AnonymBruker Skrevet 1. august 2016 #1 Skrevet 1. august 2016 Jeg har hatt angst de tre siste nettene, i går kveld toppet det seg og føltes som det aldri skulle ta slutt, noe det også tok mange timer før det gjorde. Har hatt moderat sosial angst i en del år men omtrent aldri så ille at det ikke kan kontrolleres. I går natt mistet jeg fotfestet for første gang når jeg satt alene og gikk inn i full panikkmodus. Det er noe av det verste jeg har opplevd. Føltes som om verden bare raste sammen. Kjenner jeg gruer meg veldig til i natt og kjenner etter om angstfølelsen er på vei tilbake. Jeg får så vond følelse i ansiktet og i skuldrene spesielt. Noen som har noen råd eller beroligende ord? Har lest den andre tråden og tenkte å lage meg en varm kopp te straks og tenne noen stearinlys. Anonymkode: 7220b...8ae
AnonymBruker Skrevet 1. august 2016 #2 Skrevet 1. august 2016 Får du hjelp av psykolog? Du kommer til å bli bedre Anonymkode: 45aaf...1f7
AnonymBruker Skrevet 1. august 2016 #3 Skrevet 1. august 2016 Desverre, det er ikke så mye hjelp å hente her nå. Jeg hadde noen strategier før som hjalp meg men de hjelper ikke nå lengre. Det er som om angsten tar innersvingen på alle selvhjelpmetoder som finnes. Det eneste jeg ikke har forsøkt er å ringe hjelpetelefoner, mulig det kunne hjulpet. Anonymkode: 492b6...0cb
AnonymBruker Skrevet 1. august 2016 #4 Skrevet 1. august 2016 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Får du hjelp av psykolog? Du kommer til å bli bedre Anonymkode: 45aaf...1f7nn Ja jeg går til en fast men ikke så ofte. Ja tror nok det, er nok bare en fase mest sannsynlig. Takk for klemmen. Anonymkode: 7220b...8ae
AnonymBruker Skrevet 1. august 2016 #5 Skrevet 1. august 2016 Jeg går ett sted der det er folk uten at jeg trenger å prate med dem. Offentlig sted. Der ingen kjenner meg, men der jeg har trygghet i at det er folk i nærheten som ville hjulpet meg om jeg ble dårlig. Jeg roer meg av turen eller at jeg vet at der er andre folk i verden. Jeg vet ikke selv. Jeg bare gjør det. Anonymkode: 8195e...752 1
AnonymBruker Skrevet 1. august 2016 #6 Skrevet 1. august 2016 Det som har hjulpet for meg når det stormer er å ligge på ryggen å puste med magen og fokusere på pusten. Det kan hende man må ligge noen minutter å puste før man klarer å puste med magen. I starten kan det være at man puster mer med brystkassen og/eller at man puster lite luft. Det har som regel hjulpet. Anonymkode: 27d7b...6cc
AnonymBruker Skrevet 1. august 2016 #7 Skrevet 1. august 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg går ett sted der det er folk uten at jeg trenger å prate med dem. Offentlig sted. Der ingen kjenner meg, men der jeg har trygghet i at det er folk i nærheten som ville hjulpet meg om jeg ble dårlig. Jeg roer meg av turen eller at jeg vet at der er andre folk i verden. Jeg vet ikke selv. Jeg bare gjør det. Anonymkode: 8195e...752 det var et fint råd, takk Anonymkode: 7220b...8ae
AnonymBruker Skrevet 1. august 2016 #8 Skrevet 1. august 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Det som har hjulpet for meg når det stormer er å ligge på ryggen å puste med magen og fokusere på pusten. Det kan hende man må ligge noen minutter å puste før man klarer å puste med magen. I starten kan det være at man puster mer med brystkassen og/eller at man puster lite luft. Det har som regel hjulpet. Anonymkode: 27d7b...6cc Takk for tips, har merket at å være bevisst på pusten er veldig viktig men ikke så lett å huske på det akkurat i øyeblikket. Skal prøve å gjøre dette Anonymkode: 7220b...8ae
Rumle Skrevet 1. august 2016 #9 Skrevet 1. august 2016 (endret) Angående pusten kan du prøve å "puste i firkant", altså du trekker pusten inn rolig (så rolig som du klarer) og se for deg at du følger linjene i en firkant. Eller tell til fire om du ikke klarer å fokusere på det. Her kan du ellers lese litt om panikkanfall og hva du kan gjøre: http://www.sinnetshelse.no/artikler/panikklidelse.htm Håper du får en god natt Endret 1. august 2016 av Rumle
AnonymBruker Skrevet 2. august 2016 #10 Skrevet 2. august 2016 Det som hjelper er å begynne å forstå, tror jeg. Når du våkner ser du mer klart og klarer å distansere deg selv fra din indre frykt for livet. Tar sjansen på å legge ved noen linker som kanskje kan hjelpe deg videre på veien jeg. Eckhart Tolle er en mann som kan hjelpe deg med godt sted å starte (og fortsette) Her finner du en beskrivelse av hva som betyr noe for oss mennesker. Her finner du en beskrivelse av hva frykt er og hvilke handlinger vi foretar oss på grunn av frykt. Anonymkode: e8d68...dc6
AnonymBruker Skrevet 2. august 2016 #11 Skrevet 2. august 2016 Meg over her -som AB så gikk det litt fort. Ønsket også å legge ved noen linker på norsk https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst (og https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst) http://www.kognitiv.no Også Eli da Til deg og alle andre som sliter. Det er på et vis "godt å vite at man ikke er alene", men samtidig så ønsker jeg noe langt bedre for oss alle. Hilsen en som er på bedringens vei Anonymkode: e8d68...dc6
lillesky Skrevet 2. august 2016 #12 Skrevet 2. august 2016 Tråden er ryddet for personangrep. /lillesky (mod)
AnonymBruker Skrevet 2. august 2016 #13 Skrevet 2. august 2016 13 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har hatt angst de tre siste nettene, i går kveld toppet det seg og føltes som det aldri skulle ta slutt, noe det også tok mange timer før det gjorde. Har hatt moderat sosial angst i en del år men omtrent aldri så ille at det ikke kan kontrolleres. I går natt mistet jeg fotfestet for første gang når jeg satt alene og gikk inn i full panikkmodus. Det er noe av det verste jeg har opplevd. Føltes som om verden bare raste sammen. Kjenner jeg gruer meg veldig til i natt og kjenner etter om angstfølelsen er på vei tilbake. Jeg får så vond følelse i ansiktet og i skuldrene spesielt. Noen som har noen råd eller beroligende ord? Har lest den andre tråden og tenkte å lage meg en varm kopp te straks og tenne noen stearinlys. Anonymkode: 7220b...8ae Jeg vet ikke hvordan du har det, men jeg vet hvordan jeg hadde det og jeg vet at det er helt grusomt! Ja, du beskriver det godt når du skriver at det føles som om verden raser sammen. Fotfestet forsvinner, du sitter ved kanten av et stup og føler du vipper fremover; livet slik du har oppfattet livet blir snudd på hodet og du forstår og lærer at livet er farlig. Du kan dø, og du kan få panikk. Jeg for min del har slitt med dødsangst, der jeg har vært overbevist om at min siste time har kommet. Det som har fungert for meg har vært én eller flere av disse punktene (alene eller på én gang): - Sove - Ligge rolig og fokusere sterkt på et bilde/en hendelse.Mitt levende bilde var en togstasjon med et barn og et spøkelse, som lekte sammen i slow motion (absurd, jeg vet), du må finne ditt eget bilde, gjerne noe med rolige følelser, litt drømmeaktig. Er det et sted du liker? Hytta? En strand du liker godt? Et godt minne du husker? Fokuser på det og kjenn på følelsene. Se det for deg og lev deg inn i det så godt du klarer, det blir lettere for hver gang. - S.O.B.R.I.L... jeg føler ikke det er etisk forsvarlig å anbefale det, men det hjelper meg. Bare det å vite at man har det liggende hjelper. Til å begynne med måtte jeg ta 1-2 allergitabletter (går på det til vanlig altså) for det gjorde at jeg ble rolig og slappet av (alle rundt meg sovner av de samme tabl., jeg gjorde det før, men er så på tuppa at jeg bare blir avslappet av dem). Du kan faktisk høre med legen om du kan få noe å ha i nødstilfelle, selvom jeg i utgangspunktet er imot piller og for at man takler ting på egenhånd så må man i ekstreme tilfeller ha en hjelpende hånd (pille). - Å ha noen som bryr seg, som føles trygge. Jeg har grått foran flere, både min kjæreste og foreldrene mine og hyperventilert og trodd jeg skulle dø. For min del var det i begynnelsen realistisk, siden jeg fikk akutt sykdom og mistet følelsen i hele kroppen (jeg kunne dødd, hvis jeg hadde vært uheldig, men jeg tenkte raskt og det gikk bra). Men så ble amylgada overaktiv, og det trigget dødsangst som kunne komme av den minste lille ting. De første ukene var det å gå til postkassa et mareritt, og jeg holdt på å få dødsangst hele dagen. Men det har hjulpet med støtte fra de rundt! Har du det? Venner eller foreldre? Håper du får det under kontroll. Anonymkode: 9ae4a...4f7
AnonymBruker Skrevet 2. august 2016 #14 Skrevet 2. august 2016 15 timer siden, Rumle skrev: Angående pusten kan du prøve å "puste i firkant", altså du trekker pusten inn rolig (så rolig som du klarer) og se for deg at du følger linjene i en firkant. Eller tell til fire om du ikke klarer å fokusere på det. Her kan du ellers lese litt om panikkanfall og hva du kan gjøre: http://www.sinnetshelse.no/artikler/panikklidelse.htm Håper du får en god natt Tusen takk for firkanttipset Rumle det skal jeg prøve å huske på hvis det skjer igjen. Det gikk heldigvis mye bedre i går og jeg fikk bare litt stikkinger i ansiktet men da fokuserte jeg på noe annet og det gikk heldigvis bra. Samme i dag til morgenen, er noen ganger plaget med angst i det jeg våkner men prøver å fokusere på hyggelige ting så går det bedre. Takk for klem Anonymkode: 7220b...8ae 1
Rumle Skrevet 2. august 2016 #15 Skrevet 2. august 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Tusen takk for firkanttipset Rumle det skal jeg prøve å huske på hvis det skjer igjen. Det gikk heldigvis mye bedre i går og jeg fikk bare litt stikkinger i ansiktet men da fokuserte jeg på noe annet og det gikk heldigvis bra. Samme i dag til morgenen, er noen ganger plaget med angst i det jeg våkner men prøver å fokusere på hyggelige ting så går det bedre. Takk for klem Anonymkode: 7220b...8ae Godt å høre at du har det bedre
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå