardt , men tenk på det som et steg videre.  All overgang er vanskelig.  

Anonymkode: 6ef25...f23

[Gjest sule]

Spør psykologen om råd til hvordan du skal endre tankemønstre og føle deg stødig når du slutter  dette er jo kjempe vanlig! Ikke noe som sjokkerer han. Jeg sluttet hos psykolog i fjor og synes det var vanskelig men vi pratet om det på jeg fikk tlf fra han en gang i mnd en stund. Ikke terapi time men sånn ti minutter. Det hjalp og jeg kom fort over på rett kjøl for å si det på den måten. Det er ikke så så mye som skal til som det kanskje virker nå

Lykke ti! Sikker på at dette klarer du fint! 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, sule skrev:

Spør psykologen om råd til hvordan du skal endre tankemønstre og føle deg stødig når du slutter  dette er jo kjempe vanlig! Ikke noe som sjokkerer han. Jeg sluttet hos psykolog i fjor og synes det var vanskelig men vi pratet om det på jeg fikk tlf fra han en gang i mnd en stund. Ikke terapi time men sånn ti minutter. Det hjalp og jeg kom fort over på rett kjøl for å si det på den måten. Det er ikke så så mye som skal til som det kanskje virker nå

Lykke ti! Sikker på at dette klarer du fint! 

 

Vi har jobbet med det og han har også ordnet med henvisninger til andre steder, jeg er ikke "ferdig". 

Det gjorde det ikke vondere at han ringte? Føler litt at jeg vil ha et rent "brudd" og alle se han igjen - at det blir lettere..

Tusen takk

Anonymkode: dba54...58f

[Gjest sule]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har jobbet med det og han har også ordnet med henvisninger til andre steder, jeg er ikke "ferdig". 

Det gjorde det ikke vondere at han ringte? Føler litt at jeg vil ha et rent "brudd" og alle se han igjen - at det blir lettere..

Tusen takk

Anonymkode: dba54...58f

Når du sier det sånn er jeg enig at det høres lettere ut å gjøre rent brudd siden du skal prøve å få samme tillit til den nye når han betyr så mye nå   men det er litt mer brutalt da  kanskje kortere prosess er bra for deg?

Jeg  følte at jeg var på litt tynn is uten han og jeg hadde ingen jeg kunne snakke om dette med eller som kunne se at jeg gjorde fremskritt hehe. Trengte å få sagt at jeg klarte det og bekreftbekreftelse på at jeg var på rett vei fordi jeg lente meg vel mer på han enn jeg trodde så da ble det så skummelt selv om jeg selv klarte ting så blir det som noen dytter sykkelen og du sykler men når de slipper så ser du at du kan sykle? Litt rotete forklart. Tror at når du får en annen som er en støtte eller som du har tillit til så er d lettere uten han selv om dere har kjemi.  kanskje en ny start setter ting i deg litt på gli åså? Hvem vet men det er en bra ting om du er innstilt på å gå for det 

Ble dette rot kanskje? jeg ønsker deg alt godt!  

[AnonymBruker]

Hei! 

Dette kunne like gjerne vært mott innlegg. Bare at jeg hadde kvinnelig. Jeg hadde henne i hele fjor. Så byttet hun jobb, men valgte å møte meg over en periode etter dette også.... Trappet ned fra 2 møter til 1 ukentlig i tre måneder før vi måtte gi slipp ds det ikke gikk med den nye jobben hennes. Det var vondt og det er fremdeles forferdelig vond og sårt - åtte måneder senere. Jeg klarer ikke knytte meg til noen andre. Det hun gav var sæ spesielt. Jeg hadde henne bør jeg ikke hadde noen som helst andre. Hun var den eneste som gav meg en klem, den eneste som oppriktig brydde seg (enda jeg var jobben hennes). Hun ble jeg glad i. 

Jeg forsøker å legge det bak meg. Men nå når jeg skriver , så presser tårene seg på igjen (jeg burde sove, hehe!). Jeg prøver å fokusere på hvor heldig jeg var som fikk ha henne i livet mitt i hele fjor. Men det vil ta tid å venne seg til tanken på at det vil gå lang, lang tid før vi sees igjen. Om vi gjør det. 

 

Noen Menneskemøter er unike... Jeg vil med dette bare formidle at jeg føler med deg. Klem!

Anonymkode: 7a402...4df

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Dette kunne like gjerne vært mott innlegg. Bare at jeg hadde kvinnelig. Jeg hadde henne i hele fjor. Så byttet hun jobb, men valgte å møte meg over en periode etter dette også.... Trappet ned fra 2 møter til 1 ukentlig i tre måneder før vi måtte gi slipp ds det ikke gikk med den nye jobben hennes. Det var vondt og det er fremdeles forferdelig vond og sårt - åtte måneder senere. Jeg klarer ikke knytte meg til noen andre. Det hun gav var sæ spesielt. Jeg hadde henne bør jeg ikke hadde noen som helst andre. Hun var den eneste som gav meg en klem, den eneste som oppriktig brydde seg (enda jeg var jobben hennes). Hun ble jeg glad i. 

Jeg forsøker å legge det bak meg. Men nå når jeg skriver , så presser tårene seg på igjen (jeg burde sove, hehe!). Jeg prøver å fokusere på hvor heldig jeg var som fikk ha henne i livet mitt i hele fjor. Men det vil ta tid å venne seg til tanken på at det vil gå lang, lang tid før vi sees igjen. Om vi gjør det. 

 

Noen Menneskemøter er unike... Jeg vil med dette bare formidle at jeg føler med deg. Klem!

Anonymkode: 7a402...4df

Uff, håper det går seg til etterhvert

 

Det er det jeg er redd for at kommer til å skje her også, og at jeg kommer til å knekke helt. Jeg klarer ikke innrømme for han at han betyr mye for meg og har vært ufattelig viktig de siste årene. Når han har prøvd å gi meg en klem har jeg trukket meg unna og jeg later som at det alltid går bra når han har ferier osv.

Bor et lite sted og har møtt på han noen ganger på butikken osv, og vet ikke om jeg kommer til å klare det når jeg er ferdig..

Anonymkode: dba54...58f