Barn som tar uten lov..

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen.... Jeg gjorde dette når jeg hadde det vondt og utviklet spiseforstyrrelser. Har innsett i dag at grunnen til at jeg gjorde dette var fordi det var et rop om hjelp. Jeg hadde det ikke godt. Tror sønnen din hadde hatt godt av å få snakke med en proffesjonell.

Anonymkode: 0fd49...e55

[Gjest chisandra]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en sønnen i tenårene som tar ting, alt fra sukkerbiter og oboy, til potetgull og smågodtposen vi skulle dele hele familien. Han står opp midt på natten og stormspise eller tar med på rommet å gjemmer bort. Dette har han gjort lenge, vi har snakket mye om det, prøvd forskjellig men er det blir ikke bedre. Kan ikke kjøpe kokesjokolade til kakao dagen før de skal på tur på skolen for eksempel, for den blir borte. Samme hvis jeg skal bake til en bursdag. Jeg har prøvd mye, føler siste utvei er og ordne en boks med lås. Han sier selv at han ikke kan gjøre noe med det. Vi hadde en stund en avtale om at han skulle komme og si fra til meg hvis han følte trang til å ta noe, men det holdt bare 3-4 ganger før han droppet det. Hva kan jeg gjøre? Føler at han synes det er flaut og at han skammer seg, for han blir skikkelig sint når jeg oppdager at noe er blitt bort. Men han vil ikke snakke om det. Føler at jeg vil vise at jeg ikke stoler på han hvis jeg kjøper noe for så å låse det inne en plass. Synes det har blitt ett veldig sårt og følsomt tema. Hva skal jeg gjøre? Redd det skal utvikle seg til at han tar ting andre plasser enn hjemme.

Anonymkode: 88992...814

Tror nok jeg hadde vært mer bekymret for hva som feiler han og fått han på en skikkelig utredning, enn om ting forsvant. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har prøvd med sunnere ting, det rører han ikke. Nå er det kun meg og guttene, ville bare si det siden flere her skriver "dere". Han sliter også med å løsrive seg fra spilling. Han blir værre med spisingen hvis han ikke får spille. Han forventer da at jeg skal legge opp all aktivitet for han å gjøre siden det er jeg som hindrer han i å spille. Dette har vi snakket om hos bup og ambulant enhet. Men det blir ikke bedre.. Han blir så sint til tider at det er litt skremmende. 

Anonymkode: 88992...814

Husk at dette hører til hans diagnose og at han ikke har valgt utfordringene sine selv. Dere er foreldrene her så dere har den viktigste oppgaven så forsett å jobb på en god måte å få all hjelp dere kan. Det er tøft, men stå på 

Anonymkode: b0016...137