Gå til innhold

Føler meg så sosialt klønete, sier bare dumme ting osv...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Føler ingen liker meg, straks jeg åpner kjeften er det feil...

Før var det lett, da var jeg sjenert og hadde rollen som sjenert, så folk var vant til at jeg ikke sa noe og det var greit. Jeg slapp i det minste å si noe dumt. og de fleste tenkte at jeg var en god lytter og en man kunne betro seg til.


Men pga jeg var sjenert i alle år - så føler jeg at jeg har mistet noen år med sosial trening...

jeg har en tendens til f.eks. å overassosiere og spore helt av samtaler, så ser jeg at mottaker blir irritert- og enten lar være å svare meg, eller at han/hun sier - javel, men tilbake til det vi EGENTLIG snakket om...


Åh jeg kan ikke noe for det, jeg blir bare så ivrig. Vil jo gjerne være med på samtalen jeg og, og nå føler jeg jo at når noen snakker om noe så har jeg noe å bidra med...

men nei, da blir det feil......... 

Skal jeg gå tilbake til det trygge og bli tause Birgitte igjen? 

 

Før likte alle meg, jeg var hun snille, rolige og stille...

nå føler jeg de tenker at jeg er bare irriterende. 

 

Snufs :(

Anonymkode: 6f674...a97

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler ingen liker meg, straks jeg åpner kjeften er det feil...

Før var det lett, da var jeg sjenert og hadde rollen som sjenert, så folk var vant til at jeg ikke sa noe og det var greit. Jeg slapp i det minste å si noe dumt. og de fleste tenkte at jeg var en god lytter og en man kunne betro seg til.


Men pga jeg var sjenert i alle år - så føler jeg at jeg har mistet noen år med sosial trening...

jeg har en tendens til f.eks. å overassosiere og spore helt av samtaler, så ser jeg at mottaker blir irritert- og enten lar være å svare meg, eller at han/hun sier - javel, men tilbake til det vi EGENTLIG snakket om...


Åh jeg kan ikke noe for det, jeg blir bare så ivrig. Vil jo gjerne være med på samtalen jeg og, og nå føler jeg jo at når noen snakker om noe så har jeg noe å bidra med...

men nei, da blir det feil......... 

Skal jeg gå tilbake til det trygge og bli tause Birgitte igjen? 

 

Før likte alle meg, jeg var hun snille, rolige og stille...

nå føler jeg de tenker at jeg er bare irriterende. 

 

Snufs :(

Anonymkode: 6f674...a97

Og nå sa jeg noe dumt igjen, 62 som har sett og ingen som gidder å bry seg og gi meg et klapp på skulderen engang og si at dette bare er innbildning eller gi meg noen gode råd om hvordan jeg kan "oppføre" meg litt mer sosialt.......

 

Anonymkode: 6f674...a97

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Kanskje det er vanskelig for folk å kjenne seg igjen? Jeg hadde liksom denne fanen oppe for jeg kjente meg litt igjen men hadde ikke noen råd å gi...

Anonymkode: bef8b...df8

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg kjenner meg igjen og er veldig lik deg, men siden jeg har samme problemet, så har jeg jo ikke akkurat noen gode råd å komme med... Men er nok ikke lurt å bli taus igjen. Bør nok heller øve mer på sosiale setninger, så blir det nok bedre etterhvert :hug:

Anonymkode: 8fa52...d7f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og nå sa jeg noe dumt igjen, 62 som har sett og ingen som gidder å bry seg og gi meg et klapp på skulderen engang og si at dette bare er innbildning eller gi meg noen gode råd om hvordan jeg kan "oppføre" meg litt mer sosialt.......

 

Anonymkode: 6f674...a97

Sannheten er at ingen bryr seg en dritt, sånn er verden å derfor svarer de deg ikke:sjenert:

Jeg mener du ikke trenger å gå tilbake til Brigitte Sjenert. Du kan bare snakke rett fra levra, ja, folk vil tenke rart om deg, kjefte på deg, ignorere deg, men det er bare fordi de ikke er vandt med at du er utadvendt. De blir redd for å miste grep på deg. Husk det. Tenk når du møter nye folk som aldri har hørt om Brigitte Sjenert, de vil bare tenke på den du er nå. Hvis du kløner som du sier så må du bare øve deg ute mer  å mer, så går det av seg selv å du ER deg selv til slutt. 

Good luck! Husk ingen bryr seg en dritt om deg uansett om du er den ene eller den andre, derfor gjør det som passer deg, tenk på deg selv!

 

 

Anonymkode: fed9f...4b4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og nå sa jeg noe dumt igjen, 62 som har sett og ingen som gidder å bry seg og gi meg et klapp på skulderen engang og si at dette bare er innbildning eller gi meg noen gode råd om hvordan jeg kan "oppføre" meg litt mer sosialt.......

 

Anonymkode: 6f674...a97

Jeg vil gi deg litt trøst og en klapp på skulderen. Jeg leste dette innlegget i går og kjente meg igjen. Jeg hadde lyst til å skrive noe fint til deg, jeg visste bare ikke hva slags råd jeg kunne gi. Hvis du ligner litt på meg så er nok dette en salig blanding av sjenerthet og angsten som slår til når man først virkelig prøver å være sosial. Man blir litt klønete av å ha gått glipp av sosial trening over tid. Jeg prøver å holde fast ved at jeg vet jeg kan si noe bra og noe dumt, som alle andre og at jeg er ikke dum selv om jeg gjør noe dumt. Hold ut, prøv så godt du kan å småprate med flere slik at du kanskje treffer blink og blir godt kjent med noen som kanskje er litt lik deg, da kan det bli skravling og interessante samtaler da :). Klem til deg

Anonymkode: b238a...f45

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil gi deg litt trøst og en klapp på skulderen. Jeg leste dette innlegget i går og kjente meg igjen. Jeg hadde lyst til å skrive noe fint til deg, jeg visste bare ikke hva slags råd jeg kunne gi. Hvis du ligner litt på meg så er nok dette en salig blanding av sjenerthet og angsten som slår til når man først virkelig prøver å være sosial. Man blir litt klønete av å ha gått glipp av sosial trening over tid. Jeg prøver å holde fast ved at jeg vet jeg kan si noe bra og noe dumt, som alle andre og at jeg er ikke dum selv om jeg gjør noe dumt. Hold ut, prøv så godt du kan å småprate med flere slik at du kanskje treffer blink og blir godt kjent med noen som kanskje er litt lik deg, da kan det bli skravling og interessante samtaler da :). Klem til deg

Anonymkode: b238a...f45

Vil legge til denne, en veldig overdrivelse, men det er litt slik jeg har følt meg på studiestedet. Jeg har trøstet meg selv litt med denne. Litt sårt, og absolutt nødvendig med "sosial trening" :fnise:

 

Anonymkode: b238a...f45

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En sier jo ofte kleine ting om man føler seg utilpass. Har man vært lite sosial i en periode så må en på en måte "trene" litt på det å være sosial før hodet er helt med når man prater med folk. 

Føler man at man driter seg ut og sier mye kleint så kan en fort trekke seg tilbake igjen og så blir det som en ond sirkel en ikke kommer seg ut av. 

Kluet er kanskje det å ikke ta seg selv høytidelig og våge å drite seg ut litt, heller se tilbake på det og le litt av det. 

Isolerer en seg så får en ikke stimuli og man føler at man rett og slett blir dum når man først er rundt folk. Stimuli gir utvikling og vekst, så bryt sirkelen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner deg godt, sliter med det samme selv.

Folk ser bare dumt på meg når jeg sier noe.

Anonymkode: a9ebc...9df

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var et visdomsord jeg så på facebook, 

be quiet and people think you're stupid,

talk - and show them they're right!

 

Man skal ikke bare prate for å prate heller, en må ha noe vettugt å si...

og bestemme seg om en skal være morsom eller seriøs... hvem er jeg liksom....

for i alle disse årene så har jeg holdt den ekte meg inni meg, og jeg vet liksom ikke hvem jeg er eller ønsker å være...

Jeg har god humor og skjønner fort humoren i ting...

men dårlig på å huske vitser.

Anonymkode: 6f674...a97

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var et visdomsord jeg så på facebook, 

be quiet and people think you're stupid,

talk - and show them they're right!

 

Man skal ikke bare prate for å prate heller, en må ha noe vettugt å si...

og bestemme seg om en skal være morsom eller seriøs... hvem er jeg liksom....

for i alle disse årene så har jeg holdt den ekte meg inni meg, og jeg vet liksom ikke hvem jeg er eller ønsker å være...

Jeg har god humor og skjønner fort humoren i ting...

men dårlig på å huske vitser.

Anonymkode: 6f674...a97

Hvordan skal man vise andre sitt ekte jeg, når man ikke en gang vet hvem den ekte jeg er?

Anonymkode: 1fb30...d66

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du føler at du ofte sporer helt av i samtaler, så kan du jo begynne i det små med kommentarer til kun akkurat det som blir sagt. "Åja, det høres veldig spennende ut!", "Ja, det forstår jeg kan være vanskelig". Eventuelt oppfølgingsspørsmål. "I Spania, ja. Har du vært der før?", "Så flott med ny jobb! Trives du?", "Det var leit å høre. Hvordan går det med deg?".

Jeg er ikke noen ekspert selv, men hvis jeg føler meg usikker, så deltar jeg i samtalen ved å kommentere uten å dele noe særlig selv. Noe annet jeg ofte gjør hvis jeg føler jeg har sagt noe skikkelig dumt, er å se det for meg som forsiden på en avis. Det gir meg et slags perspektiv på hvor ille det egentlig var.

"Kvinne 29 fra Oslo hørte feil: Jeg trodde hun spurte om jeg hadde en fin sag, men hun lurte på om jeg hadde en fin dag!".

Jeg tror de aller fleste har kjent på å være sjenert og usikker en eller annen gang, og på å si noe som gjør at man føler seg litt teit. Det gjør faktisk ingenting, og det er ingen du møter som kommer til å huske på i lang tid at du sa noe irrelevant, eller ikke snakket så mye :)

Anonymkode: b5010...2f3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Glidelås
47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du føler at du ofte sporer helt av i samtaler, så kan du jo begynne i det små med kommentarer til kun akkurat det som blir sagt. "Åja, det høres veldig spennende ut!", "Ja, det forstår jeg kan være vanskelig". Eventuelt oppfølgingsspørsmål. "I Spania, ja. Har du vært der før?", "Så flott med ny jobb! Trives du?", "Det var leit å høre. Hvordan går det med deg?".

Jeg er ikke noen ekspert selv, men hvis jeg føler meg usikker, så deltar jeg i samtalen ved å kommentere uten å dele noe særlig selv. Noe annet jeg ofte gjør hvis jeg føler jeg har sagt noe skikkelig dumt, er å se det for meg som forsiden på en avis. Det gir meg et slags perspektiv på hvor ille det egentlig var.

"Kvinne 29 fra Oslo hørte feil: Jeg trodde hun spurte om jeg hadde en fin sag, men hun lurte på om jeg hadde en fin dag!".

Jeg tror de aller fleste har kjent på å være sjenert og usikker en eller annen gang, og på å si noe som gjør at man føler seg litt teit. Det gjør faktisk ingenting, og det er ingen du møter som kommer til å huske på i lang tid at du sa noe irrelevant, eller ikke snakket så mye :)

Anonymkode: b5010...2f3

Denne likte jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...