Uenighet om barnehage start.

[AnonymBruker]

Kan far sende barnet vårt i barnehage 9 mnd gammel? Vi har hele tiden snakket om oppstart ved 2år alder da jeg har spart hele tiden til ett år hjemme med barn om jeg fikk det. Jeg var så heldig å fikk det. Vi har blitt enig i 50/50 på papiret for å sikre begge like rettigheter. Vi kommer til å gå fra hverandre, Vil ikke i rettsak. 

Han mener jeg bare kan hente tidligere! Da mister jeg kontant støtten som jeg vil bruke på barnet itillegg til oppspat og må videre betale 3000kr for barnehage plass. 

Vi kan jo ikke ha annen hver uke. Han tenker egoistisk og ikke barnets beste. 

Hjerte mitt blør om han virkelig kan gjøre dette?

Anonymkode: f924d...e6c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kan far sende barnet vårt i barnehage 9 mnd gammel? Vi har hele tiden snakket om oppstart ved 2år alder da jeg har spart hele tiden til ett år hjemme med barn om jeg fikk det. Jeg var så heldig å fikk det. Vi har blitt enig i 50/50 på papiret for å sikre begge like rettigheter. Vi kommer til å gå fra hverandre, Vil ikke i rettsak. 

Han mener jeg bare kan hente tidligere! Da mister jeg kontant støtten som jeg vil bruke på barnet itillegg til oppspat og må videre betale 3000kr for barnehage plass. 

Vi kan jo ikke ha annen hver uke. Han tenker egoistisk og ikke barnets beste. 

Hjerte mitt blør om han virkelig kan gjøre dette?

Anonymkode: f924d...e6c

Han har ringt og fått bekreftet at de har ledig.

Anonymkode: f924d...e6c

[AnonymBruker]

Nei, det kan han ikke. Han vil heller ikke få 50/50 på et så lite barn. Dra på FVK, så slipper du å diskutere slike tåpelige ting med han, som han tydeligvis ikke har begrep om. Tar han det opp, så svarer du at "Dette tar vi på FVK". 

Anonymkode: ebaa0...961

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det kan han ikke. Han vil heller ikke få 50/50 på et så lite barn. Dra på FVK, så slipper du å diskutere slike tåpelige ting med han, som han tydeligvis ikke har begrep om. Tar han det opp, så svarer du at "Dette tar vi på FVK". 

Anonymkode: ebaa0...961

Jeg fikk fødsel depresjon som han bruker for alt det er verd. Han stilte mye opp ja. Men han viser sitt sanne jeg når han vil nekte meg å være hjemme med henne for å kose oss å tilbringe masse tid sammen i åpen barnehage. Det er mange pedagogiske ledere som velger ett slikt tilbud om de har mulighet. Han bruker fødsel depresjonen mot meg for alt det er verd. Istedet for å være Takknemmelig for at mor ofrer ett helt år på jobb for henne. Føler vi gikk glipp av litt. Derfor sier han at han skal knuse meg i retten om han ikke får 50/50. Jeg er frisk nå og vært det noen mnd. Man har ikke en fødselsdepresjon for alltid. Føler han vil spille på det. Jeg er den eneste som har kapital i boligen. Han har gjeld på gammel moro, ergo griner jeg for jenten min om han vinner og hun skal vokse opp mest hos han mrd slike ustabile forhold. Han mister mulig jobben også pga nedbemanning. Jeg har trygg jobb. Hva skal jeg gjøre. Synes han er egoist og flink å snakke for seg. Jeg har for mange følelser tenker kun på hun. Å skulle bli nektet å være hjemme med eget barn fordi han vil ha barnehage. Griner og hæler virkelig ikke han kan vinne. Kan han det?

Anonymkode: f924d...e6c

[Peter007]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan far sende barnet vårt i barnehage 9 mnd gammel? Vi har hele tiden snakket om oppstart ved 2år alder da jeg har spart hele tiden til ett år hjemme med barn om jeg fikk det. Jeg var så heldig å fikk det. Vi har blitt enig i 50/50 på papiret for å sikre begge like rettigheter. Vi kommer til å gå fra hverandre, Vil ikke i rettsak. 

Han mener jeg bare kan hente tidligere! Da mister jeg kontant støtten som jeg vil bruke på barnet itillegg til oppspat og må videre betale 3000kr for barnehage plass. 

Vi kan jo ikke ha annen hver uke. Han tenker egoistisk og ikke barnets beste. 

Hjerte mitt blør om han virkelig kan gjøre dette?

Anonymkode: f924d...e6c

Dere kan fritt velge hvilken ordning det skal være. Delt bosted eller bosted-samvær.

I en rettslig tvist dømmer retten delt bosted unntaksvis står  det I Barnelova. Nytt forslag til endringer har med at delt bossted skal være første prioritet. I Sverige har det vært slik lenge.

Delt bostedtrenger ikke være 50% hos hver av foreldrene. Delt bosted gir like rettigheter og plikter ovenfor barnet. Slik er det ikke ved bosted-samvær. Da faller alt i hovedsak på bosteds-forelder. Altså selv bestemme om barnet skal gå I barnehagen. En viktig grunn for delt bosted I tråden  er at han mister kontroll. Ja det er helt korrekt. Den som har bosted barnet kan flytte fritt I Norge. Bestemme barnehage, skole og det meste ellers. Samværsforelder føler seg ofte som en barnepasser under samvær uten noen innvirkning på barnet. En kan tenke tanken at dette utløser hele konflikten hos TS. Jeg vet at dette er hovedsakelig årsaken til konflikter hos andre foreldre ved samlivsbrudd. Nye endringer I Barnelova har her forslag om noen justeringer. Men de erbikke gode nok etter min mening. 

Når det gjelder barnehageutgifter skal de deles etter intekter mellom foreldrene. Får en stønad som såkalt enslig forsørger går dette til fratrekk. Barnehage utgifter overføres gjennom barnebidraget til den dom betaler vanligvis. 

Ved delt bosted mister en stønader I forhold til bosted -samvær. Der alt går til bosteds-forelder.

Ved delt bosted kan det avtales å dele barnetrygd og den ekstra som gis. En kan dele skattefordel. Avtalen delt bosted sendes NAV og Skatteetaten. 

Jeg foreslår du leser deg opp. Barnelova og NAV er greit å begynne med. 

[Fillifjong]

Er han bekymret for at du skal være hjemme alene med barnet, i forhold til depresjonen du har hatt? Vi vet jo ikke hvordan denne depresjonen påvirket deg og ditt forhold til barnet, men det er godt å høre at du er frisk nå. 

Kanskje dere skal ta dere en tur til helsestasjonen sammen, og forklare problemet der? Så kan far komme med sine bekymringer, og kanskje kan dere avtale et tett oppfølgingsprogram, så far kan bli beroliget og du kan være hjemme med barnet? Det er ikke slik at far bestemmer alene. Flytter barnet annenhver uke, ved 9 mnd alder? Jeg forsto ikke helt hvordan dere løser det. 

[livmor]

Etter min mening bør ettervirkningene fra fødselsdepresjonen være ganske kraftige for å forsvare at et 9 måneder gammelt barn skal begynne i barnehage uten at det er tvingende nødvendig av økonomiske/andre årsaker. Jeg hadde nektet å sende mitt barn i barnehage på så tynt grunnlag. Bestill time hos familievernkontoret, få en nøytral tredjepart inn i samtalen sånn at far kan argumentere for sitt syn på en forståelig måte. Er det andre forhold han tenker på? Mener han du ikke er så frisk som du selv mener? Prøv å se deg selv utenfra før timen, vær forberedt og vis hvorfor du mener at barnet har det best hjemme. Dersom han virkelig ønsker barnet i barnehage, kan dere komme til et kompromiss? For eksempel 60 % plass fra 18 måneders alder? Dette forusetter selvsagt at han har andre argumenter for barnehage utenom din helsetilstand her og nå. 

[AnonymBruker]

Om dere har barn og skal gå fra hverandre så er dere pliktig å møte til mekling på familievernkontoret og skrive samværskontrakt der. Der vil dere få høre at de sterkt fraråder så små barn å bo 50/50 hos hver av foreldrene. Det er der dere bør starte. Familivernkontoret kan gi dere gode råd og hjelpe dere å finne en løsning dere begge kan leve med, og som er bra for barnet.

Så må jeg bare si en ting... Hvordan skal man klare å ha en bolig og håndtere alle utgifter alene når man bare jobber 50%??? Det er heller ikke alle jobber man KAN jobbe så lite som 50% i. Å ha noen som jobber bare annenhver uke er vanskelig for de fleste arbeidsgivere vil jeg tro. Ok, man trenger ikke så stor bolig når man bare er en voksen og et barn, men likevel. Mulig du har spart mye, men har du egentlig satt deg ned og sett realistisk på dette? Unger på 9 mnd begynner i barnehagen hele tiden, det går helt fint selv om det er tidlig (hvorfor valgte dere så lite permisjon når det er så viktig for deg å være hjemme??). Jeg tror 50/50 løsningen er mye mer belastende/skadelig for barnet enn barnehagen i den alderen.

Anonymkode: 19c54...f3e

[AnonymBruker]

Jeg skjønte forresten ikke helt det her. dere skal ha 50/50, men det er bare du som skal være hjemme med barnet? Skal hun da være hos deg i hans uker når han jobber da? Det der henger ikke på grep i det heletatt?

Anonymkode: 19c54...f3e

[AnonymBruker]

Slapp av. Om han drar deg til retten vil han ikke få noe 50/50 engang. Barnet er så lite at han vil kun få samvær uten overnatting. Så dette gjør du lurest i å ta på fvk. Fødselsdepresjon er langt i fra unormalt, så han vil ikke kunne bruke det mot deg. Du går å er redd for tomme trusler. Why?

Kom deg på fvk. Dere må uansett ha en meklingsattest om dere går fra hverandre. Eller så får du ikke noe økonomisk støtte fra Staten.

Anonymkode: 35c9f...31f

[AnonymBruker]

2 timer siden, Fillifjong skrev:

Er han bekymret for at du skal være hjemme alene med barnet, i forhold til depresjonen du har hatt? Vi vet jo ikke hvordan denne depresjonen påvirket deg og ditt forhold til barnet, men det er godt å høre at du er frisk nå. 

Kanskje dere skal ta dere en tur til helsestasjonen sammen, og forklare problemet der? Så kan far komme med sine bekymringer, og kanskje kan dere avtale et tett oppfølgingsprogram, så far kan bli beroliget og du kan være hjemme med barnet? Det er ikke slik at far bestemmer alene. Flytter barnet annenhver uke, ved 9 mnd alder? Jeg forsto ikke helt hvordan dere løser det. 

Han har ingen grun til det, fordi jeg har vært frisk flere mnd nå. Barnet deles ikke 50/50 flytter først om 3 uker. 

Jeg har sagt ja til tett oppfølging av både helsesøster og psykolog. 

Depresjon rammer veldig mange og min var veldig forsterket av fars manglene betaling, truet med rettsak i en sårbar tid. Som det er for mange nybakte mødre. Jeg har alt på plass ift bolig og permisjon samt avtale med barnets mor og bestevenninne som og er hjemme i perm at vi hjelper hverandre. En er selvsagt aldri fri fra faren alle mennesker har for både psykisk og fysisk sykdom og død. Det er en risiko å leve for å si det på en litt teit måte. 

Psykisk sykdom er desverre ikke like respektert som fysisk. Fordelen med depresjon er at den går over og de aller fleste blir frisk og kommer ut med en styrket erfaring der en nettopp setter pris på de små tingene i livet.

fysisk sykdom kan selvsagt også gå over. 

Men hvorfor dømme en som har hatt depresjon i en vanskelig tid. Som er blitt frisk og vil gjøre alt for sitt barn men blir nektet av en far som er egoistisk og vil bruke i sin makt for å bruke min tilbakelagte depresjon mot meg. Jeg er stolt av meg selv som klarte det. En hver person som har vært deprimert vet hvor tøft det er. 

Videre indikasjoner på at jeg er frisk må være veldig tydelig. Ingen med en depresjon som i den alvorlighetsgrad grad å ikke fungere bør være innlysende når jeg evner å kjøpe meg ny bolig, det er liksom ikke noen gjør om man er veldig syk. Videre laget trygge rammer rundt barne med støtte spillere i familie og venner. Høyt utdannede bare for å ta vekk tvilen om at noe som har hatt en psykisk lidelse bare er med folk som er svake ja så syke tanker har noen om en som har hatt noe så vanlig som depresjon. Mitt nettverk består i hovedsak av damer med høyere utdanning, medisin, master grader osv. Sikker økonomi har de fleste.

så da skal jeg tillate å bli stoppet pga barnefars egoisme og manglende kunnskap om depresjon?? 

Vi vet alle at sykdom ikke er bra for ett barn. Men vi har kjempe god kontakt. Stor koser oss sammen. Jeg skjermet henne når jeg hadde tunge stunder. Så lite egoistisk er jeg. Han vil bruke det mot meg at da var han mer tilstedet. 

Hva med årene fremover da?? Han kan tilby en billig leid leilighet langt vekke fra barnehagen han ønsker.

Mulig miste jobben. Har gjeld. Vi vet alle at man må ha egenkapital for å kjøpe bolig og den må være rimelig høy . Det var noe..

Anonymkode: f924d...e6c

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har ingen grun til det, fordi jeg har vært frisk flere mnd nå. Barnet deles ikke 50/50 flytter først om 3 uker. 

Jeg har sagt ja til tett oppfølging av både helsesøster og psykolog. 

Depresjon rammer veldig mange og min var veldig forsterket av fars manglene betaling, truet med rettsak i en sårbar tid. Som det er for mange nybakte mødre. Jeg har alt på plass ift bolig og permisjon samt avtale med barnets mor og bestevenninne som og er hjemme i perm at vi hjelper hverandre. En er selvsagt aldri fri fra faren alle mennesker har for både psykisk og fysisk sykdom og død. Det er en risiko å leve for å si det på en litt teit måte. 

Psykisk sykdom er desverre ikke like respektert som fysisk. Fordelen med depresjon er at den går over og de aller fleste blir frisk og kommer ut med en styrket erfaring der en nettopp setter pris på de små tingene i livet.

fysisk sykdom kan selvsagt også gå over. 

Men hvorfor dømme en som har hatt depresjon i en vanskelig tid. Som er blitt frisk og vil gjøre alt for sitt barn men blir nektet av en far som er egoistisk og vil bruke i sin makt for å bruke min tilbakelagte depresjon mot meg. Jeg er stolt av meg selv som klarte det. En hver person som har vært deprimert vet hvor tøft det er. 

Videre indikasjoner på at jeg er frisk må være veldig tydelig. Ingen med en depresjon som i den alvorlighetsgrad grad å ikke fungere bør være innlysende når jeg evner å kjøpe meg ny bolig, det er liksom ikke noen gjør om man er veldig syk. Videre laget trygge rammer rundt barne med støtte spillere i familie og venner. Høyt utdannede bare for å ta vekk tvilen om at noe som har hatt en psykisk lidelse bare er med folk som er svake ja så syke tanker har noen om en som har hatt noe så vanlig som depresjon. Mitt nettverk består i hovedsak av damer med høyere utdanning, medisin, master grader osv. Sikker økonomi har de fleste.

så da skal jeg tillate å bli stoppet pga barnefars egoisme og manglende kunnskap om depresjon?? 

Vi vet alle at sykdom ikke er bra for ett barn. Men vi har kjempe god kontakt. Stor koser oss sammen. Jeg skjermet henne når jeg hadde tunge stunder. Så lite egoistisk er jeg. Han vil bruke det mot meg at da var han mer tilstedet. 

Hva med årene fremover da?? Han kan tilby en billig leid leilighet langt vekke fra barnehagen han ønsker.

Mulig miste jobben. Har gjeld. Vi vet alle at man må ha egenkapital for å kjøpe bolig og den må være rimelig høy . Det var noe..

Anonymkode: f924d...e6c

Har du først blitt deprimert blir du det  nok igjen. Fysisk sykdom går oftere over

Anonymkode: 2df5d...877

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk fødsel depresjon som han bruker for alt det er verd. Han stilte mye opp ja. Men han viser sitt sanne jeg når han vil nekte meg å være hjemme med henne for å kose oss å tilbringe masse tid sammen i åpen barnehage. Det er mange pedagogiske ledere som velger ett slikt tilbud om de har mulighet. Han bruker fødsel depresjonen mot meg for alt det er verd. Istedet for å være Takknemmelig for at mor ofrer ett helt år på jobb for henne. Føler vi gikk glipp av litt. Derfor sier han at han skal knuse meg i retten om han ikke får 50/50. Jeg er frisk nå og vært det noen mnd. Man har ikke en fødselsdepresjon for alltid. Føler han vil spille på det. Jeg er den eneste som har kapital i boligen. Han har gjeld på gammel moro, ergo griner jeg for jenten min om han vinner og hun skal vokse opp mest hos han mrd slike ustabile forhold. Han mister mulig jobben også pga nedbemanning. Jeg har trygg jobb. Hva skal jeg gjøre. Synes han er egoist og flink å snakke for seg. Jeg har for mange følelser tenker kun på hun. Å skulle bli nektet å være hjemme med eget barn fordi han vil ha barnehage. Griner og hæler virkelig ikke han kan vinne. Kan han det?

Anonymkode: f924d...e6c

Ikke snakk med han om det, ta alle slike samtaler på familievernkontoret. Da har dere en rådgiver der også som kan hjelpe deg. 

Anonymkode: ebaa0...961

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du først blitt deprimert blir du det  nok igjen. Fysisk sykdom går oftere over

Anonymkode: 2df5d...877

Er du lege eller psykiater som kan uttale deg så bastant?

Vi er kommet til år 2016, hjernen er forøvrig ett organ også. Som kan slite med serotonin opptak på lik linje med doseres 1 trenger insulin. Viste du det?

Jeg må si meg uenig. Influensa er en ting. Vil du kunne mene det ikke er langt flere somatiske sykdommer en ikke blir frisk av uten medisiner resten av livet?

Da tror jeg du må ta deg en utdanning innen helse aller helst forsker for dette var uttalelser langt fra virkeligheten. Forholder meg til spesialister når jeg uttaler meg. 

Ts

Anonymkode: f924d...e6c

[AnonymBruker]

Se deg selv utenifra. Du mener selv at du er frisk, men er selvinnsikten til stede? ER du faktisk frisk, eller ønsker du så inderlig å være frisk at du bare TROR du er det? Jeg spør ikke for å være slem, men fordi jeg har opplevd folk rundt meg som sliter psykisk, men som påstår det ikke går ut over ungene og som tror at de er utmerkede foreldre, når de egentlig ikke innser selv hvor skadelig tilstanden deres er er for ungene. Og det er jo barnets behov som er i fokus her. Hvordan skjermet du henne da du hadde tunge stunder?

Anonymkode: 4d61d...6b5

[AnonymBruker]

Dere er jo uenige i langt mer enn barnehage. Her må det mange samtaler og klare avtaler til. Familievernkontor asap! Hvordan ser du for deg hverdagen skal fungere nå, om tre måned, 6 måneder, 1 år, to år, 5 år, 10 år? Hva er hans planer, hva ser han for seg er det beste? Og vil det fungere for alle parter? Hvordan ordne alt praktisk, økonomisk, følelsesmessig? Hva er best for barnet nå og senere? Det er ikke innlysende at selv om du alltid har sett for deg at du skal gå hjemme med kontantstøtte til barnet er to år, er dette den beste løsningen nå som samlivsbruddet er et faktum. Eller kanskje er det det. Men nå er vel tiden kommet der du virkelig er avhengig av din faste jobb (og inntekt?). Hvordan i alle dager har du sett for deg at 50/50 skal fungere med et så lite barn, der du ikke jobber men faren (forhåpentligvis) jobber fullt? Far er vel avhengig av barnehage for sin del? Hvorfor ønsker du 50/50 med en mann som har gjeldsproblemer, vil sende barnet i barnehage fra 9-måneders alder hvis det ikke er nødvendig, truer deg med rettsak og bruker fødselsdepresjon uriktig mot deg?

Er fars ønske om barnehage motivert av at han mener det vil være best for barnet og deg (sett bort fra det økonomiske), så bør han jo bli hørt og lyttet til. Kanskje kan dere komme fram til et kompromiss?

Anonymkode: 781e1...cde

[AnonymBruker]

7 timer siden, livmor skrev:

Etter min mening bør ettervirkningene fra fødselsdepresjonen være ganske kraftige for å forsvare at et 9 måneder gammelt barn skal begynne i barnehage uten at det er tvingende nødvendig av økonomiske/andre årsaker. Jeg hadde nektet å sende mitt barn i barnehage på så tynt grunnlag. Bestill time hos familievernkontoret, få en nøytral tredjepart inn i samtalen sånn at far kan argumentere for sitt syn på en forståelig måte. Er det andre forhold han tenker på? Mener han du ikke er så frisk som du selv mener? Prøv å se deg selv utenfra før timen, vær forberedt og vis hvorfor du mener at barnet har det best hjemme. Dersom han virkelig ønsker barnet i barnehage, kan dere komme til et kompromiss? For eksempel 60 % plass fra 18 måneders alder? Dette forusetter selvsagt at han har andre argumenter for barnehage utenom din helsetilstand her og nå. 

Vi ble enig i plass fra ca den alderen ja for det er mye forskning som sier det er mer opptimalt. Flott å høre han har en tynn sak ift fødelsdep. 

Det er som jeg har sagt at fordi jeg har en slik type utdannelse som gjør det mulig for meg å feks søke permisjon noe jeg har gjort, videre kan jeg jobbe helg og kveld. Jeg har mange års ansinitet. Jeg jobber i helse sektoren uten å utlevere noe mer. Har dag jobb å gå tilbake til da jeg er ass avdelings leder. Men har mange år på gulvet. 

Jeg er ikke under noen omstendigheter syk. Fødselsdepresjon er meget vanlig. Barnet og jeg har kjempe kontakt. Jeg skal ikke daffe hjemme men dra i åpen barne hage som det skrytes veldig av i mitt nettverk. Han har skrevet og sagt eneste grunnen han har pga han ikke lenger kan bruke fødselsdepresjon er om jeg får spy syken ja vi er på det nivået. Jeg vil ikke praktisere annen hver uke med meg og annen hver uke i barne hage det er jo vel ingen som gjør. Han mener det er ok. Ellers mister han makten over delt bosted. Fordi jeg er hjemme på dagtid tenkte jeg han kunne få masse kveld og helg og kose seg. Men han vil ikke. Jeg har en medisinstudent som har fått barn og har tatt utvidet perm og sier hun kan skrive kontrakt på at hun stiller om jeg og barn blir slått ut av sykdom som spysyken. Samt ny pensjonert mormor men det er likevel ikke godt nok. Han tenker ikke på at risikoen for at han må hente i barnehage pga sykdom er mye større, han sier han ikke kan være hjemme en eneste dag fra jobb. Javel skal jeg droppe jobb og alle mine prinsipper og hva vi ble enig om før fødsel fordi han er egoist?

Har som nevnt bolig med meget lavt lån samt en årslønn oppspart. Likevel ikke godt nok. 

Han har hatt forbrukslån på flere hundre 100.000kr i alle år. 

Mener da vi skal spleise på barnehage og jeg hente ved sykdom. Hallo jeg ofrer en årslønn med å gå hjemme. Han er urealistisk og vil bruke min Fødselsdepresjon for alt det er verd. Selv om fagfolk har beskrevet helt tydelig at dette blir man frisk av og nå er hun det. Likevel vil han til retten. Det knuser hjerte mitt at han er så egoist og selvsentrert det vil ta mye tid og hvem skal ha barnet da?  Oppklarende for dere eller ikke?

Anonymkode: f924d...e6c

[AnonymBruker]

50/50 på er så lite barn er barnemishandling!! Da hadde jeg heller gått til retten og latt de avgjøre hva som er best for barnet, avgjorde de mer til far enn 50% hadde jeg gitt ham det for barnets beste. Det er vemdig egoistisk å tvinge barnet til 50/50, da er det foreldrenes behpv som råder. Retten vim og se det og gi mer omsorg til den forelderen som ønsker det eller den som er best egnet. 

 

Anonymkode: 3660a...e53

[Atea]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk fødsel depresjon som han bruker for alt det er verd. Han stilte mye opp ja. Men han viser sitt sanne jeg når han vil nekte meg å være hjemme med henne for å kose oss å tilbringe masse tid sammen i åpen barnehage. Det er mange pedagogiske ledere som velger ett slikt tilbud om de har mulighet. Han bruker fødsel depresjonen mot meg for alt det er verd. Istedet for å være Takknemmelig for at mor ofrer ett helt år på jobb for henne. Føler vi gikk glipp av litt. Derfor sier han at han skal knuse meg i retten om han ikke får 50/50. Jeg er frisk nå og vært det noen mnd. Man har ikke en fødselsdepresjon for alltid. Føler han vil spille på det. Jeg er den eneste som har kapital i boligen. Han har gjeld på gammel moro, ergo griner jeg for jenten min om han vinner og hun skal vokse opp mest hos han mrd slike ustabile forhold. Han mister mulig jobben også pga nedbemanning. Jeg har trygg jobb. Hva skal jeg gjøre. Synes han er egoist og flink å snakke for seg. Jeg har for mange følelser tenker kun på hun. Å skulle bli nektet å være hjemme med eget barn fordi han vil ha barnehage. Griner og hæler virkelig ikke han kan vinne. Kan han det?

Anonymkode: f924d...e6c

Han vinner ikke så bare slapp av. Ingen kan bruke en fødselspermisjon eller høyere inntekt /fast jobb mot den andre. Foreldre som ikke er enige får aldri femti-femti. At han bruker det mot deg faller dårlig ut for hans del. Ta kontakt med fmk.

[Britt Banditt]

Han kommer aldri til å få hverken hovedomsorg eller 50/50. La han ta deg til retten. Han taper. IKKE finn deg i 50/50 for et så lite barn !