Hvordan samsover dere?

[Gjest Sisti]

Ja, jeg lurer altså på hvordan dere løser det rent praktisk?

Vi har babyseng inntil vår seng, som en forlengelse av vår seng, men i løpet av natta tar jeg han over i vår. Men blir ikke helt klok på hvordan vi bør ligge. I natt dro jeg han opp slik at hodet hans var på høyde med mitt i senga. Da følte jeg meg trygg på at han ikke veltet over på siden og så på magen. 

Har de andre nettene hatt han i armkroken på en måte - altså jeg ligger på siden, med ene armen ut, og han ligger i "hjørnet" som dannes mellom kroppen og armen. Men da tør jeg ikke dra dyna mi helt opp, så blir jeg kald. Senga er også myk, så han velter fort over på siden med denne metoden, og derfra blir det raskt mageleie. 

Er derfor nysgjerrig på hvordan dere andre gjør det, kanskje jeg får noen tips.

[AnonymBruker]

Samsoving gjør vi ikke i fare for å skade barna nettopp slik du beskriver. 

I tillegg blir det problemer med å lære barna å sove i egne senger.

Anonymkode: 68ab8...1c6

[Gjest Grastusta]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samsoving gjør vi ikke i fare for å skade barna nettopp slik du beskriver. 

I tillegg blir det problemer med å lære barna å sove i egne senger.

Anonymkode: 68ab8...1c6

Jepp, de kommer til å kreve å sove inntil mamma fram til attenårsdagen...  Jeg samsov med eldstemann som nå er 2,5 år da han var baby, og det gikk helt fint å flytte ham i egen seng da vi følte tiden var inne, gitt. Regner med vi skal klare det med lillebror også når den tiden kommer. Trenger ikke ta problemene på forskudd!

***

Jeg har baby i armkroken slik du beskriver, og har egen dyne over ham. Min egen dyne trekker jeg bare opp til livet, sover med t-skjorte så jeg ikke blir kald. Ved amming på natten ligger han på ryggen, eventuelt bittelitt over på siden. Vi har ganske fast madrass, så den biten kan jeg ikke bidra så mye på...

[Gjest Sisti]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samsoving gjør vi ikke i fare for å skade barna nettopp slik du beskriver. 

I tillegg blir det problemer med å lære barna å sove i egne senger.

Anonymkode: 68ab8...1c6

Hvis du ikke kan svare på noe av det jeg spør om kan du faktisk bare tie stille.

[AnonymBruker]

Han sover midt mellom oss, med egen dyne, og har hodet i samme høyde som oss☺️

Anonymkode: 3c8e6...537

[Gjest Sisti]

22 minutter siden, Grastusta skrev:

Jepp, de kommer til å kreve å sove inntil mamma fram til attenårsdagen...  Jeg samsov med eldstemann som nå er 2,5 år da han var baby, og det gikk helt fint å flytte ham i egen seng da vi følte tiden var inne, gitt. Regner med vi skal klare det med lillebror også når den tiden kommer. Trenger ikke ta problemene på forskudd!

***

Jeg har baby i armkroken slik du beskriver, og har egen dyne over ham. Min egen dyne trekker jeg bare opp til livet, sover med t-skjorte så jeg ikke blir kald. Ved amming på natten ligger han på ryggen, eventuelt bittelitt over på siden. Vi har ganske fast madrass, så den biten kan jeg ikke bidra så mye på...

Ja jeg vurderer å begynne å sove med ullgenser. får ikke til liggende amming ennå men når vi får teken på det virker jo denne stillingen mest praktisk. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Sisti skrev:

Hvis du ikke kan svare på noe av det jeg spør om kan du faktisk bare tie stille.

Hvem som svarer hva i trådene bestemmer ikke ts. Er du missfornøyd med svaret og mener det er regelbrudd, så får du rapportere da. 

Har du opplevd at barnet ditt dør, så samsover du ikke med nye barn, så enkelt er det.

Anonymkode: 68ab8...1c6

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem som svarer hva i trådene bestemmer ikke ts. Er du missfornøyd med svaret og mener det er regelbrudd, så får du rapportere da. 

Har du opplevd at barnet ditt dør, så samsover du ikke med nye barn, så enkelt er det.

Anonymkode: 68ab8...1c6

Har du mistet et barn på grunn av samsoving?

Anonymkode: 33c82...b6a

[Gjest noe tilfeldig]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Samsoving gjør vi ikke i fare for å skade barna nettopp slik du beskriver. 

I tillegg blir det problemer med å lære barna å sove i egne senger.

Anonymkode: 68ab8...1c6

Dette er tull. Samsover man riktig er det ikke noe problem. Med det mens: stor nok seng, egen dyne til baby, luftig rom og at man ikke stinker røyk selv. Jeg blir lettere irritert av slike utsagn, fordi som nybakt mor strevde jeg masse med å "lære babyen å sove alene", fordi det var jo "til det beste". Faktum var at det var et mareritt. Løpe frem og tilbake ørten ganger midt på natta for å amme/trøste osv. Vi "ga opp" til sist, og jeg følte Meg som en fiasko. Men så hørte jeg om utslitte mødre, parforhold som gikk til helvette, sylmeldinger pga søvnmangel osv osv. Og jeg tenkte at vi hadde definitivt gjort det riktige for oss. Og vet du hva; jeg elsker å Samsove!! Det er verdens deiligste følelse å sovne med en liten varm kropp som klemmer seg inntil en. Til TS: vi har fire soverom og to barn. Vi sover alle litt over alt; noen ganger sover far og småbarn i stor senga vår, eller meg og barn, og den andre voksne alene og Storesøsken i egen seng. Andre ganger kan det være alle fire sover i storsenga. 🙈 🙊😊 trangt ja, men Gud så koselig. Det varer ikke for evig og snart er det bare oss to (meg og mannen) i senga uansett så jeg har tenkt å nyte det så lenge det varer 😊

[asterix]

Vi samsov med alle 8 og det var aldri noe problem å flytte dem gradvis over i egen seng. Vi lot dem sove midt mellom oss i vår brede seng, med egen dyne, og de hadde stort sett hodet i samme høyde som oss, men lå også i armkroken til tider, men da også med egen dyne. Ingen av oss røyket og vi hadde alltid vinduet åpent slik at det var kjølig og god luft.

[Gjest Sisti]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Har du opplevd at barnet ditt dør, så samsover du ikke med nye barn, så enkelt er det.

Anonymkode: 68ab8...1c6

Det gjelder kanskje deg, men ikke alle som har opplevd det, så vennligst ikke forsøk å generalisere. Det er ikke relevant for trådens tema. 

Lei meg for det du har opplevd, men ta det heller opp i en relevant tråd, eller start opp din egen tråd mot samsoving. 

[AnonymBruker]

50 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Dette er tull. Samsover man riktig er det ikke noe problem. Med det mens: stor nok seng, egen dyne til baby, luftig rom og at man ikke stinker røyk selv. Jeg blir lettere irritert av slike utsagn, fordi som nybakt mor strevde jeg masse med å "lære babyen å sove alene", fordi det var jo "til det beste". Faktum var at det var et mareritt. Løpe frem og tilbake ørten ganger midt på natta for å amme/trøste osv. Vi "ga opp" til sist, og jeg følte Meg som en fiasko. Men så hørte jeg om utslitte mødre, parforhold som gikk til helvette, sylmeldinger pga søvnmangel osv osv. Og jeg tenkte at vi hadde definitivt gjort det riktige for oss. Og vet du hva; jeg elsker å Samsove!! Det er verdens deiligste følelse å sovne med en liten varm kropp som klemmer seg inntil en. Til TS: vi har fire soverom og to barn. Vi sover alle litt over alt; noen ganger sover far og småbarn i stor senga vår, eller meg og barn, og den andre voksne alene og Storesøsken i egen seng. Andre ganger kan det være alle fire sover i storsenga. 🙈 🙊😊 trangt ja, men Gud så koselig. Det varer ikke for evig og snart er det bare oss to (meg og mannen) i senga uansett så jeg har tenkt å nyte det så lenge det varer 😊

Jeg kan ikke samsove den dagen jeg får barn. Jeg beveger meg såpass mye, at tanken som streifer bare er direkte skummel. Jeg tror ikke jeg kan samsove. Så jo, det kan så visst være farlig.

Anonymkode: 5f290...792

[Gjest noe tilfeldig]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke samsove den dagen jeg får barn. Jeg beveger meg såpass mye, at tanken som streifer bare er direkte skummel. Jeg tror ikke jeg kan samsove. Så jo, det kan så visst være farlig.

Anonymkode: 5f290...792

Jeg skrev aldri at det "ikke var farlig" men om man "gjør det rett er det ikke farlig". Jeg kunne lagt inn en "så er det ikke nødvendigvis farlig" - om du er veldig urolig om natta så er det jo klart at det er uaktuelt for deg, men de som "gjør alt rett" og Samsover bør heller ikke føle seg som dårligere foreldre, fordi dette er hypet såpass mye opp. 

[Gjest Sisti]

Det er klart at samsoving ikke er for alle. Men kjekt om de som det funker for vil svare!

[Guarana]

Jeg forstår ikke hvorfor folk er så skeptiske til samsoving. Det er uten tvil det beste for meg som mor, og ikke minst det BESTE for min baby. Alt babyen vil er å sove sammen med mamma. Der ligger babyen trygt og godt, med beskyttelse itilfellet det skulle dukke opp et rovdyr (ja, vi er fortsatt dyr med instinkter.... vil også minne dere på survival of the fittest).  Med samsoving får jeg nok søvn, og har fått nok søvn helt siden baby ble født. Jeg våkner kun kort for amming, men gjør det liggende så både jeg og baby sovner videre. Så jeg siere JA til samsoving, det er slik naturen har ment at vi skal sove. Hvis ungen min får problemer med å sove i egen seng, ja da får den sove med oss enda litt lengre, faktisk nøyaktig så lenge som han har behov for. Jeg synes det er fantastisk koselig, og nyter hvert minutt av det. 

Sånn nå over til besvarelse av tråden... Som regel ligger han i samme høyde som våre hoder, noen ganger også slik som du forklarer, i armkroken. Her ligger han også noen ganger på siden ved amming, og andre ganger på ryggen. Hvis han ligger på siden, ligger han i armkroken, slik at han ikke får til å rulle på magen. Han har en egen liten sovepose som han sover i. Jeg har også dynen kun opp til under puppene. 

[Lumos]

Vi samsover ikke hele natten, men etter ammingen i 5 tiden, så det blir jo gjerne et par timer. Da ligger hun høyt oppe i senga, hodet hennes litt høyere enn mitt. Hun og jeg deler dyne (hun ligger stort sett uten, sparker av seg og blir varm). Vi har fast madrass og ingen røyker, heller ingen husdyr i senga, rundt 20 grader på rommet

[Nique]

Vi klarte aldri samsoving med førstemann, jeg fikk ikke roen til å sove med lille nurket ved siden av meg. Men jeg tenker egen dyne til mini, og god plass, så går det greit for de som klarer det.

[N85]

Jeg samsover! men vet ikke om jeg har så mange tips akkurat, skulle gjerne hatt noen tips selv😊

Her er mannen plassert på eget rom, både etter eget ønske fordi han sover så lett, men også fordi jeg syns d blir trangt med oss alle tre i senga. Baby plasseres rett og slett på mannen sin plass uten pute og med egen dyne. Når han er sulten legger jeg oss nærmere for å amme. Setter på alsrm 20 min, for jeg pleier å sovne. Når alarmen ringer har som regel baby sovnet også, så da plasserer jeg oss på hver vår plass igjen. Jeg sover ganske tungt så jeg føler det er tryggest slik.

Ideelt skulle jeg ha hatt han i egen seng, men siden han spiser OFTE, så synes jeg det er mye mer lettvint og at jeg sover bedre når han ligger oppi senga nærmere meg.

[Niennas]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han sover midt mellom oss, med egen dyne, og har hodet i samme høyde som oss☺️

Anonymkode: 3c8e6...537

Sånn gjorde vi det også. 

Han flyttet i egen seng når han var året, og flyttet på eget rom måneden etter.

[AnonymBruker]

Gjør som deg, har seng inntil vår og henter over baby etter amming utpå tidlig morgen. Her sover baby i nattpose/sovepose, jeg drar trygt dyna over meg selv når lille har veltet seg over på ryggen. Vurderer å ta henne over tidligere fordi jeg synes det er så kos! Men noen ganger sover hun så urolig (selv om hun sover...) og da klarer ikke jeg sove inntil.... Dermed blitt slik. Har full tro på at trygg (!!) samsoving er best ihvertfall for baby, og ofte også for mor og far. Det meste av verden samsover, raritetene vi driver med er et nytt vestlig fenomen. Funnet opp av de som vil selge barnesenger? Gudene vet hvorfor vi liksom skal la babyene ligge for seg selv fra de knapt er ute av mors mage. Naturlig er det i hvertfall ikke....

 

Anonymkode: db612...df3