Sammen i litt over 4 år

[kubein]

Hei!

 

Begynner å føle meg rådvill, og søker derfor etter tips her.

Jeg har en fantastisk samboer, vi har mye til felles, og han er på veldig mange måter den mannen som jeg tidligere har vært på jakt etter. Vi er henholdsvis 27 og 33 år, ingen barn. Vi har "alt på stell" hus, økonomi, jobb, fremtidsplaner osv. Vi har hver våre hobbyer, men allikevel bra med tid til hverandre. Eneste problemet er sexen... Den er så og si helt fraværende. Like etter at vi møttes så fortalte han meg at han tidligere har hatt litt problemer når det kommer til kvinner og seksualitet. Han har slitt med å få den opp. Han har slitt med å "få-den-opp", det har ikke vært et problem for oss. Han har alltid fått det til, men kan noen ganger ha blitt slapp under akten, men dette kan skje alle, så jeg tenker ikke over det som et problem, da det skjer en gang innimellom..

Men for å komme ned til spørsmålet... vi har veeeeldig sjelden sex.. det kan gå flere måneder mellom hver gang. Nå har dette nådd ei ny maksgrense, og vi er nå oppe i 10 mnd uten sex.... Jeg har tatt det opp tidligere, da jeg har fortalt at jeg har behov for mer nærhet i et forhold, hvis ikke er jeg redd for at samboeren kommer til å ende opp som en kompis. Når vi har sex er det absolutt bra sex, og jeg vet at han også synes det, så jeg skjønner ikke greia. Han er heller ikke av den typen som er veldig kosete av seg. Han liker ikke å kysse/kline, så det blir til nød bare et par kyss om dagen, helst når vi reiser på eller kommer hjem fra jobb.. føler vi lever som et ektepar på 70......  

Er det unormalt av meg å skulle bli frustrert?

[stan]

Klart du er frustrert. Behovet for nærhet og sex er jo grunnleggende. Så når du skriver at dere har alt på stell, så tenker jeg at det er jo nettopp det dere ikke har. Dere har fasaden i orden, mens grunnmuren mangler. 

Dere må finne ut om det er noe å gjøre med situasjonen, komme hverandre i møte. 

Jeg kjenner 70 åringer som er mye mer seksuelt aktive og ikke minst fysiske og kjælne med hverandre. 

 

[Chrisander]

Om han er unormal det vet jeg ikke, men 10mnd er jo veeeeldig lenge.
Jeg er super-frustrert etter en uke, men så er jeg veldig kosete (ikke bare sex). 

Det som er sikkert er jo at du må gjøre noe!
Du nevnte at du hadde tatt det opp med han? Hvordan foregikk den samtalen og hva var responsen hans?

Slik jeg ser det nå, er du så frustrert at dette forholdet potensielt ryker på sikt. Og i så tilfelle er det bedre å prøve noe enn å la det fortsette. 
Jeg ville fortsatt å snakke med han, kommunikasjon er løsningen. Ingen grunn til at han ikke skal vite hvor vanskelig dette er for deg. 
 

Uten at jeg er faglært er dette noen andre ting jeg kan tenke på. 
Ser han mye porno og ronker han?
Hvordan er selvfølelsen hans? Kanskje han ikke er komfortabel med sex situasjonen?
Tar du initiativ? Teaser, leker prøver å skape litt spenning. 

[kubein]

12 minutter siden, stan skrev:

Klart du er frustrert. Behovet for nærhet og sex er jo grunnleggende. Så når du skriver at dere har alt på stell, så tenker jeg at det er jo nettopp det dere ikke har. Dere har fasaden i orden, mens grunnmuren mangler. 

Dere må finne ut om det er noe å gjøre med situasjonen, komme hverandre i møte. 

Jeg kjenner 70 åringer som er mye mer seksuelt aktive og ikke minst fysiske og kjælne med hverandre. 

 

Ja, jeg kjenner veldig på behovet for nærhet. Det er for meg en viktig del av et forhold. Vi er veldig like og har de samme målene eller i hverdagen og for fremtiden, så føler absolutt at vi er en god match, og har gode muligheter for å kunne være sammen i lang tid, bare vi får orden på det seksuelle. Jeg trenger ikke sex hver dag, men det er noe med å få det til å bli en naturlig del av  hverdagen. Jeg har aldri hatt det type problem i tidligere forhold.

[kubein]

34 minutter siden, Chrisander skrev:

Om han er unormal det vet jeg ikke, men 10mnd er jo veeeeldig lenge.
Jeg er super-frustrert etter en uke, men så er jeg veldig kosete (ikke bare sex). 

Det som er sikkert er jo at du må gjøre noe!
Du nevnte at du hadde tatt det opp med han? Hvordan foregikk den samtalen og hva var responsen hans?

Slik jeg ser det nå, er du så frustrert at dette forholdet potensielt ryker på sikt. Og i så tilfelle er det bedre å prøve noe enn å la det fortsette. 
Jeg ville fortsatt å snakke med han, kommunikasjon er løsningen. Ingen grunn til at han ikke skal vite hvor vanskelig dette er for deg. 
 

Uten at jeg er faglært er dette noen andre ting jeg kan tenke på. 
Ser han mye porno og ronker han?
Hvordan er selvfølelsen hans? Kanskje han ikke er komfortabel med sex situasjonen?
Tar du initiativ? Teaser, leker prøver å skape litt spenning. 

Ja, jeg synes også at 10 mnd er veeeeeldig lenge. Går snart på veggen...

Noe må gjøres, og det er helt sikkert. Vi snakket om det under rolig omstendigheter, og jeg sa at jeg ikke forventet sex hver dag, men at vi i hvert fall måtte prøve å få det til å bli en naturlig del av samlivet. Jeg sa at jeg har behov for nærhet i hverdagen, fordi jeg er redd for at vi kommer til å ende opp i kompisfella hvis vi ikke skal være fysiske. Han sa at han for så vidt var enig, og at vi skulle prøve. Det endte med at ingenting skjedde. Vi hadde sex i starten av oktober i fjor, kvelden før jeg skulle på ferietur i 14 dager sammen med min mor og tante. Før den gangen i oktober var det vel også 4-5 mnd siden forrige gang vi hadde sex. Vi har hatt dette temaet oppe i ca 2,5 år, men lite/ingenting har skjedd. Så det er nesten så jeg gir opp at det kommer til å endre seg.

Når vi bodde hver for oss vet jeg at han så litt på porno og runket. Men virker ikke som om han gjør dette nå, i hvert fall ikke når jeg er hjemme. Kan godt hende han gjør det i "skjul".... Selvfølelsen hans er ganske bra. Han har en fin kropp og er normalt utrustet, så det bør ikke ligge noe i det. Jeg tar initiativ, det har alltid vært litt slik. Tror jeg har tatt initiativ til sex 97% av den tiden vi har sammen. Jeg har forsøkt frekt undertøy, leketøy, "vente" på han når han kommer hjem fra jobb, dusje sammen eller bare ta initiativ etter at vi har lagt oss, eller før vi har stått opp i helgene. Men det er svææææært få ganger det har gitt resultater. Enten spiller han "død", sovner (eller later som, litt usikker), snur seg rundt eller bare ikke foretar seg noe. Han har aldri sagt at han ikke har lyst, er sliten osv...

Det har begynt å spille inn på min selvtillit, og jeg har igrunn utviklet liten selvfølelse når det kommer til sex. Jeg er av den trofaste typen, men kjenner at jeg nesten begynner å bli fristet til å se på andre, ikke for å møte andre menn og ha sex, men se etter annen partner. Dette er en vond følelse å sitte med, når jeg egentlig er veldig glad i den mannen jeg har, og ønsker å få til en fremtid med han.

[AnonymBruker]

Her er det noe som ikke stemmer. Når du tar det opp her er det tid for å søke hjelp hos profesjonelle. Årsak til manglende seksuelt samvær kan være så mange, og med den lille infoen du gir, umulig å gi et godt svar. Begynn med alvorsprat og ut fra den spør om råd. Dette er for vagt foreløpig og ikke modent for reflekterte råd. Høres.

Anonymkode: 37f73...e54

[Chrisander]

5 timer siden, kubein skrev:

Ja, jeg synes også at 10 mnd er veeeeeldig lenge. Går snart på veggen...

Noe må gjøres, og det er helt sikkert. Vi snakket om det under rolig omstendigheter, og jeg sa at jeg ikke forventet sex hver dag, men at vi i hvert fall måtte prøve å få det til å bli en naturlig del av samlivet. Jeg sa at jeg har behov for nærhet i hverdagen, fordi jeg er redd for at vi kommer til å ende opp i kompisfella hvis vi ikke skal være fysiske. Han sa at han for så vidt var enig, og at vi skulle prøve. Det endte med at ingenting skjedde. Vi hadde sex i starten av oktober i fjor, kvelden før jeg skulle på ferietur i 14 dager sammen med min mor og tante. Før den gangen i oktober var det vel også 4-5 mnd siden forrige gang vi hadde sex. Vi har hatt dette temaet oppe i ca 2,5 år, men lite/ingenting har skjedd. Så det er nesten så jeg gir opp at det kommer til å endre seg.

Når vi bodde hver for oss vet jeg at han så litt på porno og runket. Men virker ikke som om han gjør dette nå, i hvert fall ikke når jeg er hjemme. Kan godt hende han gjør det i "skjul".... Selvfølelsen hans er ganske bra. Han har en fin kropp og er normalt utrustet, så det bør ikke ligge noe i det. Jeg tar initiativ, det har alltid vært litt slik. Tror jeg har tatt initiativ til sex 97% av den tiden vi har sammen. Jeg har forsøkt frekt undertøy, leketøy, "vente" på han når han kommer hjem fra jobb, dusje sammen eller bare ta initiativ etter at vi har lagt oss, eller før vi har stått opp i helgene. Men det er svææææært få ganger det har gitt resultater. Enten spiller han "død", sovner (eller later som, litt usikker), snur seg rundt eller bare ikke foretar seg noe. Han har aldri sagt at han ikke har lyst, er sliten osv...

Det har begynt å spille inn på min selvtillit, og jeg har igrunn utviklet liten selvfølelse når det kommer til sex. Jeg er av den trofaste typen, men kjenner at jeg nesten begynner å bli fristet til å se på andre, ikke for å møte andre menn og ha sex, men se etter annen partner. Dette er en vond følelse å sitte med, når jeg egentlig er veldig glad i den mannen jeg har, og ønsker å få til en fremtid med han.

Skjønner deg godt. Det er litt trist lesing da. 

Tror du må si det du skrev her til han. 
Uavhengig om dere har et bra forhold ellers, så betyr dette tydeligvis så mye for deg at det ikke er holdbart i lengden. 
 

Kanskje han ikke endrer seg fordi han ikke forstår alvoret?
Kanskje det hjelper om dere snakker med noen proffe?
Kanskje han ikke kan gi deg hva du trenger av fysisk nærhet? 

Uansett er det en diskusjon dere må ta. Og kanskje noen valg du må gjøre. Bare gjør det før det tar for lang tid. Muligens bare et spørsmål om tid før dalende selvtillit og usikkerhet går over i andre områder av livet dit. 

 

Jeg tror dessverre du vet hva som kommer til å skje om du ikke situasjonen endrer seg. 
På tide å gjøre mer drastiske tiltak eller kommunisere mer direkte. Skulle ønske jeg hadde bedre tips enn det 

Lykke til!
 

[stan]

5 timer siden, kubein skrev:

Ja, jeg kjenner veldig på behovet for nærhet. Det er for meg en viktig del av et forhold. Vi er veldig like og har de samme målene eller i hverdagen og for fremtiden, så føler absolutt at vi er en god match, og har gode muligheter for å kunne være sammen i lang tid, bare vi får orden på det seksuelle. Jeg trenger ikke sex hver dag, men det er noe med å få det til å bli en naturlig del av  hverdagen. Jeg har aldri hatt det type problem i tidligere forhold.

Det virker jo som han har et eller annet problem. Å ikke ønske sex på så mange måneder er langt utenfor normalen. Særlig når partner ønsker det. 

Men det er vanskelig å endre mennesker som selv ikke ønsker å endre seg. 

Uten å ha noe som helst profesjonell kunnskap om dette, tror jeg dere trenger hjelp. Kanskje spesielt han.

Hva vil han med deg? Hvorfor skal dere bo under samme tak? Hva med framtiden? Hva med barn? 

Slik du beskriver det er dere ikke kjærester, men "kollegaer".