Lei mas om barn, ønsker tips om godt motsvar eller avvæpningsteknikk

[AnonymBruker]

Hvis noen spør meg om jeg ikke har tenkt å ta meg en tur til storkeklinikken i Danmark, så svarer jeg bare at jeg har ikke tenkt å bli utslitt alenemor med dårlig råd. 

Anonymkode: 2fbdc...f68

[AnonymBruker]

Den 1.8.2016 at 12.47, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger hjelp av dere kloke hoder der ute, til å finne et godt motsvar eller avvæpningsteknikk på en litt kjedelig situasjon:

Min mann og jeg er rundt 30 år, har vært sammen i ti år og eier bolig i en norsk storby. Vi ønsker ikke barn. Dette har vi begge vært klar over hele livet, og vi begge har vært klare på det gjennom hele forholdet vårt. Vi er nå i perfekt "babyalder" med hus, hund og stasjonsvogn og et trygt og (relativt) langt samliv, men vi kjenner absolutt ikke noe ønske om barn. 

Og jeg begynner helt ærlig å bli litt lei av maset fra folk om når vi skal få barn. Jeg vet jo at folk flest ikke mener noe vondt med det, men jeg syntes det er et veldig privat spørsmål. Svarer vi "aldri" eller "vi har ikke noe ønske om barn" så får vi bare titusen oppfølgingsspørsmål av typen "hvorfor det", "hva skjedde i barndommen som gjør at du ikke ønsker å få barn selv" (helt seriøst det har folk spurt meg om), "du vil når du finner drømmemannen/kvinnen" (vi er gift på åttende året...) etc. Uansett hva vi svarer, så fører svarene bare til flere oppfølgingspørsmål som stadig blir mer private. I beste fall får vi "jaja, dere ombestemmer dere nok" eller "livet er ikke verdt å leve uten barn", som jeg oppfatter som nedlatende (som om vi ikke har tenkt nøye gjennom valget vårt?).

Jeg fant nylig ut at jeg har en (veldig lite dramatisk) sykdom som gjør at jeg (blant annet)  ikke kan bli gravid på naturlig vis. Så døra er stengt. Vi kommer aldri til å bli gravid ved et uhell. Om vi skal få barn må vi enten adoptere eller gjennomgå IVF-behandling, og jeg tror rett og slett ikke det kommer til å skje. Akkurat denne delen av sykdommen spiller ikke så stor rolle for meg, da jeg uansett ikke planla å få barn.

Men etter at jeg fikk beskjed om sykdommen så har jeg følt at disse spørsmålene om når vi skal få barn er ekstra plagsomme og private. Jeg prøvde noen ganger å være ærlig og si at vi verken vil eller kan få barn i håp om å stoppe alle oppfølgingsspørsmål. Men det hele førte til en veldig stakkarsliggjøring av meg ("hun sier hun ikke vil ha barn, men sannheten er at hun kan ikke bli gravid, stakkars") og det ble et veldig nummer ut av min helsesituasjon og folk snakker masse om meg (også når jeg ikke var til stede), så det kommer jeg aldri til å gjøre igjen. 

Er det noen der ute som har et godt forslag til et godt comeback som stopper all videre diskusjon rundt vår familieplanlegging, samt eventuelle oppfølgingsspørsmål? Jeg føler jeg har prøvd det meste. Det er viktig for meg at svaret mitt ikke blir frekt eller ubehagelig. Jeg vil bare ha et godt comeback, uten å bli oppfattet som frekk, sint eller kort og ødelegge stemningen. 

Noen tips?

 

Må legge til at dette ikke er noe STORT problem i mitt liv, men jeg kjenner litt på det i en del sosiale lag. Og SÆRLIG etter jeg fikk beskjed om at jeg faktisk ikke kan få barn, er jeg veldig, veldig lei spørsmål og graving. 

Anonymkode: 6a601...b42

Folk har da ingenting å gjøre med om folk vil ha barn eller ei. Jeg har en svigerinne som har vært gift noen år nå, og både vi og hennes foreldre har lurt lenge på og håpt at hun snart skulle ha barn, men vi har ikke turt å spørre de om de tenker å få barn snart... for vi har snakket oss i mellom, at det er jo deres sak, de liker å reise, og for alt vi vet kan det jo være at de har problemer med å få barn... Derfor har ingen av oss spurt. 

Selv har jeg to barn,  og følte meg "mett" etter nr 2. 
Men du må jo ikke tro du får fred for spørsmål da heller. Får du en, så spør folk om når nestemann kommer, 

får du 2, - ja da må de jo spørre om når 3. mann kommer. For man er jo ikke fornøyd med bare 2?

Får du 3... ja - da slutter de å spørre, eller spøker om 4. mann.

Får du nr 4... ja da får du spørsmål om at det ikke er på tide å gi seg snart.. 

Jeg har fått nr 2. Men møtte en venninne som spurte om 3. mann...

og jeg fortalte grunnen: Egentlig hadde jeg etter nr 2 bestemt at dette var nok. Jeg hadde 2 dramatiske fødsler som endte i keisersnitt, 

senere fikk jeg en alvorlig sykdom - pluss jeg har måttet operere vekk ene eggstokken, så jeg har uansett lite sjans å bli gravid,

jeg har til og med mistet mensen, så jeg kan nok ikke bli gravid uansett....

Skal man måtte legge ut om alt dette til gud og enhver mann som spør da?

nei, svar kort og konsist.

Skal du ikke ha barn snart?

Da kan du svare:

Nei, vi har det egentlig fint sånn som vi har det nå. 

Åh, du vil nok savne en liten ....

 

Nei, vet du. Jeg er glad i barn og sånn, men familielivet, det er liksom ikke noe for oss. Det er bare sånn vi er.
 

Anonymkode: 367e1...e46

[Anglofil]

Tråden er ryddet for språkdebatt og avsporing.

Yvonne (mod)

[AnonymBruker]

Tusen takk alle som har svart med gode råd og/eller støtteerklæringer! 💜 Nå er det snart en sosial samling og jeg skal prøve ut noen av teknikkene dere tipset meg om, hvis det skulle trengs. 

 

TS

Anonymkode: 6a601...b42

[AnonymBruker]

Hvordan har det gått, TS? Har du fått testet noen av rådene ennå?

Anonymkode: 6cd5e...29b

[Snikk]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, så beklager hvis det er foreslått allerede. 

Men hva med å spørre tilbake "Hvorfor valgte dere å få barn da?" eller "Hvorfor ønsker dere barn da? Sikker på dere ikke kommer til å angre?", med andre ord vri det litt over på dem igjen. Tror en del vil bli litt mer bevisst på hvordan slike spørsmål oppfattes kanskje? Det er jo liksom "ikke lov" å spørre folk hvorfor de VIL ha barn, men det burde gå begge veier synes jeg

 

Endret 11. august 2016 av Snikk

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Snikk skrev:

Nå har jeg ikke lest hele tråden, så beklager hvis det er foreslått allerede. 

Men hva med å spørre tilbake "Hvorfor valgte dere å få barn da?" eller "Hvorfor ønsker dere barn da? Sikker på dere ikke kommer til å angre?", med andre ord vri det litt over på dem igjen. Tror en del vil bli litt mer bevisst på hvordan slike spørsmål oppfattes kanskje? Det er jo liksom "ikke lov" å spørre folk hvorfor de VIL ha barn, men det burde gå begge veier synes jeg

 

Klarer ikke helt å se at det er å avvæpne. Da får man jo bare sjansen til å legge ut om hvor fantastisk det er med barn og at de aldri i verden kunne se for seg et liv uten.

Anonymkode: b7712...f4c

[Snikk]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klarer ikke helt å se at det er å avvæpne. Da får man jo bare sjansen til å legge ut om hvor fantastisk det er med barn og at de aldri i verden kunne se for seg et liv uten.

Anonymkode: b7712...f4c

Da går det jo an å følge opp med noe ala "akkurat like sterkt føler jeg det, bare helt motsatt" eller noe sånt, i et forsøk på å sette ting litt i perspektiv for dem som mener at barn er veien, sannheten og livet

Jeg tror nå også en del ville blitt litt perplekse av å måtte forsvare hvorfor de velger å få barn, siden jeg tror ganske få regner med å få det spørsmålet. Det er jo liksom så naturlig å ville ha barn. Kanskje det får dem til å innse hvor personlig (og for noen veldig uhøflig) det er å stille slike spørsmål?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Snikk skrev:

Da går det jo an å følge opp med noe ala "akkurat like sterkt føler jeg det, bare helt motsatt" eller noe sånt, i et forsøk på å sette ting litt i perspektiv for dem som mener at barn er veien, sannheten og livet

Jeg tror nå også en del ville blitt litt perplekse av å måtte forsvare hvorfor de velger å få barn, siden jeg tror ganske få regner med å få det spørsmålet. Det er jo liksom så naturlig å ville ha barn. Kanskje det får dem til å innse hvor personlig (og for noen veldig uhøflig) det er å stille slike spørsmål?

Mulig. Jeg bare ser for meg de som da bare følger opp med det samme svada som TS da har hørt altfor mange ganger: "Jamen, du aaaaner ikke hvordan livet forandrer seg når du bare får barn. Du endrer nok mening hvis du bare velger å få barn allikevel" 

De som har barn fra før klarer ikke se at det går an for noen å leve et liv uten å ønske seg barn. Og så ønsker de det for alle andre også. 

Anonymkode: b7712...f4c

[Snikk]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mulig. Jeg bare ser for meg de som da bare følger opp med det samme svada som TS da har hørt altfor mange ganger: "Jamen, du aaaaner ikke hvordan livet forandrer seg når du bare får barn. Du endrer nok mening hvis du bare velger å få barn allikevel" 

De som har barn fra før klarer ikke se at det går an for noen å leve et liv uten å ønske seg barn. Og så ønsker de det for alle andre også. 

Anonymkode: b7712...f4c

Jeg prøver jo bare å komme med forslag.. Virker på deg som om du uansett mener at ingenting funker, også før det er prøvd ut. Men jeg lar nå likevel forslaget mitt stå, så får TS velge selv om hun vil vurdere det som et godt forslag eller ikke. Folk er nå forskjellige selv om de ønsker barn eller har barn, det kan jo hende det kan funke på *noen*, om ikke alle 

[AnonymBruker]

Den 01/08/2016 at 20.40, AnonymBruker skrev:

Jeg beklager, men det er umulig å forstå. Det er komplett umulig å forstå for oss som har fått barn. Du aner ikke hva du går glipp av - punktum. Å bli forelder er... nesten som å bli en annen menneskerase. Man tenker og føler annerledes, oppfører seg annerledes, får et helt annet perspektiv på det meste... Det går ikke an å forklare. Det må oppleves for å forstå. 
Men så er det å velge barnløshet et liv vi som foreldre aldri vil forstå, uansett hvor godt dere måtte si det er.

Det betyr derimot ikke at vi har rett til å stille dumme og private spørsmål, og uansett om noen velger å få barn eller ikke, så er det deres valg og det bør respekteres. Jeg skjønner veldig godt at spørsmålene er slitsomme, men alle vil så gjerne fortelle deg at du går glipp av det som har vært det største i deres liv, det største som også har forandret alt i livet deres, også dem selv. 

Kos deg med mannen din, du. 

Anonymkode: f9770...897

 

Den 01/08/2016 at 20.32, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke vil ha barn. Hvis man som kvinne ikke opplever det eneste unike ved sitt kjønn, nemlig det å føde og det å få barn, så har man jo egentlig ikke gjort nytte for seg.

Hvorfor skal du frarøve deg selv muligheten til å oppleve noe ekslusivt for ditt kjønn? Det å kjenne på det å virkelig være en kvinne? En mor? 

Forøvrig kan du jo bare si at du er steril, så holder de kjeft.

Anonymkode: b6f65...e47

Så det eneste verdien dere har i dere selv er å bli mor..noe så trist. Livet dereshøres veldig lite givende ut om det erdet eneste som er verdt å oppleve i livet.

Jaja,jeg syns nå mest synd på dere jeg...

Anonymkode: 9a4eb...2d3