Bipolar 2 og nedtur. Tips?

[AnonymBruker]

Hei.

Skal prøve å holde dette kort. Om du gidder å lese og har noen tips eller erfaringer så blir jeg veldig takknemlig 😊 

Har bipolar 2, og går på Quetiapin. Etter at jeg begynte på medisin så fikk jeg et helt nytt liv (i den positive retningen). Har fremdeles opp- og nedturer, men sånn er jo bare livet. Men nå sliter jeg veldig. I sommer har det vært mye uro i hverdagen min. Har vært mye sosiale aktiviteter, sommerjobb, reising, konflikter mellom meg og mannen min, osv. Det har generelt vært mye som har skjedd. Det viktigste har kanskje vært at jeg ikke har tatt full dose medisin hver dag i hele sommer (bivirkningen av full dose er enorm tretthet, og med alt som har skjedd har det vært vanskelig å ta full dose).

Nå har jeg en veldig tung nedtur, like tung som før jeg begynte på medisin. Føler meg nedtrykt, usikker, lav selvtillit, ser ikke frem til noen ting. Hver gang jeg våkner får jeg vondt i brystkassa og vil helst bare forsvinne. Skal egentlig begynne å lese til tre eksamener jeg har om et par måneder, men jeg mangler motivasjon. Har kjøpt meg treningskort, og prøver å komme meg på trening i ny og ne (var veldig aktiv før sommeren, liker vanligvis å være i fysisk aktivitet), men det er ingenting som gir meg glede lenger.

Egentlig burde jeg være vant til dette, jeg har jo vært slik hele livet. Men etter at jeg begynte på medisin så ble alt så bra, og nå har jeg liksom "glemt" hvordan det var å være så deprimert. Hva kan jeg gjøre for å karre meg opp igjen? Noen som har tips eller erfaringer?

Anonymkode: 7f08d...c5a

[tweet]

Herregud, nå føler jeg meg truffet! Føler sånn med deg, for jeg føler det slik selv.. Har bipolar selv og går på lamictal, noe som rett og slett reddet livet mitt. Ved et uhell tok jeg 50g for lite lenge, men jeg merket ingen forskjell på sinnsstemningen og har derfor tatt en mindre dose lenge. Opp- og nedturer har jeg også, for medisinen tar ikke bort alt. 

Har det sånn som deg nå, og det er så uvant når jeg har hatt det bra så lenge. Dagene går i det samme, husarbeidet hoper seg opp og jeg føler jeg ikke strekker til. Er absolutt ikke motivert til trening, det er bare et ork. Jeg blir jo bare nedfor igjen uansett! 

Men, jeg vet denne perioden går over etterhvert. Det som er viktig for meg, er å tenke at det er midlertidig og jeg må ta tiden til hjelp. Jeg avstår fra alkohol i dårlige perioder, slapper av når jeg trenger det, avlyser avtaler om jeg må, men er flink til å "bruke" venner og familie når jeg trenger et lite løft. Der er alltid noen du kan prate med. Om det er ekstra tungt, går jeg til fastlegen min. Han vil gjerne ta blodprøver, og noen ganger har jeg sett meg nødt til å ta antidepressiver i perioder. Å være åpen om det til de rundt deg kan hjelpe veldig, det er min erfaring. 

Jeg ønsker deg lykke til, jeg føler virkelig med deg. Bare husk at det finnes en løsning, og du kommer deg opp igjen! 

[AnonymBruker]

17 timer siden, tweet skrev:

Herregud, nå føler jeg meg truffet! Føler sånn med deg, for jeg føler det slik selv.. Har bipolar selv og går på lamictal, noe som rett og slett reddet livet mitt. Ved et uhell tok jeg 50g for lite lenge, men jeg merket ingen forskjell på sinnsstemningen og har derfor tatt en mindre dose lenge. Opp- og nedturer har jeg også, for medisinen tar ikke bort alt. 

Har det sånn som deg nå, og det er så uvant når jeg har hatt det bra så lenge. Dagene går i det samme, husarbeidet hoper seg opp og jeg føler jeg ikke strekker til. Er absolutt ikke motivert til trening, det er bare et ork. Jeg blir jo bare nedfor igjen uansett! 

Men, jeg vet denne perioden går over etterhvert. Det som er viktig for meg, er å tenke at det er midlertidig og jeg må ta tiden til hjelp. Jeg avstår fra alkohol i dårlige perioder, slapper av når jeg trenger det, avlyser avtaler om jeg må, men er flink til å "bruke" venner og familie når jeg trenger et lite løft. Der er alltid noen du kan prate med. Om det er ekstra tungt, går jeg til fastlegen min. Han vil gjerne ta blodprøver, og noen ganger har jeg sett meg nødt til å ta antidepressiver i perioder. Å være åpen om det til de rundt deg kan hjelpe veldig, det er min erfaring. 

Jeg ønsker deg lykke til, jeg føler virkelig med deg. Bare husk at det finnes en løsning, og du kommer deg opp igjen! 

Takk for (et veldig godt) svar 😊 Jeg må egenlig bare skjerpe meg litt og tenke på at det går over snart. Så lenge jeg tar medisinen slik jeg skal og samtidig prøver å fokusere på andre ting enn meg selv så blir det lettere. Tror jeg i hvert fall. Kunne bare ønske at jeg hadde litt mer motivasjon. Føler meg nedbrutt og sliten, er irritabel og samtidig rastløs, og så blir alt bare en ond sirkel.

Har ikke så mye familie, og ingen av vennene mine vet at jeg er bipolar. Den eneste som vet det er mannen min, og jeg er ikke så flink til å dele de negative tingene. Har vokst opp mye alene, og er vant til å håndtere problemer på egen hånd. Kan jeg få spørre hva du mener med å støtte seg på folk? Det høres megadumt ut, men jeg forstår faktisk ikke hva det innebærer. 

Anonymkode: 7f08d...c5a

[Raven Emerald]

Har bipolar 2 lidelse, og får Lamotrigin, Abilify, og Lyrica. Det tar det meste hos meg. Nå har jeg selvsagt opp- og nedturer fortsatt, men de er knapt så tunge. Det som hjelper meg, er å tviholde på meg selv. Har jeg nedturer, tvinger jeg meg til å tenke positivt, samtidig som jeg senker aktivitetsnivået noe. Ikke helt, altså. I tillegg har jeg en god partner, og et par gode venner jeg kan snakke med om det holder hardt. De er flinke til å fokusere på de positive tingene jeg har å by på, og som jeg har i livet mitt. Sammen med medisinene holder jeg meg egentlig ganske stabil, og utsvingningene blir ikke så heftige.

Snakk med behandleren din, det kan jo hende du må opp i dose en periode, for å få deg stabil igjen.

Endret 10. august 2016 av Raven Emerald

[goodbye_kitty]

Hei, ser du har fått gode råd allerede, men deler mine likevel (basert på egen erfaring):

Dra til lege og få målt serumkonsentrasjon, diskuter om du trenger å endre medisinering.

Ha en dagsplan/rutine hver dag. Stå opp og legg deg til ca samme tid. Ett eller flere mål du vil gjennomføre, avhengig av hvor mye du orker. Feks gå en tur, lage middag osv., du skjønner. Gi deg ros over det du klarer og ikke forvent at du skal klare like mye som når du er frisk.

Èn hyggelig ting hver dag (ting du pleide å syns var hyggelige i hvert fall), som å se en film, treff en venn e.l.

Prøv å ikke isoler deg. Min behandler var veldig opptatt av at jeg skulle gå til lunsj med kollegaene et par ganger i uka i stedet for å sitte inne på kontoret da jeg sleit.

Minn deg selv på at det går over.

Disse tingene prøver jeg å gjøre når jeg er nede og jeg syns det hjelper litt selv om det er tungt og alt jeg vil er å krype inn i en mørk hule.

Vil også kommentere på det du skriver om at du ikke snakker så mye om problemene dine med andre; Jeg var sånn som deg, verken venner eller familie visste om diagnosen min, men jeg har bare fått positive tilbakemeldinger og støtte etter at jeg bestemte meg for å dele litt. Valgte med omhu hvem jeg var åpen med da.

God bedring  

Endret 10. august 2016 av goodbye_kitty

[aiba]

Jeg har bp1 med psykose, men er helt stabil med litium og abilify maintena. Trener og koser meg